Det er fastsatt ved lov at høyere utdanning i Norge skal være forskningsbasert. I korte profesjonsutdanninger er det imidlertid ifølge kronikkforfatterne særlig uklart hva dette bør bety i praksis. De stiller spørsmål ved om det er realistisk og fornuftig at så stor vekt legges på forskningsinnholdet i disse utdanningene som det gjøres i lovteksten og i den offentlige debatten.
SVEIN KYVIK, FORSKER, NIFU
svein.kyvik@nifu.no
ANDRE VÅGAN, SENIORFORSKER, NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR LÆRING OG MESTRING INNEN HELSE (NK LMH)
avaaga@ous-hf.no
Begrepet forskningsbasert utdanning er uklart og kan bety alt fra at kunnskapen som formidles, bygger på forskning og utviklingsarbeid (FoU) til at studentene deltar i lærernes forskningsvirksomhet. Det er lite belegg for at lærernes forskningsaktivitet i seg selv fører til bedre undervisning, men mye som taler for at det er viktig å skape et positivt samspill mellom forskning og undervisning. Også for profesjonsutdanningene har kravene til FoU-arbeid økt, samtidig som den offentlige diskusjonen om hva forskningsbasert utdanning er og kan være i disse utdanningene er sprikende og uavklart. Vi vet lite om hvordan kravene blir forstått og praktisert blant personalet i disse utdanningene. Enda mindre vet vi om studentenes læringsutbytte og hvilken nytte ulike former for forskningsbasert undervisning har for profesjonsutøvelsen.
Økt krav til forskningsinnhold
Formelt sett er kravet om at profesjonsutdanningene skal baseres på forskningsbasert kunnskap lovfestet. Hva dette innebærer er nærmere spesifisert i blant annet stortingsmeldinger og rammeplaner for de enkelte utdanningene. Her går det frem at kandidatene på bachelornivå skal, som del av sitt totale læringsutbytte, kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet. Studentene skal lære om vitenskapsteori og forskningsmetode og om hvordan forskning fører til kunnskapsutvikling. De bør også involveres i lærerpersonalets FoU-arbeid, og de bør selv gjennomføre et mindre forsknings- eller utviklingsarbeid som del av bacheloroppgaven.
Den politiske begrunnelsen for kravet om forskningsbasert utdanning er først og fremst at det skal styrke kvaliteten på profesjonsutøvelsen og bidra til å videreutvikle kompetansesamfunnet. Denne politikken springer ikke bare ut av nasjonale ønsker og behov, men er i stor grad også påvirket av internasjonale trender og policydokumenter utarbeidet i OECD og EU.
Debatten om forskningsbasert utdanning i profesjonsutdanningene har også sterke innslag av normative synspunkter fra ulike interessegrupper (utdanningsinstitusjoner, universitets- og høyskoleorganer, profesjonsforeninger og fagforeninger). Felles for disse er at de argumenterer for å styrke forbindelsen mellom forskning og utdanning, men som oftest uten å referere til vitenskapelig fundert kunnskap om hvordan sterkere kobling mellom forskning og utdanning kan gi bedre profesjonsutøvere.
Problematiske forutsetninger
En gjennomgang av internasjonal faglitteratur og norsk offentlig politikk gir imidlertid grunnlag for å reise en rekke spørsmål knyttet til forskningsbasert utdanning på lavere grads nivå i profesjonsutdanningene. Her forutsettes det ofte at lærerne faktisk driver med forskning som er relevant for studentenes fremtidige yrkesutøvelse, at lærerne kan involvere studentene i sine FoU-prosjekter, at studentene generelt sett er motiverte for og interesserte i å lære om forskning, og at profesjonsutøverne er interesserte i å følge med i og ta i bruk nye forskningsresultater som grunnlag for sitt arbeid. Dette er dels problematiske forutsetninger, dels ambisiøse mål som det er vanskelig å innfri. Både lærere, studenter og profesjonsutøvere er sammensatte grupper, hvor enkeltindividene har ulike interesser og forutsetninger for å engasjere seg i og ta i bruk forskning. Profesjonsutdanningene har svake forskningstradisjoner, undervisningspersonalet har gjennomgående lav forskningskompetanse, og det er vanskelig å finne fagfolk som både har yrkesbakgrunn og profesjonsrelevant FoU-kompetanse. Dessuten har en del studenter problemer med å se relevansen av forskningsbasert undervisning for sin fremtidige yrkesutøvelse. En survey vi gjennomførte blant profesjonsutøvere tre år etter endt utdanning ga som resultat at det store flertallet ville ha prioritert mer praktisk opplæring fremfor et større forskningsinnslagi undervisningen (se figuren). Fra arbeidsgiverhold blir det dessuten ofte hevdet at profesjonsutdanningene legger for stor vekt på teori og for lite vekt på tilegnelse av praktisk kunnskap.
Motsetning til yrkesrelevans?
Det er derfor grunn til å spørre om målet om forskningsbasert utdanning i dag har fått for stor plass i den samlede målstrukturen for disse bachelorutdanningene. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler skal høyere utdanning være «basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Forskning er med andre ord ett av tre likestilte elementer som skal legges til grunn for undervisnings- og læringsaktivitetene med sikte på å utvikle studentene til kyndige profesjonsutøvere. Flere har imidlertid reist kritikk av innholdet i den samlede lovteksten og av praktiseringen av den siterte lovbestemmelsen. Det blir pekt på at arbeidsmarkedsrelevans og yrkesorientering ikke er fremtredende i lovteksten i samme grad. I diskusjonen om innholdet i profesjonsutdanningene har behovet for å styrke forskningsinnslaget fått klart størst oppmerksomhet, og det er neppe tvil om at det noen ganger har skjedd på måter som gjør at studentene ikke opplever den forskningsbaserte og teoretiske undervisningen som relevant nok for det yrket de skal ut i.
«Studentaktiv forskning» – verken realistisk eller fornuftig
I den siste forskningsmeldingen blir målet om forskningsbaserte profesjonsutdanninger ytterligere forsterket gjennom vektleggingen av studentaktiv forskning og presiseringen av at «det er ønskelig at studentene involveres i forsknings- og utviklingsarbeid allerede på bachelornivå».
Det er imidlertid grunn til å reise tvil ikke bare om hvorvidt dette målet er realistisk, men også om det er fornuftig. For det første har deler av lærerpersonalet svak forskningskompetanse, mens mange med høy kompetanse i liten grad driver med forskning som har direkte relevans for det yrket studentene skal utdannes til. Rent praktisk kan det derfor være vanskelig å få dette til på en hensiktsmessig måte. For det andre er involvering av studenter i FoU-arbeid tidkrevende for lærerpersonalet. For det tredje vil dette neppe bidra til å styrke kvaliteten på forskningen i profesjonsfagene (som er et annet, sidestilt mål). For det fjerde kan det stilles spørsmål ved om alle studentene har faglige forutsetninger for å kunne delta i og, ikke minst, selv kunne gjennomføre forskning. For det femte er det tvilsomt om alle studenter er interessert i å delta i slike aktiviteter siden motivene for å ta en profesjonsutdanning for de fleste vil være knyttet til de praktiske sidene ved yrkesutøvelsen. For det sjette kan det, slik figuren indikerer, stilles spørsmålstegn ved om dette er en riktig prioritering av undervisnings- og læringsmål sett i forhold til studentenes fremtidige yrkesutøvelse. Er det forskningskomponenten som bør styrkes for å heve studentenes sluttkompetanse før de går ut i arbeidslivet?
At utdanningen skal være basert på forskning, kan ikke være et mål i seg selv, men et middel til å styrke kandidatenes yrkeskompetanse. Den internasjonale forskningslitteraturen viser at profesjonsutdanning som er «forskningsbasert» i betydningen «inquiry-based», «problembased» eller «project-based» og rettet mot praksisnære problemstillinger, virker positivt inn på utviklingen av så vel yrkesrelevante ferdigheter og holdninger som kritiske og analytiske kunnskaper. Men da er det ikke snakk om FoU-arbeid i tradisjonell forstand, men at de gjennom studentøvelser kan tilegne seg ferdigheter som er relevante for fremtidig profesjonsutøvelse. Den mest sentrale forutsetningen for å realisere FoU-basert utdanning på denne måten er ikke lærernes eget FoU-arbeid, men at lærere har oppdatert kunnskap om relevant FoU innenfor ulike fag, generelle kunnskaper og erfaringer fra FoU og kan anvende slik kompetanse i tilrettelegging av studentaktive arbeidsformer. En slik vektlegging kan bidra til at studenter er oppdatert på viktig kunnskap og utvikler ferdigheter på et realistisk nivå og på et nivå som har relevans for yrkesutøvelsen. Vårt datamateriale tyder på at dette er undervisnings- og læringsformer som på en mer dekkende måte beskriver studentenes faktiske erfaring med «FoU» i utdanningen.
Kronikken bygger på forfatternes nylig publiserte bok: Forskningsbasert utdanning? Forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse i de korte profesjonsutdanningene. Abstrakt Forlag, 2014.