I stortingsmeldingen om forskningssystemet forventer KS at kommunesektoren, som forvaltningsnivået nærmest innbyggerne, får en sentral plass. Jeg ser mer optimistisk på utsiktene til dette nå enn bare for et halvt år siden.
Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS (Kommunesektorens organisasjon)
I statsbudsjettet for 2024 ga regjeringen og senere Stortinget startsignal og oppstartmidler til KS til etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan, KSF. I tillegg satte de av midler til en egen forsknings- og innovasjonssatsing for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester som skal forvaltes av Forskningsrådet.
Akkurat nå samarbeider Forskningsrådet og KS om å lyse ut midlene slik at de skal treffe kommunenes behov og likestille forskningsmiljøer og kommuner i arbeidet.
Satsingen på KSF og forskningsinnsatsen for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester er en god start. Et forskningssystem der kommunal sektor inngår, vil være en god fortsettelse.
Kommunene møter samfunnsutfordringene
Det er i kommunal sektor de fleste offentlige tjenestene leveres og rammene for lokal og regional samfunnsutvikling legges. Kommuner og fylkeskommuner møter derfor samfunnsutfordringene direkte i sitt daglige virke på vegne av innbyggere og lokalsamfunn, og må være med når behovene for kunnskap og ny forskning defineres. Dette gjelder eksempelvis for ungt utenforskap, klima- natur- og miljøutfordringene, demografiutfordringene og mangelen på kritisk helsepersonell.
For å sikre at forskningsinnsatsen treffer kommunenes og fylkeskommunenes behov, bør deres representasjon styrkes. Kommunal sektor ønsker derfor å ha en plass som en deltakende aktør på alle nivåene i forskningssystemet.
Kommunene er velferdsstatens viktigste tjenesteyter. De har ansvaret for et helhetlig tjenestetilbud på tvers av sektorer, og står hver dag med ansvar for beslutninger og leveranser som krever både evne til å se sammenhenger og kunnskapsbasert praksis. Det er behov for mer forskning og innovasjon sammen med og for kommunene og fylkeskommunene.
I framtiden må vi gjøre mer for mindre, samtidig som vi må omstille oss i møtet med samfunnsutfordringene. Dette krever radikalt nye måter å løse oppgavene på! Vi kan ikke bruke gårsdagens måte å jobbe på. Forsknings- og innovasjonspolitikken og virkemidlene er i dag hovedsakelig rettet mot næringsliv og UH-sektor. I tillegg gjøres det en stor forskningsinnsats i sykehusene. Politikken er i begrenset grad rettet mot kommunesektoren, som skal håndtere mange av samfunnsutfordringene i førstelinje.
Kommunesektoren tar plass
Dagens forskningssystem må utvides og inkludere flere aktører. Kommunal sektor må få en deltakende og selvstendig plass både på de forskningsutførende, forskningsstrategiske og forskningspolitiske nivåene.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning peker på at kunnskapen som utvikles, må tilgjengeliggjøres og tas i bruk i næringsvirksomhet, offentlig sektor og i sivilsamfunnet. Det er KS enig i.
Tilpasset utdanningsbehov
Samfunnsutfordringene vi står overfor, ser vi allerede i dag synliggjort i praksis gjennom bemanningskrisene i helsetjenestene i nord, gjennom nye sikkerhetspolitiske utfordringer der kommunesektoren utgjør en viktig del av Norges totalberedskap, gjennom naturkrise, ras og flom forårsaket av endringer i klimaet og gjennom en sterk økning i psykisk uhelse blant barn og unge. Denne utviklingen antar vi kommer til å forsterkes videre.
Stadig flere vil ha behov for tjenester fra det offentlige, og vi blir stadig færre til å gjøre jobben. Samtidig er 20 prosent i arbeidsfør alder verken i jobb eller under utdanning. Vi må erkjenne at det samfunnet vi har hatt til nå, er borte. Helt nye løsninger må på plass for å sikre et robust samfunn. Aldri før har behovet for innovasjon og mer forskning i og med kommunene vært større.
Forskningen må samtidig utvikles og brukes for å tilpasse og omstille utdanningssystemet og utdanningsinnholdet til en ny virkelighet. Forskning er en viktig kilde til kunnskapsutvikling i utdanningsinstitusjonene, og da må forskningen omfatte alle samfunnssektorer – som viktig bidragsyter til et arbeidslivsrelevant utdanningstilbud.
Utdanningene må rett og slett med utgangspunkt i forskning og kunnskap tilpasses en ny type virkelighet, legge opp til mulighet for livslang læring og omskolering, og dette må kunne tilbys nær der folk bor. Et samarbeid om forskning styrker derfor også forutsetningene for akademia til å utvikle relevante utdanningstilbud som reflekterer kommunenes kompetansebehov.
Ansvarsplassering
KS mener at en tverrsektoriell og tverrdepartemental koordinert innsats for forskning for, i og med kommunal sektor må bidra til bærekraftige kommuner og lokalsamfunn i hele landet, og at Kunnskapsdepartementet må ta et førende ansvar for at dette skjer.
Siden 2020 har KS pilotert KSF som en samarbeidsmodell mellom kommuner og forskningsmiljøer lokalt, regionalt og nasjonalt, og erfaringene er svært lovende. KSF skal understøtte både utvikling av ny kunnskap og bidra til at eksisterende kunnskap raskt og effektivt kan omsettes i praksis. Gjennom samarbeidet i kommuneklynger skal både små og store kommuner kunne identifisere og kanalisere sine kunnskapsbehov – og ta del i den kunnskapen som finnes.
Kommunene trenger kunnskap om hva som virker, hvorfor det virker og hvordan kunnskap kan tas i bruk for å utvikle mer bærekraftige lokalsamfunn. I tiden fremover trenger vi et realt løft i innsatsen for mer kommunerelevant forskning og innovasjon i tett samhandling med kommunene selv.
Forskningsutførende virksomheter
Noen kommuner har høy kompetanse til å være forskningsutførende virksomheter. Ansatte med forskningskompetanse i kommunene styrker kommunens bestillerkompetanse, gjør det mulig for kommuner å lede forskningsinnsatser, styrker forutsetningene for et godt og likeverdig samspill mellom kommuner og forskningsmiljøer, og øker mulighetene for at ny kunnskap tas i bruk.
I noen grad gjør det også kommunene kompetente til å utføre forskningsprosjekter med egne ressurser. Muligheten for at kommuner eller fylkeskommuner kan stå som prosjektansvarlig og/eller prosjektleder for forskningsprosjekter må utvides. I tillegg er det avgjørende at finansieringen også kan tilfalle kommunesektoren ved deltakelse i forskningsprosjekter, slik tilfellet er for finansiering i Horisont Europa. Det vil kunne sikre større grad av deltakelse og kunnskapsoppbygging i virksomhetene og tjenestene.
Vi har som ambisjon at KSF skal bidra til mer forskningssamarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer som møter kommunenes behov. I tillegg skal det utvikles gode kunnskapsstøtteverktøy for kommunene, som portaler for forskningshenvendelser og metoder for kunnskapsoppsummeringer og nyttevurderinger
Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng ved vårt velutbygde velferdssystem. Mange ser til Norge for inspirasjon til utforming av egne velferdstjenester. Ofte mangler det imidlertid solid følge – og effektforskning av tiltak utviklet i norske kommuner, som er til hinder for kunnskapsoverføring både til andre kommuner og til utlandet.
Jeg ser frem til stortingsmeldingen om forskningssystemet og kan ikke tro annet enn at kommunesektoren får en tydelig, selvstendig og selvsagt plass i dette.
Foto: KS