Kort sagt

Kunnskapsdepartementet får egen seksjon for forsknings- og innovasjonspolitikk

Kunnskapsdepartementets gamle forskningsavdeling får en etterfølger i en ny seksjon for forskning og innovasjon.

Per Koch, redaktør i Forskningspolitikk

Det var flere som uttrykte bekymring da Kunnskapsdepartementet ved daværende departementsråd Petter Skarheim la ned Forskningsavdelingen i 2017. Han fordelte ansvaret for forskningspolitikken på flere seksjoner i det som i praksis var en videreføring av den gamle Universitets- og høgskoleavdelingen.

Full åpenhet: Jeg jobbet i Forskningsavdelingen i ni år.

Selv om den gamle Forskningsavdelingen tok på seg et særskilt ansvar for å sikre den langsiktige, grunnleggende forskningen ved universiteter og høgskoler (ettersom ingen andre gjorde det), klarte den å bli et sentrum for en overordnet forskningspolitikk, der ledelsen arbeidet tett sammen med dem som hadde ansvar for forskningspolitikken i andre departementer og med Forskningsrådets ledelse.

Jeg intervjuet Skarheim på nyåret 2018, og hans viktigste respons på min bekymring var vel at vi måtte få en mye sterkere kobling mellom universiteter og høgskoler og forskningspolitikken. Med andre ord: Koblingen mellom forskning og utdanning ble i større grad styrende for departementets arbeid med forskningspolitikken. Dette er ikke nødvendigvis en relevant tilnærming for dem som arbeider med forskning som et middel for læring og innovasjon i samfunns- og næringsliv. Instituttsektoren faller fort utenfor, og den forskningen som finner sted i og for bedrifter og offentlige institusjoner, får mindre oppmerksomhet.

Nå oppretter Kunnskapsdepartementet med departementsråd Dag Thomas Gisholt og ekspedisjonssjef Anne Line Wold en ny seksjon for forskning og innovasjon. Dette er riktignok ikke en egen avdeling, men forskning og innovasjon får igjen en dedikert enhet for forsknings- og innovasjonspolitisk analyse og politikkutforming. Seksjonen blir en del av avdelingen for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid.

Kunnskapsdepartementet leter nå etter en leder for den nye seksjonen, og i stillingsutlysningen beskrives seksjonens ansvarsområde på følgende måte:

Seksjonen har ansvar for å koordinere regjeringens forskningspolitikk, i tett dialog med de andre departementene. Seksjonen drifter og leder Departementenes forskningsutvalg (DFU). Ansvarsområdet dekker bl.a. langsiktig grunnleggende forskning, akademisk frihet, tillit til forskning, åpen forskning, deling av forskningsdata, ta forskning i bruk, forskningsbasert innovasjon, sensitive fagområder, personalpolitikk, forskerrekruttering og karriere, samt digital kompetanse og bruk av KI i forskning.

Videre har seksjonen ansvar for likestilling og mangfold i universiteter og høyskoler, universitetsmuseene, polarforskning og Svalbardrelaterte saker. Seksjonen koordinerer også regjeringens nordområdepolitikk på KDs område.

Den første paragrafen kunne på mange måter vært en beskrivelse av den gamle Forskningsavdelingen.

Seksjonens tittel viser til forskning og innovasjon, mens stillingsutlysningens presentasjon bare nevner forskningsbasert innovasjon. Med en såkalt tredjegenerasjons innovasjonspolitikk, der fokuset i økende grad rettes mot store utfordringer og en omstilling i næringsliv og samfunn, gir det mening at seksjonen ser på samspillet mellom forskning på den ene siden og innovasjon, læring og omstilling på den andre. Forskning kan spille en sentral rolle i innovasjonsprosesser, selv om disse formelt sett ikke er drevet av forskningsprosjekter.

For øvrig merker vi oss at den som tilsettes, må sikkerhetsklareres på det militære nivået HEMMELIG. Sikkerhetspolitikken er i ferd med å endre forskningspolitikken på en dramatisk måte. FFI, NSM og Forskningsrådet har nylig lagt frem en anbefaling om hvordan det norske forskningssystemet kan videreutvikles, slik at forskningsfronten i større grad blir tilgjengelig for forsvarssektoren. Det er vel rimelig å anta at den nye avdelingsdirektøren vil spille en viktig rolle her.

Foto: Erlend Bjørtveit (CC)