Kunstig intelligens, forundring og forvirring

Kunstig intelligens er i ferd med å endre samfunnet raskt og på måter ingen hadde forutsett. Er dette en forsvarlig måte å drive med innovasjon på?

LEDERARTIKKEL av Per Koch, Forskningspolitikk

I denne utgaven av Forskningspolitikk ser professor John Bessant på maskinlæringens transformative kraft. Han bringer opp en rekke interessante spørsmål om hva dette kan bety for vår hverdag.

Vi har diskutert kunstig intelligens i mange år. Filmer som 2001, The Terminator, Matrix og Ex Machina har forberedt oss på en tid der maskinene tar over og slutter å adlyde sine menneskelige mestre. 

Nå har kunstig intelligens-roboten ChatGPT (som kaller seg selv Sidney) vist bisarre tegn på intelligens der den truer menneskeheten med vold og forelsker seg i brukere. Men dette er forhåpentligvis ikke den virkelige trusselen. Sidneys uttalelser er nok mer et utslag av hvor god den er til å koble elementer fra menneskenes hverdag enn et tegn på ondskapsfull selvbevissthet. 

Uforberedt på konsekvensene

Likevel: Vi er forbausende dårlig forberedt til å takle de virkelige følgene av kunstig intelligens (KI).

Da billedgeneratoren Dall-E ble lansert i januar 2021, var det få som forstod hva konsekvensene vil kunne bli for kunst, media og samfunn. Selv i 2023, når selv Forskningspolitikk bruker KI-genererte bilder, er det fortsatt full forvirring om hva slags juridisk status disse bildene har. 

Hvem har den intellektuelle eiendomsretten? Hva slags konsekvenser vil teknologien ha for fotografer og illustratører? Hvordan vil genereringen av fotorealistiske bilder forandre vår forståelse av hva som er virkelig og hva som er fake?

ChatGPT

ChatGPT produserer både dårlige og gode tekster om alle mulige og umulige tema. Allerede nå bruker markedsførere orientert mot søkemotorer ChatGPT til å produsere endeløst mange artikler i håp om å rangere høyt i Google. 

Google er i panikk-modus, fordi Microsoft er i ferd med å integrere ChatGPT i sin søkemotor, Bing. Forretningsmodellen til Google er truet. Den lange listen med søkeresultater og annonser blir langt mindre interessant. 

Mange er redd for at teknologien vil få forfattere, journalister og bloggere til å slutte å produsere det ferske innholdet robotene trenger for å produsere oppdatert tekst. Det er fare for intellektuell stagnasjon, sier de. Andre er redde for vårt forhold til tekst og sannhet (skjønt de fleste konspirasjonsteoriene er skapt av mennesker og ikke av maskiner). 

Det er bare et spørsmål om tid før Kunnskapsdepartementet kan koble en slik robot opp mot egne digitale arkiver og databaser og få den til å skrive et utkast til ny stortingsmelding om forskning. Men vil en slik melding bli fremtidsrettet? Eller vil den bare gjenta alle våre gamle forestillinger om hvordan verden er og bør være?

KI som verktøy for innovasjon

Som ChatGPT selv skriver i dette nummer av Forskningspolitikk (tekstboks her), kan den bidra i alle former for lærings- og innovasjonsprosesser.  ChatGPT forteller at den kan levere ideer, forskning, analyse, testing, forslag til effektivisering med mer. Det har den nok rett i.

Den kan være en lærings- og innovasjonspartner og dermed frigjøre tid vi kan bruke på andre ting. Men den kan også undergrave inntektsgrunnlaget for en rekke yrkesgrupper, inkludert illustratører, komponister og musikere, fotografer og programmerere.

Det som er skremmende er at det finnes ingen helhetlig analyse av hva alt dette kan bety eller hvordan vi skal håndtere de mulighetene og utfordringene som følger. Som så ofte før omfavnes radikal innovasjon som noe som alltid vil bringe gode ting inn i verden. Hvis resultatet mor formodning blir noe annet er det brukernes skyld. Forskerne, ingeniørene eller innovatørene som kommer opp med teknologien er skyldfrie.

Forsknings- og innovasjonspolitiske konsekvenser

Så hva har alt dette med forsknings- og innovasjonspolitikken å gjøre?

Trenger vi mer penger til forskning på kunstig intelligens slik at norske bedrifter og organisasjoner kan gjøre bruk av denne generiske teknologien til å løse sine oppgaver? Trenger vi mer innovasjon der KI integreres i læring, produkt- og prosessutvikling på en ansvarlig måte? De opplagte svarene her er ja. 

Likevel tror jeg et enda viktigere spørsmål er hvordan vi kan få til en politikkutvikling som ligger i forkant av utviklingen. Vi har skapt oss et virkelighetsbilde der det å putte penger i forskning og innovasjon er en god ting i seg selv. Ideen er at det alltid vil komme noe godt ut av forskning og innovasjon. Men sannheten er jo at vi ikke har peiling på hva all denne skaperkraften vil føre med seg.

Det er umulig å forutsi fremtiden med stor sikkerhet. Men vi kan i hvert fall gjøre mer for å forberede oss på det som kan komme til å skje, slik at vi ikke blir fullstendig overrasket hver gang disruptive innovasjoner omformaterer virkeligheten rundt oss.  Det er en etisk utfordring og et forsknings- og innovasjonspolitisk spørsmål.

Se for øvrig Har fremtiden noen fremtid i forsknings- og innovasjonspolitikken?

Topp foto: Kunstig intelligens endrer verden. Illustrasjon salihkilic.