En samtale mellom Ingrid Birce Müftüoglu (prosjektleder JUREVAL UiB) og Gunnar Sivertsen (forsker NIFU) om et (for?) nært forhold.
Av Ingrid Birce Müftüoglu, Seniorrådgiver, Det juridiske fakultet, UiB, og Gunnar Sivertsen, Forsker 1, NIFU
I 2020–21 ble norsk rettsvitenskap evaluert i regi av Norges forskningsråd (JUREVAL). Et utvalg med utenlandske eksperter vurderte kvaliteten på forskningen, relevansen for utdanning og samfunnsbidraget. Lærestedene deltok i både planlegging og gjennomføring. NIFU bisto med sekretariat og analyser.
I november 2022 fulgte Universitetet i Bergen opp med å invitere til et Nasjonalt symposium om kvalitet i juridisk forskning. Her bidro vi – to ikke-jurister – med bakgrunn fra humaniora – med en samtale på scenen om forholdet mellom rettsvitenskapens samfunnsbidrag og forskningskvaliteten.
Ingrid Birce Müftüoglu: Gunnar, når jeg leser NIFU-rapporten deres, Resources, scholary publishing, and societal interaction of legal research in Norway, får jeg inntrykk av at det er en svært tett kobling mellom rettsvitenskapen og samfunnsbidraget. Samspillet med samfunnet er inkorporert i forskningsprosessen, og forskningens gjennomslagskraft er skyhøy – fordi de juridiske forskningsinstitusjonene er en del av samfunnets rettssystem.
Er samfunnsbidraget et mål på kvalitet i juridisk forskning?
Gunnar Sivertsen: Ikke alene, men det er viktig. Ved NIFUs internasjonale senter for studier av forskningskvalitet, R-Quest, arbeider vi med forskningskvalitet som et begrep med fire dimensjoner: originalitet/soliditet på den ene aksen og vitenskapelig verdi/samfunnsverdi på den andre. De fire kan både støtte opp om hverandre og stå i spenningsforhold. Hvilken dimensjon som vektlegges mest, avhenger av forskningens formål og evalueringens kontekst.
JUREVAL-evalueringen berømmer norsk rettsvitenskap for høy kvalitet i dimensjonene vitenskapelig verdi og samfunnsverdi, men sier at begge kan styrkes gjennom økt internasjonalisering av forskningen. Materialet ga liten mulighet til å si noe om soliditet.
Jureval
Norges forskningsråd tok initiativ til evalueringen av forskningen ved institusjoner som har rettsvitenskap som en vesentlig del av sin virksomhet. Hovedmålet med evalueringen var å vurdere kvaliteten på norsk rettsvitenskapelig forskning. Den belyste også rammebetingelsene for rettsvitenskapelig forskning i Norge og dens relevans for sentrale samfunnsområder. Evalueringen inneholder anbefalinger til institusjonene, Forskningsrådet og departementene.
Dette er institusjonene evalueringen tok for seg:
Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Om originalitet skriver utvalget at metodisk originalitet ofte anses som et selvmotsigende begrep blant praktiserende jurister utenfor akademia. Der ønsker man veiledning innenfor gjeldende rett og praksis. Når forskerne forsøker å åpne nye teoretiske perspektiver, stille nye kritiske spørsmål eller gå inn på nye områder for tverrfaglig samarbeid, vil dette ikke svare på samfunnets etterspørsel. Evalueringen oppfordrer derfor lærestedene til å forsvare og styrke innovativ forskning. Så kanskje fører forventningene til rettsvitenskap i samfunnet og i politikken til at norsk rettsvitenskap styres mot å bli for relevant?
Ingrid Birce Müftüoglu: I evalueringen ble lærestedene bedt om å beskrive eksempler på forskning med høy samfunnsverdi. Ved UiB har vi publisert eksemplene våre på nettsidene til Det juridiske fakultet. Ser du noen fellesnevnere i samfunnsbidragene?
Gunnar Sivertsen: En slående likhet er at det hele tiden vises til dokumenter som enten er offentliggjort eller blir det, og som følger bestemte vitenskapelige eller eksterne sjangre og viser samspill mellom dem. Sjangrene kan være doktoravhandling, bidrag til NOU, ny lov, internasjonal konvensjon og protokoll, fagbok, offentlig evaluering, rapport fra lovutvalg, lovendring, vitenskapelig monografi og faglig rapport.
I mitt bidrag til underlaget for JUREVAL kunne jeg dokumentere dette samspillet mellom tekster i Lovdata, som er det juridiske informasjonssystemet i Norge, og som for meg ble en rik kilde til sporing av juridiske forskeres samfunnsbidrag, også i andre roller enn som forfattere. Dette nære samspillet mellom fagets og samfunnets tekster finner vi ikke i annen samfunnsvitenskap, hvor data ofte ikke forekommer i form av tekst, og hvor samfunnet er uberørt av resultatene inntil noen begynner å bruke dem. Rettsvitenskapens primærdata er rettssamfunnets tekster som forskerne allerede er i gang med å virke tilbake på når de begynner å tolke og skrive.
Ingrid Birce Müftüoglu: Men hva er da forskjellen fra andre fag hvor man arbeider med tekster og teksttolking? Du har jo selv doktorgrad i litteraturforskning?
Gunnar Sivertsen: Forskjellen er at rettsvitenskapen er forpliktet overfor samfunnet i sine tolkninger og veiledninger.
Rettsvitenskapen bruker såkalt konstitutive begreper, det vil si begreper som virker direkte inn på samfunnslivet og regulerer atferd og avtaler.
Jeg har inntrykk av at rettsvitenskapen er seg bevisst dette språklige ansvaret. Vi har helt vanlige ord på norsk, for eksempel skifte, skjønn, utmark og verge, som brukes mer veldefinert i juridisk forskning og praksis for å sikre rettssikkerhet og dempe konflikter.
Ingrid Birce Müftüoglu: Da vi i JUREVAL skulle gjøre rede for forskernes involvering i verv i kraft av faglig kompetanse, fant vi at samtlige hadde vært involvert i minst ett og oftest i flere i løpet av evalueringsperioden på ti år. NOU, lovutvalg, klageutvalg/nemnder, arbeidsutvalg og komiteer var gjengangere. Det minnet meg om det du har skrevet om normal impact, at fakultetet som organisasjon, ikke bare som individer, har en samfunnsrolle ut over å ivareta utdanning.
Vi spurte også forskerne våre om faktorene som påvirker hvilken anerkjennelse man får (se tabell)[1]. Hva tenker du når du ser resultatene?
Gunnar Sivertsen: Veldig interessant – annenhver er akademisk rettet og samfunnsrettet. Listen viser at forskerne verdsetter både vitenskapelig kommunikasjon og kommunikasjon med samfunnet, og at de verdsetter samfunnsbidrag i flere roller enn som forfattere.
Også i andre fag verdsettes samfunnsbidrag, men sjangerne for samfunnsbidrag kommer ikke like høyt på listen – og er heller ikke like integrert i den akademiske aktiviteten. I et evaluerings- og eksternfinansieringssystem der dokumentasjon av samfunnsbidraget vektlegges i større og større grad, går rettsvitenskapen foran som et godt eksempel. Samtidig etterlyser evalueringen nyskapende forskning på et fagområde som har få forskere, men rekordmange studenter i auditoriene og mange praktiserende jurister ute i samfunnet.
| Snitt | |
| Publisering i ledende akademiske tidsskrift | 5,5 |
| Lede lovutvalg el.l. | 5,2 |
| Anerkjennelse blant fagfeller | 5,2 |
| Forfatter av sentrale lærebøker | 5,0 |
| Konstitusjon i Høyesterett | 4,9 |
| Siteringer i akademia | 4,8 |
| Siteringer i domstolene | 4,7 |
| Bred faglig kompetanse | 4,5 |
| Medlem i lovutvalg el.l. | 4,5 |
| Internasjonalt kommisjonsarbeid | 4,3 |
| Ledelse av større prosjekter | 4,2 |
| Priser og utmerkelser | 4,0 |
| Publisering i tidsskrift med bred målgruppe | 3,9 |
| Samarbeid i disiplin | 3,9 |
| Hyppig kontakt med profesjonsutøvere | 3,7 |
| Samarbeid på tvers av disiplin | 3,3 |
[1] I arbeidet med egenevalueringsrapporten ved UiB gjennomførte fakultetet en spørreundersøkelse blant sine ansatte for å få informasjon om forskningsaktiviteten som ikke var å finne i nasjonale og lokale data. Av ren nysgjerrighet la vi også inn et spørsmål om oppfatningen av kvalitet. JUREVAL ble gjennomført av forskningsdekan Anne Marie Frøseth, Ola Roth Johnsen, Henning Simonsen, Randi Sæbøe og Ingrid Birce Müftüoglu.
Toppfoto: smolaw11