Grunnen er at kvinner oftere engasjerer seg i samfunnsnyttig forskning. Dette gjelder uavhengig av hvilket fag de forsker i.
Lin Zhang, professor ved Universitetet i Wuhan, og Gunnar Sivertsen, forsker ved NIFU
I studien der vi kom fram til denne konklusjonen, undersøkte vi nesten 27 000 artikler publisert i 2011–2017 med kvinnelig eller mannlig førsteforfatter ved UiB, UiO, UiT eller NTNU. Vi målte hvor mye artiklene er sitert i ettertid og hvor ofte sammendraget på tidsskriftets nettside er lest.
Artiklene med mannlig førsteforfatter er 16 prosent mer sitert, mens artiklene med kvinnelig førsteforfatter er 59 prosent mer lest. Siden vi i utgangspunktet sammenlignet med gjennomsnittet innenfor hvert fag, kunne ulike valg av fag ikke være forklaringen. Menn blir mer sitert og kvinner mer lest innenfor fag med ulik kjønnsdominans, for eksempel samfunnsøkonomi, historie, sykepleieforskning, filosofi, fysikk og marin teknologi.
At kvinner blir mindre sitert, er ikke overraskende. Dette er observert mange ganger tidligere, også i en norsk studie fra 2011,[1] der vi forklarte forskjellen med at menn publiserer oftere enn kvinner og slik skaper et større grunnlag for å bli sitert – også av seg selv. I denne nye studien beregnet vi at dette bare kan være noe av forklaringen. Dessuten undersøkte vi lesing i tillegg til sitering. Leserens perspektiv ga oss en retning for å søke ytterligere forklaringer.
Målet med forskningen
Vi leste hundre sammendrag (abstracts) fra artiklene i våre data, tilfeldig valgt fra hele fagspekteret, og kom fram til en hypotese: Mannlige forskere engasjerer seg oftere i forskning rettet mot vitenskapelig fremgang, mens kvinnelige forskere oftere engasjerer seg i forskning rettet mot samfunnsnytten.
Sammendrag er en vitenskapelig sjanger som krever at formålet med forskningen blir klargjort – som oftest i begynnelsen eller slutten av sammendraget. Vi fant at begrepsparet grunn-/anvendt forskning ikke tjente til å klassifisere artiklene etter formål, kanskje fordi begrepene stammer fra OECDs hovedinteresse for industriell forskning og økonomisk utvikling på 1960-tallet.
Vårt utgangspunkt er at forskning i hele fagbredden kan være samfunnsnyttig, men på ulike måter. I vitenskapelige sammendrag vil man se at formålet med forskningsprosjektet er uttrykt på en konkret og spesifikk måte for både faget og konteksten. Det dreier seg likevel sjelden om å flytte ferdige funn fra grunnforskning over på et anvendelsesområde.
To av oss leste 1200 sammendrag uavhengig av hverandre og av målingene vi hadde gjort før. Vi visste bare at disse tekstene representerte artikler som enten var mye sitert eller mye lest eller begge deler, med omtrent en tredjedel i hver kategori.
Vi klassifiserte hvert sammendrag som enten hovedsakelig orientert mot vitenskapelig framgang, eller mot samfunnsnytte, eller begge deler. Så åpnet vi den lukkede boksen og fant at artiklene vi hadde klassifisert som orientert mot samfunnsnytte, var blant dem som interesserte leserne mest og oftere hadde kvinnelig førsteforfatter. Publikasjoner med vitenskapelig framgang som hovedmål var oftere blant de mye siterte og blant dem med mannlig førsteforfatter. Men selv innenfor kategoriene mye sitert eller mye lest fant vi den samme kjønnsforskjellen: Artikler med kvinnelige førsteforfattere er oftere rettet mot samfunnsnytte.
Det har vært kjent i førti år at grunnforskning siteres mer enn anvendt forskning. Men denne forståelsen har hittil ikke vært knyttet til to andre forskningspolitiske temaer med større aktualitet, forskningens samfunnsnytte og kjønnsforskjeller blant forskere. Det har heller ikke før vært kjent at kvinnelige forskeres artikler blir mer lest, ei heller at denne forskjellen kan ha sammenheng med forskningens formål.
Motivasjon for forskningen
For å finne ut mer om hvorfor mannlige og kvinnelige forfattere vektlegger forskningens formål noe ulikt, kunne vi bruke resultatene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2017–2018 av forskningssenteret R-Quest ved NIFU. 2 500 forskere innenfor kardiologi, økonomi og fysikk i fem europeiske land – Danmark, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia – besvarte spørsmål om deres egen forskning, blant annet om motivasjonen for å forske og hva slags forskning de mente var den beste.
Svarene på begge spørsmålene viste klart at alle forskere, uavhengig av kjønn, verdsetter vitenskapelig framgang. Men kvinnelige forskere er mer motivert enn mennene til også å engasjere seg i forskning rettet mot samfunnsnytte. I tillegg er samfunnsnytten et aspekt ved den beste forskningen som kvinner oftere framhever. Vi kunne dermed oppsummere resultatene fra tre ulike typer undersøkelser som alle pekte i samme retning:
- Mannlige forskere verdsetter og engasjerer seg oftere i forskning rettet mot vitenskapelig framgang. Forskning med dette som primært formål blir oftere sitert i den vitenskapelige litteraturen.
- Kvinnelige forskere verdsetter og engasjerer seg oftere i forskning som også bidrar til samfunnsnytte. Denne forskningen har større interesse blant lesere.
Finansiering og evaluering av forskning
Funnene våre har forskningspolitisk relevans i begge landene vi arbeider i. I begynnelsen av 2020 lanserte Kina en betydelig reform av kriteriene og prosedyrene for evaluering og finansiering av forskning med større vektlegging på samfunnsnytten og med mindre fokus på siteringer.[2] Manglende kjønnsbalanse i forskningen er også anerkjent som et viktig problem i Kina.
I 2019 innførte Norges forskningsråd et nytt system for behandlingen av søknader som blant annet har reist diskusjon om hvorvidt forskning rettet mot samfunnsnytte er godt nok ivaretatt. Forskningsrådet formidler store bevilgninger til forskning som også skal ivareta dette formålet. Offisielt skal dessuten Forskningsrådet «være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt».
En engelskspråklig presentasjon av studien er publisert på LSE BLOG.
Den vitenskapelige artikkelen som ligger til grunn er “Gender differences in the aims and impacts of research”, Scientometrics, 126, 8861–8886 (2021):
[1] https://doi.org/10.1002/asi.21486
[2] https://doi.org/10.29024/sar.15
Foto: Elena Nichizhenova og gorodenkoff