Hvis vi skal klare å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, må vi snu hver stein for å identifisere de tiltakene som har størst effekt i hele verdikjeden, enten det handler om større systemiske endringer, innovative, teknologiske løsninger eller adferdsendringer som påvirker daglige rutiner til ansatte som jobber med mat, og hos forbrukerne. For å få med bedriftene i mat- og serveringsbransjen på reisen frem mot 2030, har vi utviklet fire ulike fremtidsbilder knyttet til matproduksjon og matsvinn som peker på mulige realiteter vi må forholde oss til.
Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef, Matvett
Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn, og vi samarbeider på vegne av bransjen med myndigheter og forskningsmiljøer. Målet med arbeidet er å gjøre det enklere for alle aktørene i bransjen å kaste mindre mat i tillegg til å bedre lønnsomheten, omdømmet og bidra til å minimere fotavtrykket som matbransjen setter.
Norge på topp, men er det bra nok?
Det jobbes godt med å kutte matsvinn i Norge. Vi har et nasjonalt rammeverk på plass med «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn» mellom hele verdikjeden for mat og myndighetene, der målet er å halvere matsvinnet innen 2030 i tråd med FNs bærekraftmål 12.3. Matsvinnet er på vei ned med totalt 12 prosent for matbransjen siden 2015, og det er bra. Det store spørsmålet er likevel om utviklingen går fort nok? Er de lavest hengende fruktene tatt? Jobber vi fremtidsrettet og innovativt nok til å vite hva som skal til?
En ansvarlig matbransje kan for eksempel ikke være fornøyd med at det kastes mat for en verdi av over ni milliarder kroner, at åtte prosent av omsatte bakervarer blir kastet i butikk og nærmere sju prosent av fryste ferdigretter aldri når butikken. FNs matalarm er reell, og for å nå målet må vi intensivere innsatsen.
Mange bra reduksjonstiltak er innført
Matvett har sammen med NORSUS (tidligere Østfoldforskning) kartlagt matsvinnet i Norge siden 2010, og vi har mye kunnskap om omfang og årsaker. Vi er kanskje det landet i verden som har best oversikt, og uten å vite hvor skoen trykker, er det vanskelig å peke på effektive løsninger.
Det er innført mange gode reduksjonstiltak i norsk matbransje, som systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og et bredt nettverk av matsentraler i hele landet.
Forebygging er det viktigste
Det viktigste for en bærekraftig matbransje er likevel å forebygge matsvinn, det vil si å sikre at den maten som blir produsert, selges til full pris og at det ikke produseres mer enn det som etterspørres. Det betyr å ha god kontroll med lagerstyring og prognosearbeid for ikke å sitte igjen med varer med dårlig holdbarhet, samtidig som utvalget som presenteres, skal være attraktivt. Denne balansegangen er ofte vanskelig.
Bedriftene trenger verktøy som bidrar til sikrere prognoser og til at de kommer tettere på kundene for å vite hva de faktisk forventer å finne av utbud i butikken og på hotellbuffeten til enhver tid, særlig når de blir opplyst om at matsvinn er en utfordring vi må løse sammen. Samarbeid i verdikjeden blir avgjørende for å komme opp med gode, varige løsninger som sikrer fornøyde kunder og minimalt med matsvinn.
Scenarioanalyse som metode
Det siste året har vist oss at det er umulig å spå om fremtiden og at uforutsette hendelser kan ha stor påvirkning på både matforsyning og mengde matsvinn i ulike deler av verdikjeden. For bedre å kunne ruste bedriftene mot 2030 og for at de skal bli mer målrettet på forebyggingstiltak, har Matvett sammen med Opinion sett på hvilke trender og drivkrefter som vil være med på å forme hvordan vi skal produsere, tilberede og selge mat i fremtiden og hvilke mulige scenarier som vil kunne bli gjeldende.
Scenarioanalyse som metode for å analysere og beskrive en fremtid som ligger så langt frem i tid at den er høyst usikker (2030 i dette tilfellet), kan være et nyttig verktøy for å stimulere næringsliv og samfunn til mer strategisk tenkning og innovasjon for å forberede ulike virkeligheter eller til og med forsøke å påvirke utfallet i en ønsket retning.
Drivkreftene vi tar utgangspunkt i, er summen av flere trender som peker i samme retning, og som igjen danner grunnlaget for fremtidsbildene vi tror vil påvirke arbeidet med matsvinn mot 2030.
Blant de store makrotrendene vi har kartlagt, vil mattrygghet og smittevern bli viktige fremover. Forbrukerne vil til en viss grad godta at mat og teknologi smelter mer sammen, og det vil bli mer aksept for manipulert mat som gir bedre helse, bærekraft og pris. Vi vil produsere og velge mer norsk mat i tiden fremover som en naturlig reaksjon på den økonomiske usikkerheten verden befinner seg i og tilliten norske forbrukere har til lokalt produsert mat. Forbrukernes forventninger til tilgjengelighet, god smak og kvalitet til rett pris vil fortsatt være viktigst og overgå de fleste andre hensyn.
De fire scenariene vi har kommet frem til i samarbeid med Opinion, beskriver nokså ulike virkeligheter som setter alt litt på spissen for å gi bedriftene inspirasjon til å tenke nytt og modig om hvilke forebyggende tiltak som vil monne nok til å halvere matsvinnet. Vi skal bruke disse som inspirasjon til å stille de gode spørsmålene. Hvilke av drivkreftene og trendene vil ha størst påvirkning på matsvinn, og hvilke vil mest sannsynlig inntreffe? Noen av retningene vil vi kunne påvirke, andre ikke. Det finnes ingen fasit, men mest sannsynlig vil fremtiden bli en kombinasjon av flere av scenariene.
Metoden er foreløpig testet ut i en forskningsworkshop sammen med NORSUS, som ledd i BREAD-prosjektet, der Matvett er med, hvor vi inviterte bedrifter fra matindustri, dagligvarehandel og serveringsbransjen til å dykke inn i fremtiden sammen med oss og peke på utfordringer og mulige løsninger basert på virkelighetsframstillingen i de ulike scenariene.
Veikart med anbefalinger til bedriftene
Det skal også gjennomføres eksperimenter og spørreundersøkelser for å teste ut ulike løsninger for buffet på hotell og brødhyller i dagligvarehandelen og kundenes forventninger til utbud gjennom hele åpningstiden. Trendanalysen, framtidsscenariene og kundestudien blir samlet i en rapport som blir et slags veikart mot 2030 med noen anbefalinger til videre arbeid for bedriftene.
All denne nye kunnskapen vi erverver oss sammen med bedriftene, og på sikt myndighetene, vil kunne bidra til å vise hvor langt strikken kan tøyes i form av mer ekstreme tiltak der vi fortsatt har kundens aksept. Dette kan være en god oppskrift for å oppnå halveringsmålet, men det gjenstår å se.
Mer om forskningen på matsvinn: https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/nytt-forskningsprosjekt-pa-matsvinn
Mer om bransjeavtalene om matsvinn: https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/bransjeavtale-om-matsvinn
Hovedbilde: CasaraGuru.