Forskning

Morgenbladet kritiserer Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond

Av Per Koch, Forskningspolitikk

Simen Sætre og Kjetil Østli har en lengre artikkel i Morgenbladet denne uken, der de kritiserer det statlige forskningsfondet FHF.

Skive laks
Norsk røkt laks (foto: buddyb76)

Forfatterne mener Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er blitt brukt av laksenæringen til å bestille ukritisk forskning.

I motsetning til Forskningsrådets midler er ikke denne finansieringen konkurranseutsatt.

Morgenbladet refererer  til professor Are Nylund ved Universitetet i Bergen (UiB) som mener at FHF i stor grad styres etter trynefaktoren.

– Kjenner du noen i FHF og gir innspill, kan du komme i dialog med saksbehandler og få penger uten konkurranse. De som har best kontakter, får midlene, sier han til Morgenbladet.

Som et eksempel på utidig innblanding i forskningsprosesser viser Morgenbladet til en studie av bestandsituasjonen for villaks.

De dokumenterer en bred dialog mellom Kjell Maroni, FHFs fagsjef for havbruk, og forskere ved Norsk Regnesentral (NR). Maroni foreslo overfor  NR at de kunne ta med forskere fra Nofima og  lakseoppdretter Jan Arve Gjøvik.

Det er Gjøviks manglende forskningsbakgrunn som Morgenbladet finner problematisk.

Hvis Gjøvik er gitt vetorett over resultatene, vil dette åpenbart være et problem. Det er imidlertid ikke noe oppsiktsvekkende i at forskere og fagpersoner fra næringslivet samarbeider om anvendte FoU-prosjekter.   Bedrifter og forskningsmiljøene utgjør til sammen en felles læringsarena for utforskning og innovasjon.

Det er heller ikke problematisk i seg selv at bedrifter og allianser av bedrifter bestiller anvendt forskning og utvikling uten konkurranseutsetting, i hvert fall ikke så lenge målsettingen er å finne løsninger på tekniske, organisatoriske, markedsmessige og miljømessige utfordringer næringen står overfor.

FHF finansieres 100% av næringen selv gjennom en FoU-avgift på eksporten av all sjømat på 0,3 %. Styret består av representanter for næringen. På en måte er dette derfor næringens eget fond.

FHF er imidlertid en noe spesiell konstruksjon. Fondet er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og man kan definitivt diskutere om det er riktig av staten å finansiere forskning uten konkurranseutsetting.

Hvis aktørene manipulerer forskningen eller forskningsresultatene for å få næringen til å fremstå i et bedre lys, er det naturligvis også meget betenkelig.

FHF ble evaluert av NIFU STEP (nå NIFU) i 2006. I evalueringen het det FHFs interne organisering er karakterisert ved at fondet har en liten administrasjon, men en administrasjon med betydelig innflytelse.

«Den nærmest sømløse integrasjonen av FHF og organisasjonenes ‘FoU-verden har betydelige fordeler,’ men også noen viktige svakheter,» skrev evaluererne.

  • Organisasjonene gir en effektiv kobling til (deler av) næringen
  • «FHF-systemet» muliggjør etablering av effektive utviklingskoalisjoner.
  • Partssamarbeidsorientering kan by på problemer dersom organisasjonsmønsteret endres:
    • Organisasjonskonflikter får betydning for FHF
    • Jo flere organisasjoner det er i næringen, jo mer fragmentering kan det bli i fondet
  • Personavhengighet og «lukkede» systemer gir ulike konkurransevilkår og uklarhet om habilitet
  • Organisasjonstilknytning og rutinisering gir betydelig fare for «lukking».

NIFU STEP fant at FHF i stor grad finansierte FoU-aktiviteter som bedrifter ellers ikke ville engasjert seg i.  En vesentlig del av prosjektdeltakerne rapporterte at prosjektene har ført til, eller vil føre til, innovasjon.  NIFU STEP fant at forskningsfondet alt i alt ble forvaltet i tråd med lover, retningslinjer og intensjoner.

Men NIFU STEP  stilte også spørsmål ved om en for nær integrasjon av fondet og næringsorganisasjoner over tid kan føre til at FHF-systemet blir mer lukket og eksklusivt og «om  ‘harmonimodellen’ og partsorienteringen i systemet kan gi fondet mindre strategisk styrke, langsiktighet og slagkraft enn fondet ellers ville kunnet ha.»

Nærings- og fiskeridepartementet vurderer nå å gjøre fondet om til et statlig aksjeselskap.

Forskningspolitikk tar sikte på å komme tilbake til saken i desembernummeret av tidsskriftet.

Se Morgenbladet: Millionene som bygger sjømatnasjonen