“Nature and Nature’s laws lay hid in night:
God said, Let Newton be! – and all was light.”
Alexander Pope
Lærebøker, populærvitenskapelige artikler og TV-dokumentarer gjentar den samme fortellingen om og om igjen. Frem til opplysningstiden (noen sier renessansen) var verden underlagt et overtroisk mørke uten rasjonell tenkning og ekte vitenskap. Men den moderne vitenskapens helter brakte lys inn i mørke kirke-kontrollerte kroker.
Ifølge denne fortellingen ble dominikaner-munken Giordano Bruno brent på bålet i Roma i 1600 for å ha forsvart det heliosentriske verdensbildet til Kopernikus. Sir Isaac Newton, lederen av The Royal Society, sørget for en fysikk basert på rent objektive, vitenskapelige observasjoner.
Bilde fra Wellcome Images
Myten har ikke rot i virkeligheten. I 1964 publiserte den britiske kultur- og vitenskapshistorikeren Frances A. Yates boken Giordano Bruno and the Hermetic Tradition, hvor hun dokumenterte at Bruno ikke ble brent fordi han støttet det heliosentriske verdensbildet, men fordi han ønsket å gjenopplive den gamle egyptiske religionen og fremme en filosofi basert på hermetisk mystisisme og magi.
Han var ikke alene om å se på Hermes Trismegistos, en egyptisk vismann fra antikken, som kilden til all sann kunnskap.
Andre forskere har gått igjennom Sir Isaac Newtons etterlatte skrifter og funnet at han brukte mer tid på alkymi og jakten på de vises sten enn på det vi i dag regner som fysikk og astronomi.
Han brukte også mye tid på Bibelens presentasjon av Salomos tempel, ettersom han mente de geometriske proporsjonene i dette tempelet kunne gi innsikt i Guds skaperverk. Han så på seg selv som en profet som var gitt evnen å forstå denne kunnskapen.
Betyr det at all moderne vitenskap er basert på okkult overtro? Slett ikke. Men det betyr at vitenskapens historie er langt mer kompleks og fascinerende enn det mange ønsker å få oss til å tro. En økt forståelse for naturvitenskapens opphav kan dessuten gi oss en bedre innsikt i den moderne vitenskapens blindsoner.
Per Koch
Topp illustrasjon: I renessansen og deler av opplysningstiden ble filosofer og vitenskapsfolk inspirert av Hermes Trismegistus, en imaginær egyptisk vismann som anglivelig hadde levd like etter skapelsen. Den hermetiske tradisjonen inspirerte folk som Girodano Bruno og Isaac Newton.