Forskning

Nærings-ph.d.-ene – hva blir det til?

Antall nærings-ph.d.-prosjekter har økt fra 29 i 2009 til 146 i 2012 og vel 160 i 2013. Ved utgangen av 2013 hadde 25 personer avlagt en nærings-ph.d., de aller fleste innenfor MNT-fag (matematikk, naturvitenskap, teknologi), og nesten alle som har fullført graden, er menn.

TERJE BRUEN OLSEN, FORSKER, NIFU
terje.b.olsen@nifu.no

Nærings-ph.d.-ordningen ble innført 2008-2009. Hensikten med ordningen er å styrke forskerrekrutteringen i næringslivet. Den skal ivareta næringsrettet langsiktig forskning med samme vitenskapelige kvalitetsnivå som ordinær doktorgradsutdanning. Doktorgradsutdanningen gjennomføres mens kandidaten er ansatt i en bedrift, og doktorgradsprosjektet skal ha relevans for bedriften.

 Den første disputasen fant sted i 2011. I 2012 disputerte 8 kandidater og i 2013 16 kandidater. Fire av ph.d.-gradene er avlagt ved institusjoner i Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. De øvrige 21 er avlagt ved norske institusjoner – hvorav 5 ved hvert av universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim (NTNU), 3 ved Universitetet i Tromsø og 1 ved UMB, NVH og NHH.

 Figuren viser at det bare er 4 kvinner blant de 25 som hittil har disputert for en nærings-ph.d. To tredjedeler av gradene er avlagt innenfor MNT-fagene.

 Blant de 21 som disputerte ved norske institusjoner, hadde 13 norsk statsborgerskap, mens 8 var utlendinger. Med unntak av én doktorand kommer disse fra vestlige land. Gjennomsnittsalderen ved disputas var 35,7 år for dem som disputerte ved norske institusjoner, to år lavere enn gjennomsnittsalderen for de øvrige doktorander i tidsrommet 2011-2013.