I Verden og oss – Næringslivets perspektivmelding 2018 har NHO sett på hvordan Norge vil utvikle seg i tiårene frem mot 2050. Flere av utviklingstrekkene vi står overfor er bekymringsfulle.
Av Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO
Bedriftenes fremgang og vekst er avgjørende for at vi skal opprettholde et godt velferdssamfunn med flest mulig i arbeid. For å utvikle en god norsk nærings- og arbeidslivspolitikk må vi ta inn over oss hvor Norge står i dag, og hvilke globale og nasjonale utviklingstrekk som vil påvirke oss fremover.
Perspektivene vi skisserer er verken fullstendige eller entydige. Likevel gir de et nokså dekkende bilde av mange av de utfordringer og muligheter samfunnet vårt vil møte de neste tiårene, slik vi som en næringslivsorganisasjon ser det.
Gullalderen er over
Det vil alltid være en usikker øvelse å si noe om hva som skjer i fremtiden, men tendensene på en rekke områder er bekymringsfulle:
• Det går mot lavere vekst i Norge og hos våre handelspartnere
• Globaliseringen ser ut til å gå i revers, og mulig handelskrig truer
• De økonomiske ulikhetene har økt, og vår tillit – til hverandre, til institusjoner og myndigheter – har avtatt
• Klimautfordringene krever felles løsninger og teknologiske nyvinninger
• En økende andel står utenfor arbeidslivet
• Flere jobber utsettes for automatisering og konkurranse utenfra
• Befolkningen eldes
• Migrasjonen og inkluderingsutfordringene har økt
De siste tiårene har store inntekter fra olje- og gassindustrien gjort det lett å øke de offentlige utgiftene mye i Norge, for å møte nye behov og nye utfordringer. Dette er trolig historie. Fremover vil utgiftene til pensjoner øke. Og selv om oljeinntektene i flere tiår vil være betydelige, vil de gradvis utgjøre en mindre andel av de samlede inntektene. På sikt kan vi få et stadig større gap mellom økende utgifter og fallende inntekter.
Dette er ikke bærekraftig. Og jo lenger vi utsetter å handle, jo mer krevende blir det å snu utviklingen.
Klimautfordringene kan bare løses ved at vi jobber sammen med andre land for å finne de beste løsningene. Samtidig har Norge mulighet til å ta ledelsen på utvalgte områder ut fra våre ressurser og vår teknologi. Dette kan skape grunnlag for nye eksportnæringer.
Både globalisering og automatisering bidrar til høyere verdiskaping og en større kake til fordeling, men fører også til omstillinger og jobbtap. Dette kan bidra til økte økonomiske ulikheter. I mange land rundt oss har økte ulikheter gått hånd i hånd med lavere tillit, større politisk polarisering og økt motstand mot globaliseringen.
I dag står globaliseringen i fare for å gå i revers. Handelskrig har gått fra å være en bekymring til å bli en reell trussel. Som en liten, åpen økonomi er vi særlig sårbare. Mindre handel vil gi lavere vekst, færre jobber og lavere inntekter til fellesskapet. Det er dårlig nytt for Norge, for norsk næringsliv og for offentlig sektor. Det vil kunne bety lavere jobbdeltakelse, dårligere inkludering og mindre velferd.
Dette er vår felles utfordring.
Hvis utviklingen går i feil retning og vi ikke lykkes i å møte dette med en aktiv og langsiktig politikk, kan nedsiden være stor for Norge.
Tre scenarioer
Hovedscenarioet i «Verden og oss» er at vi går inn i en tid med varig lavvekst. Det vil si at vi får en videreføring av dagens ten-denser, men der vi har de beste årene bak oss. En sannsynlig svakere vekst ute og hjemme vil stille større krav til fornuftig bruk av knappe ressurser. Sterkere inkludering blir nødvendig både av hensyn til verdiskapingen og for å hindre polarisering.
I tillegg legger vi frem et par alternative fremtidsbilder: I det ene lykkes vi i å utnytte de mulighetene som blant annet digitaliseringen og internasjonalt samarbeid gir. Dette kan skje om verdens to økonomiske supermakter, USA og Kina, står side ved side som garantister for stabile regler og rammeverk som sikrer en friest mulig verdenshandel. I stedet for proteksjonisme og isolasjon kan dette gi et arbeids- og investeringsklima som lokker til seg smart kapital og gode hoder, og dermed bidrar til høy forskningsaktivitet og rask teknologiutvikling.
Et annet og mer negativt alternativscenario er en form for «kollaps», initiert av handelskrig, med polarisering, mindre tillit og økonomisk stagnasjon eller tilbakegang. Manglende evne til å håndtere fordelings- og inkluderingsutfordringene kan i demokratiske samfunn føre til at velgerne vender seg mot mer nasjonalistiske og isolasjonistiske krefter, eventuelt også mot mer antidemokratiske bevegelser. Konsekvensen kan bli at flere land velger en mer proteksjonistisk linje, med stengte grenser og økte handelshindringer.
Om vi gjør riktige valg, basert på våre relative fortrinn, kan også de kommende tiårene bli gode år, og vi kan fortsette å bygge ut et inkluderende velferdssamfunn. For til tross for urovekkende utviklingstrekk, ser vi også store muligheter for vekst og jobbskaping for Norge i tiårene som kommer. Det er derfor viktig å ha to tanker i hodet samtidig: Møte utfordringene med en politikk som reduserer mulige nedsider, og samtidig skissere politiske tiltak som gjør oss i stand til å realisere alle mulighetene som følger med endringene vi nå ser.
Løsningene må vi finne sammen
Norges nyere historie er fortellingen om en langvarig velstandsreise bygget på bruk av våre menneskelige ressurser og naturgitte fortrinn. Utviklingen er muliggjort gjennom en rekke kloke valg, der politikere, forvaltning og næringsliv har vært dyktige til å se og forstå mulighetene, og gripe dem. Dette har vi evnet å kombinere med ny kompetanse og teknologi og nye markedsmuligheter ute og hjemme. I sum har dette gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.
Over tid har vi bygget opp et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv, som er langt fremme i bruk av teknologi. Få land har høyere produktivitet enn Norge.
Vi har mange i arbeid, en høyt utdannet befolkning og gode velferdsordninger. Folkehelsen er god, og vi har et trygt arbeidsliv preget av høy tillit og et sterkt partssamarbeid.
Lønnsdannelsen, med frontfagsmodellen som bærebjelke, har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet og jevn inntektsfordeling.
Vi er en handelsnasjon og har høstet store gevinster av handel med andre land. De gevinstene har vi klart å fordele og samtidig legge til side mye til fremtidige generasjoner. Sammen har vi lykkes godt.
Det norske samfunn vil stå overfor mange viktige veivalg i årene som kommer. Vårt håp er at denne rapporten skal bidra til en felles virkelighetsforståelse av hvordan viktige drivkrefter vil påvirke oss.
Selv om denne rapporten ikke presenterer politiske løsninger, er det ingen tvil om at kompetanse blir en sentral del av svaret. En forsterket innsats på forskning og kompetanseutvikling blir derfor innlysende tiltak å peke på.
Når vi retter blikket mot 2050, er vår målsetting at vi da skal ha:
• et vekst- og bærekraftig næringsliv som skaper de jobbene vi trenger for å finansiere velferdssamfunnet
• et samfunn med globalt konkurransedyktig grønn verdiskaping og lave utslipp
• et seriøst og kompetent arbeidsliv – og et velfungerende partssamarbeid
• et velferdssamfunn med små forskjeller, høy tillit, lite utenforskap og like muligheter for alle
NHO ønsker nå å invitere til dialog med andre parter i samfunnslivet om de politiske løsningene på utfordringene og mulighetene vi beskriver – slik at vi får et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden.
Meldingen er tilgjengelig på nett: https:// www.nho.no/publikasjoner/p/naringslivets-perspektivmelding/
Hovedbilde: NHOs perspektivmelding understreker at i de modne økonomiene kan datadrevet innovasjon bli en av de viktigste driverne bak økonomisk vekst fremover. Foto: Wavebreakmedia