I en ny rapport om europeisk konkurransekraft argumenteres det for at det trenges mer kommersialisering av forskning og en reduksjon av byråkratiske barrierer. Hva betyr akkurat dette politiske utspillet fra EU-kommisjonen for Norge? Og hva mener Norge er de viktige prioriteringene i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon i 2028? Lisbet Jære snakker med Norges folk i Brussel.
Lisbet Jære for Forskningspolitikk
Geir Arnulf er Norges spesialutsending for forskning i Brussel. Akkurat denne dagen sitter han på kontoret i Det Norske Hus med nesen begravd i en fersk og svært omtalt rapport som vi skal komme tilbake til: Mario Draghis rapport om Europas konkurransedyktighet.
– Her befinner vi oss på det som er Norges største utenriksstasjon. Alle departementene er til stede i Brussel; det viser hvor viktig EU er for Norge, sier Arnulf.
Det Norske Hus ligger tvers overfor EUkommisjonen, en gigant av en bygning formet som en halvsirkel og som med de karakteristiske grå gittervinduene ikke akkurat skårer høyt på sjarmfaktoren. I størrelsesorden ligner Det Norske Hus et lekehus, men plasseringen er det ingenting å si på. «Så tett på at et papirfly med letthet kan sendes over gaten», var regjeringens beskrivelse av posisjonen etter gjenåpningen av huset som ble rehabilitert i 2009.
Tett på EU-politikken
Målet med Brussel-turen er å bli litt klokere på hvordan norske representanter jobber med forskning, innovasjon og utdanning i EU-hovedstaden.
Norges delegasjon til EU består av rundt 55 medarbeidere, av disse omtrent 35 diplomater. Med på møtet er også Tone Evje, spesialutsending for nærings- og fiskeripolitikk. Mens Arnulf er den eneste representanten for forskning, har Evje to kolleger som jobber med næring. I tillegg til å ha for det indre markedet og konkurransepolitikk, følger hun innovasjonspolitikken og den næringsrettede forskningen.
– Rundt to tredjedeler av norsk eksport går til EU/EØS-markedet, det sier noe om hvor viktig EU er for Norge, sier Evje.
Å være løpende oppdatert om hva som skjer i EU-politikken, analysere den politiske utviklingen i EU og holde departementene i Norge orientert, er blant deres viktigste oppgaver.
– Gjennom å følge den politiske utviklingen, kan vi varsle hjem til departementene slik at de kan utvikle norske posisjoner på det som skjer. Deretter kan vi bistå med å følge opp her, spre informasjonen og jobbe med påvirkning, sier Evje, som først og fremst rapporterer til Nærings- og fiskeridepartementet. For Arnulf sin del er det Kunnskapsdepartementet som er riktig adressat.
– Det er spennende tider i Brussel akkurat nå, med nytt parlament og ny politisk periode. Det blir interessant å se hvor radikale endringer som kommer. Det går rykter om at det kommer et stort konkurranseevneprogram, som kanskje er bredere og større enn Horisont Europa. Det gjenstår å se, sier Evje.
Med i verdens største forskningsprogram
Mye av jobben til Arnulf består av å følge med på verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, rammeprogrammet Horisont Europa. Det er også viktig for Evje, siden næringslivet mottar omtrent 20 prosent av bevilgningene.
– Horisont Europa involverer hele 10 departementer i Norge. Programmet har 12 programkomiteer med ansvar for ulike tema i rammeprogrammet, og Norge har medlemmer i alle disse komiteene, slik at vi har mulighet til å påvirke, forteller Arnulf.
EØS-avtalen fyller 30 år i år. Det er takket være den at Norge kan delta i verdens største forskningsprogram, Horisont Europa, på lik linje med bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner i EU-medlemsland.
Lenge betalte Norge langt mer inn i kontingent til rammeprogrammet for forskning enn vi fikk tilbake. Søknadsprosessen er lang og krevende, og flere forskere og miljøer mente at vinninga gikk opp i spinninga. For å rette på dette laget regjeringen i 2021 en strategi der de satte som mål at norske bedrifter, universiteter, forskningsinstitutter og offentlig sektor skulle hente hjem 2,8 prosent av det samlede budsjettet i Horisont Europa.
– Dette målet ligger vi an til å nå med god margin halvveis i programperioden; per i dag har vi hentet hjem 3,29 prosent. Norge er faktisk blant de ti landene som får igjen mest fra rammeprogrammet, sier Arnulf.
Norge har ingen beslutningsrett
– Hvordan kan Norge påvirke EUs forsknings- og innovasjonspolitikk når vi ikke er medlem av EU?
– I programkomiteene til Horisont Europa deltar vi som observatører med talerett. Vi har ikke beslutningsrett, men veldig ofte er beslutningene konsensusrettet. Ved å være med på diskusjonen, kjenner vi at vi likevel blir lyttet til når beslutningene skal tas, sier Arnulf.
Norge har også en fot innenfor kommisjonen; et sted på den andre siden av gata sitter det fire norske representanter – nasjonale eksperter. Riktignok sitter de der ikke gratis, for Norge må betale for det.
En måte for Norge å bli hørt på, er å levere posisjonsnotater, slik regjeringen gjorde i juni med sitt innspill til EUs neste Hori sont Europa-program (2028–2034). Det synliggjør norske synspunkter og viser at vi på linje med andre land og aktører bidrar i diskusjonen om et nytt rammeprogram for forskning og innovasjon.
En kritikk av programmet i dag er at forskningen ikke leverer som forventet på de missions, de norske samfunnsoppdragene, kommisjonen har sagt de ønsker løsninger på innen 2030.
– Noen land mener at samfunnsoppdragene må tas ut av rammeprogrammet. Her er Norge mer på den positive siden, men vi mener at ordningen må forbedres og utvikles, blant annet ved at det neste rammeprogrammet kun bør finansiere forskning og innovasjon i samfunnsoppdragene. Vi ser for eksempel positive resultater når det gjelder oppdraget om klimanøytrale og smarte byer, der Oslo, Trondheim og Stavanger deltar i samarbeid med europeiske byer, sier Arnulf.
Han forteller at et av Norges forslag er at det skal etableres et nytt virkemiddel som kalles research actions. Det handler om samarbeidsprosjekter innen grunnforskning. I dag går de fleste samarbeidsprosjektene på anvendt forskning og teknologiutvikling.
EUs strategiske agenda
– Er Europa viktigere for Norge nå enn før?
– Om du hadde spurt ambassadøren om akkurat det, ville han nok ha sagt at forholdet til Europa blir viktigere og viktigere ut ifra den geopolitiske situasjonen. Det er en mer usikker verden, og Norge er nærmest Europa i denne verdenen. Det gjelder både verdier og økonomien, sier Arnulf.
Han forteller at det hender at Norge lager spesialavtaler med EU, der man ønsker et tett samarbeid. For ett og et halvt år siden undertegnet kommisjonspresident von der Leyen og statsminister Støre en avtale om samarbeid om grønn omstilling. I vår ble det laget en lignende avtale om forsvar.
– Vi er spent på hva som skjer i tiden framover. Kommisjonen viser til kriser, behov for endringer og ønsker større fleksibilitet i budsjetter og programmer. Det kan bety flere politiske føringer for neste generasjons programmer og virkemidler, sier Evje.
Super Marios rapport
På pulten til både Evje og Arnulf ligger «Super Marios» rapport om EUs konkurransekraft som ble publisert dagen før. «Super Mario» er kallenavnet til tidligere statsminister i Italia og president i Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi. Kallenavnet oppsto fordi han har fått mye av æren for å redde EU fra gjeldskrise, og han nyter stor anerkjennelse i EU.
– Vi vet at dette er et viktig grunnlagsdokument for EUs strategi framover, den er bestilt av selveste Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, sier Arnulf.
Evje trekker fram tre viktige punkter i rapporten: Å styrke Europas konkurranseevne, grønn omstilling og å gjøre Europa mer selvforsynt. Mens styrking av konkurranseevnen lenge har vært et viktig tema, er dette med på å gjøre Europa mer selvforsynt, noe som først har kommet på agendaen for alvor de siste årene.
Besøk på Norges kunnskapskontor
Et kvarters gåtur unna Det Norske Hus i EU-kvarteret, ligger NorCore (The Norwegian Contact Office for Research, Innovation and Education), som på norsk omtales som Kunnskapskontoret i Brussel. Det består av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Her møter vi Karin Totland som er Forskningsrådets representant i Brussel. Forskningsrådet var på plass i Brussel allerede i 2005, mens NorCore ble opprettet i 2016.
Totland er opptatt av å understreke at det meste av arbeidet med Horisont Europa skjer fra kontoret i Norge. Forskningsrådet har en rekke nasjonale kontaktpersoner knyttet opp mot områdene i Horisont Europa som deltar i EUs programkomiteer, og som kan bistå søkere med hjelp.
– Jeg er bare utposten her, en forlenget arm som først og fremst skal følge med på det som skjer i Brussel, og sikre kobling hjemover, sier Totland.
I samme hus holder et annet annerledesland til, nemlig Sveits, som heller ikke er medlem av EU.
Men Norge har noe Sveits ikke har, og det er EØS-avtalen, og den snakker de norske representantene varmt om. En viktig jobb for Norges representanter i Brussel er å passe på at Norges rettigheter som EØS-medlem blir ivaretatt.
Med på møtet er også Ragnhild Solvi Berg fra HK-dir. Begge jobber de med to av de viktigste og største programmene som Norge er del av, nemlig Horisont Europa og Erasmus+. – EU har i alt 17 programmer, og Norge er del av 11 av dem i budsjettperioden 2021– 2027. Det er regjeringen som bestemmer hvilke programmer vi skal være med i, og Norge betaler kontingent for å delta, forklarer Berg. Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Programmet er mest kjent for å tilrettelegge for at studenter kan dra på utveksling. Men programmet støtter utveksling, mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet; fra barnehage til høyere utdanning.
Er en lyttepost
NorCore beskriver sitt mandat som en lyttepost for norske myndigheter, næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og deltakere i EUs programmer; dette for å gi Norge best mulig tilgang på aktuell informasjon fra Brussel. I tillegg skal kontoret bidra til at norske posisjoner og interesser blir hørt i Brussel, og til å sikre godt samspill mellom det norske og det europeiske.
Forskningsrådet er del av nettverket IGLO som består av 28 tilsvarende institusjoner fra andre land med kontor i Brussel. Målet er å utveksle informasjon, og nettverket er uformelt. Et hovedprinsipp er at medlemmene åpent skal kunne dele kunnskap og erfaringer, og at samarbeidet skal være basert på tillit.
– En kan ikke undervurdere verdien av den uformelle kontakten en får ved å være til stede i Brussel og delta på arrangementer. En snakker med folk i en mottakelse i pausen, over en kaffe, og får nyttig informasjon om det som foregår. Dette er særlig viktig for oss som ikke har tilgang til de samme arenaene som våre kolleger fra EU-land, sier Totland.
Hvor viktig akkurat dette er, forteller Berg at hun merket under pandemien.
– Jeg begynte her i 2016, og under pandemien kjente jeg på at jeg ikke visste om saker jeg vanligvis fikk informasjon om. Det er jo fordi folk ikke sier det samme på digitale møter, som i en mer uformell setting som en pause.
Politikk påvirker forskning
Totland begynte å jobbe for Forskningsrådet i Brussel i august 2021. Hun ser at sammenkoblingen mellom forskning og politikk er blitt tettere.
– Politikken blitt mye viktigere for forskningen sammenlignet med i tidligere rammeprogram. Når EU kommer med nye politiske prioriteringer, reflekteres det raskere i utlysningene av forskningsmidler. Ting har begynt å skje fort, sier Totland.
Totland viser fram en illustrasjon av et isfjell; dette for å anskueliggjøre viktigheten av deltakelse i Horisont Europa. Det som er synlig i kroner og øre, er den lille delen av fjellet som stikker opp over havoverflata. Men størsteparten av isfjellet ligger usynlig til under havoverflata, og viser til verdier og gevinster som ikke like enkelt kan måles.
Draghi kritiserer i rapporten om konkurransekraft Horisont Europa for å være for byråkratisk og komplisert.
– Ja, det er krevende å skrive søknader til Horisont Europa, det koster både tid og penger. Men gevinstene er store. Vi kan ikke drive forskning og innovasjon i Norge uten å samarbeide med andre. EU er vårt største marked for næringslivet, og vår viktigste samarbeidspartner, og Horisont Europa er en viktig inngangsport.
– Hva er dine tips til forskere som ønsker midler fra Horisont Europa?
– For det første tenker jeg det er lurt å kjenne til hva EU ønsker seg av kunnskap og forskning, hva som er de politiske strategiene som ligger bak utlysningene. For det andre tenker jeg at det er lurt å alliere seg med andre i Norge som har hatt gode erfaringer med å skaffe seg midler. Til sist anbefaler jeg å ta kontakt med våre nasjonale kontaktpersoner som kan gi gode råd i søknadsprosessen, sier Totland.
Hjelper norske selskaper
Ingeborg Frøysnes, som er en av fire av Innovasjon Norges ansatte i Brussel, holder til i samme bygning som Forskningsrådet, og er del av kunnskapskontoret.
– Min hovedoppgave er å bistå norske selskaper i eskaleringsfasen, og hjelpe dem med å finne finansiering eller kompetanse i EUs virkemiddelapparat. Her er European Innovation Council (EIC), det europeiske innovasjonsrådet, veldig viktig. Rådet er den største finansieringskilden for risikokapital i Europa, sier Frøysnes.
EIC sitter på over 10 prosent av midlene til Horisont Europa.
Innovasjon Norges aktiviteter speiles av at en tredjedel av midlene i Horisont Europa går til klima- og miljøformål som skal bidra til at Europa når sine utslippsmål. Fem av de åtte hovedsatsingene er havvind, batterier, karbonfangst og lagring, hydrogen og en grønnere maritim sektor.
Vil overkomme dødens dal
Frøysnes forklarer at virkemidlene i EIC er delt i tre: EIC Pathfinder handler om brobygging fra ny kunnskap til ny teknologi. Det neste er EIC transition, som består av brobygging fra ny teknologi til innovative løsninger, og det tredje er EIC Accelerator; som bidrar med skalering og kommersialisering av innovative løsninger. Mens Forskningsrådet er kontaktpunkt for de to første, er Innovasjon Norge kontaktpunkt for EIC Accelerator.
– Overgangen fra EIC Pathfinder til EIC Accelerator kalles faktisk dødens dal. Her finnes det stor risiko, det trengs avlastning i denne fasen, og det er ikke enkelt å få tak i kapital.
Dersom EUs store målsetting er å øke konkurransekraften, trengs det større innsats her, noe Draghi peker på i rapporten: «Vi klarer ikke å omsette innovasjon til kommersialisering, og innovative selskaper som ønsker å skalere opp i Europa, hindres i alle ledd av inkonsekvente og restriktive reguleringer », skriver han.
– Her i Brussel snakkes det mye om det europeiske paradokset. Privatkapital fra Europa sendes til USA, som utvikler patenter og produkter, som Europa igjen kjøper og benytter. 300 milliarder euro av EU-borgernes sparepenger investeres årlig utenfor EU, mesteparten i USA, ifølge Enrico Lettas rapport om det indre markedet, som kom i april.
Viktig med deltakelse i nettverk
En viktig oppgave for Frøysnes og hennes kollegaer i Innovasjon Norge i Brussel, er å oversette hva nytt europeisk regelverk og rammeavtaler i praksis betyr for norsk næringsliv.
– Det er en jungel her, så mange offentlige organer og bedrifter er representert i Brussel. Kanskje er tilstedeværelsen og deltakelsen på arrangementer og i ulike nettverk desto viktigere for Norge fordi vi ikke er EU-medlem.
Innovasjon Norge er del av et nettverk av europeiske innovasjonsbyråer i Brussel. Frøysnes synes det er svært lærerikt å kunne utveksle erfaringer, dele informasjon og få gode tips fra andre som jobber med innovasjon.
Også Innovasjon Norge følger aktivt med på politikken. Hun viser fram den nye sammensetningen av EU-parlamentet etter valget i juli. 220 av 720 seter tilhører nå partier langt ute på høyresiden. Ytre høyregruppen Patriots for Europe har for eksempel 84 representanter.
– Disse partiene er ikke begeistret for EU, så det blir spennende å følge med framover på hva som skjer i EU-politikken, og hva som blir konsekvensene for norsk næringsliv.
NTNU til stede i Brussel
Helt til slutt tar vi turen til Norwegian House of Research & Innovation. Det er et passivhus som huser NTNU, Universitetet i Bergen (UiB), SINTEF og forskningsinstituttet Norce. Som de andre vi har besøkt, ligger det strategisk plassert i EU-kvarteret.
Her holder blant annet Massimo Busuoli, leder for NTNUs kontor i Brussel, til.
– NTNU har hatt en representant her siden 2016. Utgangspunktet for det var at Norge ønsket å øke returandelen fra Horisont Europa-programmet. NTNU mente tilstedeværelse i Brussel kunne hjelpe på dette, sier Busuoli.
At synlighet og fysisk tilstedeværelse er viktig, har Busuolo erfart fra tidligere jobber. Da han kom til Brussel i 2006, jobbet han for ENEA – Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development. Den gangen hadde ingen i Brussel hørt om ENEA, men gjennom en egnet kommunikasjonsstrategi og deltakelse på arrangementer og i nettverk, klarte han etter hvert å gjøre Italias svar på SINTEF kjent.
Han mener at det at NTNU i fjor kom som nummer ti på lista over universiteter i Europa som mottar mest fra rammeprogrammet, viser at strategiske valg, som tilstedeværelse i Brussel, bærer frukter.
– NTNU har i dag 194 kontrakter signert med unionen, som er en økning sammenlignet med forrige periode av Horisont Europa. Å være i Brussel er nyttig i den sammenheng, fordi det setter NTNU på kartet og får andre til å se på NTNU som en attraktiv partner for forskningssamarbeid.
Leder for nettverk av universiteter
Et av de viktigste nettverkene i Brussel er European Energy Research Alliance (EERA). Her er både SINTEF, NTNU og UiB medlemmer, sammen med rundt 250 andre organisasjoner fra 30 forskjellige land. De jobber med å koordinere forskning på hvordan Europa skal nå sine klimamål. Busuoli var blant grunnleggerne av nettverket i 2006, og Sintef, som er den ledende norske institusjonen når det gjelder å få midler fra Horisont Europa, har lenge ledet nettverket.
I dag er Busuoli leder for UnILiON, et nettverk som representerer over 170 europeiske universiteter. Han inviterte meg på et seminar UnILiON arrangerte, der Vanessa Debaits-Sainton, leder av seksjonen for høyere utdanning i Generaldirektoratet for utdanning, ungdom, sport og kultur, fortalte om planene om en felles europeisk grad innen høyere utdanning. Målet er at det skal bli enklere for universiteter å samarbeide, og gjøre arbeidskraften mer mobil.
– I dag er det for mye konkurransetenkning i høyere utdanning. Vi må bli flinkere til å samarbeide, til å dele på de ressursene vi har, det gjelder alt fra labutstyr til biblioteker. Vi må tenke på Europa som et fellesskap, sa Debaits-Sainton, under foredraget.
Busuolis inntrykk er at stadig flere får øynene opp for hvor viktig det er med slike nettverk og tettere samarbeid innad i Europa.
I rapporten om Europas konkurransekraft peker Draghi nettopp på at mangelen på nettverk som kobler universiteter, gründere, næringsliv og dem som sitter på risikokapital, er et problem. Han mener det er en viktig forklaring på at barrieren mellom forskning og kommersialisering er så høy.
Fakta Horisont Europa
Horisont Europa er verdens største forskningsprogram, og følger EUs sjuårige budsjettperiode. Det samlede budsjettet 95,5 milliarder euro. Hele 35 prosent av budsjettet skal gå til klimaformål for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping.
Visjonen er: En bærekraftig, rettferdig og god fremtid for menneskene og jorden basert på europeiske verdier.
Programmet består av tre søyler:
- Fremragende forskning (26,1 %)
Satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC), - Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv (56,3 %)
Finansiering av store og komplekse samarbeidsprosjekter der næringsliv, offentlige aktører og akademia går sammen om å løse samfunnsutfordringer og øke verdiskapingen. - Innovativt Europa (14 %)
Målet å finansiere banebrytende eller innovative prosjekter med potensial til å skape nye markeder under det europeiske innovasjonsbyrået (EIC). Her kan bedrifter søke om tilskudd og egenkapital til vekst og skalering.
I den andre søylen har Europakommisjonen identifisert fem samfunnsoppdrag som de ønsker skal lede til konkrete og ambisiøse løsninger på innen 2030. Det er tilpasning til klimaendringer, kreft, sunne hav, kystområder og vassdrag, klimanøytrale og smarte byer og jordhelse.
Kilde: Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Norske resultater i Horisont Europa
– 3, 29 % av midlene har gått til Norge så langt i programperioden 2021-2027. Ambisjonen var 2,8 % i 2021.
– 7 % av alle søknader har norsk deltakelse, mens 10 % av innstilte søknader har det.
– Det er høy kvalitet på norske søknader. 23,9 % av alle søknader med norskdeltakelse er innstilte for finansiering. Til sammenligning er 17,3 % av alle søknadene til Horisont Europa innstilte for finansiering.
Kilde: Kilde: Norges forskningsråd basert på eCorda (Kommisjonen). Aggregerte tall 01.01.2021 – 05.05.2024
Topp illustrasjon: P Koch