Diskusjonen om hvorvidt Norge burde gjøre bruk av såkalte målrettede samfunnsoppdrag (missions) har tatt seg opp i Norge, ikke minst fordi Kunnskapsdepartementet ba om synspunkter i høringsrunden om den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. NIFU har nå levert en rapport om strategiske samfunnsoppdrag til Kunnskapsdepartementet.
Rapporten bekrefter at noe av forvirringen rundt missions kommer av at de kommer i så mange varianter.
Alle målrettede samfunnsoppdrag har til hensikt å adressere en bestemt utfordring, men på hvilket nivå og hvordan varierer.
Når man ser på samfunnsoppdrag gjennomført i andre land og i EU er noen rent forskningspolitiske tiltak, ofte med et fokus på bestemte teknologiske løsninger. Andre har en bredere innovasjonspolitisk tilnærming. Men også disse er gjerne tilpasset eksisterende institusjonelle strukturer, politisk ansvarsfordeling og praksis. Andre samfunnsoppdrag kan inneholde mål om samfunnstransformasjon.
Mange argumenterer for tverrgående samfunnsoppdrag som omfatter alle relevante politikkområder, inklusive tiltak som ikke er forsknings- og innovasjonspolitiske i snever forstand. Noen utfordringer vil for eksempel kreve tiltak på områder som reguleringer og lover, incentiver, institusjonsstrukturer og folks holdninger.
Det de fleste er enige om er at oppdragene må inkludere en bred medvirkning av interessenter og borgere.
Rapporten presenterer åtte grep for å lykkes med målrettede samfunnsoppdrag:
- Målrettede samfunnsoppdrag krever målbare og konkrete satsinger. Det må settes mål som parkerer politiske uenigheter, og målene må forankres på et høyt politisk nivå.
- Innovasjonspolitikken må bli mer utfordringsdrevet, noe som innebærer en vilje til å vektlegge måloppnåelse, i noen sammenhenger på bekostning av vekst og verdiskapning.
- Målrettede samfunnsoppdrag må forstås som en prosess og ikke som et tiltak.
- Både akselererende og transformerende samfunnsoppdrag krever koordinering på tvers av politikkområder.
- Et samfunnsoppdrag vil gå over flere år og følge en plan med milepæler og delmål som krever en form for langsiktig og flerårig budsjettering.
- Målrettede samfunnsoppdrag bør finansieres gjennom mekanismer som går på tvers av departementer.
- Større bruk av finansieringssystemer som gir rom for målrettede satsinger, for eksempel gjennom spissere tildelingsbrev og innføring av strategiske komponenter i finansieringssystemene.
- Prosjektutlysninger bør innrettes mot bestemte mål.
Rapporten er skrevet av Håkon Endresen Normann, Lisa Scordato, Espen Solberg, Taran Thune og Per Koch.
Mer om missions i Forskningspolitikk:
- A need for smarter policy making
- Samfunnsoppdrag bør ikke være et ensidig forsknings- og innovasjonspolitisk virkemiddel
- Looking at mission oriented policies in Norway and beyond
- EUs målrettede satsing for et grønt Europa
- Mongstad: Månelanding på feil måne?
- Mission Impossible?
- Mission-orientert forsknings- og innovasjonspolitikk – hva er nytt?
- På innsiden av EUs mission-prosess og Horisont Europa
- Missions i Horizon Europe – en tidligabort?
Illustrasjon: metamorworks
Per Koch, Forskningspolitikk