Vi trenger internasjonalt kunnskapssamarbeid med Panorama-landene fordi flere perspektiver må til for å løse globale utfordringer og fremme bærekraftige løsninger, og fordi de aktuelle landene spiller en avgjørende rolle for vår felles fremtid.

Torill Iversen Wanvik, seniorrådgiver, HK-dir
Sofia Elamson, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo

Tverrfaglighet blir ofte løftet frem som en forutsetning for den bærekraftige omstillingen – samarbeid skal ikke bare skje over landegrenser, men også på tvers av fagdisipliner. Samtidig blir rammene og forutsetningene for akademisk internasjonalt samarbeid satt under press i en tid med geopolitisk uro. Hvordan forstår og jobber ulike internasjonale, tverrfaglige prosjekter med bærekraftutfordringer i en verden i endring?

Dette ble diskutert på Panorama-seminaret 2023, arrangert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Universitetet i Oslo.

Internasjonalt samarbeid under press

Årets Panorama-seminar fant sted i en kontekst av store geopolitiske endringer, hvor angrepskrigen i Ukraina, polarisering, økonomiske nedgangstider og økt internasjonal rivalisering setter press på internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Samtidig finnes det en forventning om at forskningen, og forskningsbasert utdanning, skal bidra til å løse globale utfordringer. Begrense klimaendringer, sikre ren energi til alle samt skape bærekraftige byer er bare tre av de 17 bærekraftmålene som FN mener skal nås innen 2030 – et år som er rett rundt hjørnet.

Vi må se hele elefanten

Det er en eldgammel historie, om elefanten i det mørke rommet og menneskene som prøver å føle seg frem for å skjønne hvordan en elefant ser ut. Noen føler på halen, mens andre har fått tak i snabelen, og etterpå sitter de igjen med hver sin oppfatning om hvordan en elefant ser ut. Men grunnet mørket har de helt forskjellige perspektiver, og uten å kommunisere kommer de aldri til å skjønne helheten.

Metaforen om elefanten ble brukt av Finn Arne Jørgensen, professor i miljøhistorie ved Universitetet i Stavanger, under en paneldiskusjon på årets Panorama-seminar, på sesjonen «Elefanten i rommet – hvordan organiserer vi internasjonalt kunnskapssamarbeid for en ny tid?»

Panelet inkluderte også Dan Banik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og Trude Storelvmo, professor i meteorologi og oseanografi, også ved Universitetet i Oslo, i en samtale om hvordan forskning og organisering av forskningssamarbeid skal forholde seg til globale bærekraftutfordringer. Samtalen ble moderert av Forskningspolitikks Per Koch og viste at elefanten innen internasjonalt samarbeid kommer i mange forskjellige former.

Verden er i endring – den er ikke lenger bipolær, men multipolær, sa Dan Banik i sesjonens innledning. Banik pekte på misnøyen som vokser mot vestlig dominans og at omstilling i tredjeland skal skje på Vestens premisser. Det globale sør føler seg ikke hørt og savner representasjon i internasjonale institusjoner.

Et eksempel på hvordan dette ytrer seg, er det nylig avholdte toppmøtet i BRICS-gruppen, hvor man besluttet å utvide samarbeidet til å inkludere seks nye land. Stormakter (og dertil Panorama-land) som Brasil, India og Kina søker økt innflytelse på den globale arenaen.

Banik understrekte at det ikke nytter å snakke om disse landene – vi må snakke med hverandre og inngå i mer likeverdige partnerskap. Klimakrisen pågår for fullt, uavhengig av landegrenser og politiske konflikter. For å løse store, globale utfordringer trengs internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Reiser man ikke forferdelig mye?

Samtidig som viktigheten av fortsatt samarbeid over landegrensene understrekes av forskermiljøene, rettes et kritisk blikk mot akademia. Mange ironiserer over flytrafikken til og fra internasjonale klimatoppmøter. Løser man nok miljøproblemer på klimakonferansen til at det skal være verdt CO2-utslippene fra reisen dit? Dette representerer enda en elefant i rommet, og den er vanskelig å ignorere.

Panelets Finn Arne Jørgensen leder forskningsnettverket Asia-Norway Environmental Storytelling Network, et samarbeid med japanske og kinesiske forskere og studenter. Prosjektet, finansiert over INTPART-programmet som er administrert av Forskningsrådet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, hadde oppstart i 2020 – et år da det ikke akkurat ble enklere å drive internasjonalt samarbeid. Jørgensen og hans prosjektpartnere måtte under den globale nedstengingen ty til digitale løsninger.

Den raske omstillingen til hjemmekontor og onlinemøter har på mange måter vært fantastisk, ikke minst for internasjonale samarbeidsprosjekter: økt fleksibilitet, mindre avhengighet av flyreiser samt et lavere karbonavtrykk.

Men det er ikke helt ukomplisert – for digitalt samarbeid med Kina, for eksempel, råder restriksjoner for bruk av Zoom, noe som forklarer hvorfor anvendelse av det digitale verktøyet ikke har vært en selvfølge for alle Jørgensens prosjektpartnere. Bærekraftig samarbeid er ikke alltid så enkelt som bare å reise mindre – adgang til riktige verktøy og god internettforbindelse varierer blant forskere i forskjellige land, noe man må ta hensyn til for ikke å bidra til ytterligere ulikhet.

Jørgensens prosjekt kom til slutt i gang, men i diskusjonen pekte han også på et annet vesentlig aspekt: det mellommenneskelige. Det er utfordrende å bygge opp tillit og relasjoner mellom mennesker og institusjoner over Zoom. Dette blir også ekstra kritisk i tverrfaglige prosjekt, hvor en forutsetning for å lykkes fra start er å utvikle en felles forståelse av formål, teori, metode og språk.

Jørgensen fikk medhold av Banik, som også mente at det er nødvendig å møtes iblant. Banik viste også til en kulturendring og en økt bevissthet om problematikken: Forskere reiser fortsatt, men mange arrangerer færre opphold av lengre varighet; et godt eksempel på hvordan man kan tilrettelegge for mer bærekraftig samarbeid. (Men ingen løsning er perfekt – å være bortreist på jobb i lengre tid kan gå ut over privatlivet – et av bærekraftforskerens mange dilemmaer.)

Samarbeid på tvers av fag

Forskning på klimaendringer og effektene av disse spenner over flere forskjellige disipliner, og tverrfaglighet blir ofte løftet opp som en forutsetning for å lykkes med bærekraftig utvikling.

Trude Storelvmos INTPART-prosjekt IMAGINE er et eksempel på hvordan man kan angripe problemstillingen på tvers av fag. IMAGINE, i samarbeid med forskere og studenter fra USA, kombinerer makroøkonomi, klimafysikk og spillteori og bygger på muligheten for å forutsi klimaendringer og de økonomiske konsekvensene av disse ved hjelp av innovative modeller og spillteori, med referanse til «The Climate Casino» av William Nordhaus.

Spillet går ut på å sikre best mulig økonomisk utvikling for egen region og samtidig begrense global oppvarming. Det sentrale spørsmålet er hvordan man kan unngå at globalt samarbeid havarerer og at man ender opp i det noen kaller allmenningens tragedie. Dette aktualiseres i en tid hvor internasjonal tillit svekkes og nasjonale interesser blir satt fremst.

Paneldeltakerne pekte på at fortsatt finansiering av programmer for internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid generelt, og samarbeid med Panorama-landene spesielt, vil være viktig også i tiden fremover, ikke minst for å støtte opp under målsettinger om å fremme bærekraftige løsninger på klimautfordringene både i teori og praksis. Internasjonalisering under press og geopolitiske spenninger gjør det ekstra utfordrende å se hele elefanten, det fordrer mer internasjonalt kunnskapssamarbeid, ikke mindre.

Panoramastrategien

Panoramastrategien er den norske regjeringens strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, (Russland), Sør-Afrika, Sør-Korea og USA (2021 – 2027). Virkemidler under strategien inkluderer INTPART-programmet (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon)  og UTFORSK- programmet. Det planlegges for utlysninger i UTFORSK og INTPART i henholdsvis 2024 og 2025.

Illustrasjon ajijchan