Er det en motsetning mellom kvalitet og relevans? Er det slik at forskerne selv vektlegger originalitet og publisering i prestisjefylte tidsskrifter, mens brukerne vil ha lettleste og enkle svar på praktiske spørsmål? En ny, stor undersøkelse blant brukere av forskning i departementer og direktorater indikerer at brukerne vektlegger mange av de samme kvalitetskriteriene som forskerne selv.
Av MAGNUS GULBRANDSEN, professor, ERLEND SIMENSEN, forsker, TARAN THUNE, professor, TIK-senteret, Universitetet i Oslo
Forholdet mellom kvalitet og relevans er et tilbakevendende tema i forskningspolitikken, og forholdet uttrykkes i våre dager særlig gjennom anglisismene excellence og impact.
Ofte vil det være slik at forskerne ønsker en eller annen form for excellence – fremragende forskning, kjennetegnet ved originale bidrag til et fag gjennom publikasjoner i prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter.
Utenfor forskningssystemet finnes organisasjoner og sektorer som må, bør eller ønsker å ta forskning i bruk, og som vil at den skal skape impact – en form for ønsket effekt i organisasjonen, sektoren eller samfunnet som helhet.
Men er det slik at brukere og forskere har helt ulike oppfatninger av hva som gjør forskning relevant? For å finne ut hvordan disse brukerne ser på forskningssystemet og sine egne behov for forskningsbasert kunnskap, har vi samlet inn spørreskjemasvar fra nesten 1900 ansatte i departementer, direktorater og andre statsorganer.
Spørreundersøkelsen er en del av OSIRIS- senteret som studerer forskningens samfunnseffekter, og den ble administrert til ca. 6000 statsansatte og mottok svar fra ca. 1900 personer (28 prosent). Undersøkelsen ble gjennomført i 2019 og inneholder informasjon om en rekke temaer knyttet til hvordan statsansatte henter inn, sprer og bruker forskningsbasert kunnskap i arbeidet sitt.
Prestisje er viktig for brukerne
De ansatte fikk spørsmål om hvilke kjennetegn ved forskningen og forskningsmiljøene som var viktige for forskningens relevans og anvendbarhet. Resultatene vises i figur 1.
Svarene viser at brukernes oppfatninger på mange måter samsvarer med vanlige kvalitetskriterier i forskning. Brukerne er aller mest opptatt av at forskerne/forskningsmiljøene er anerkjente, men de legger også stor vekt på publisering i anerkjente tidsskrifter og at forskningen er ny. Det siste uttrykker ikke nødvendigvis at hva som er nytt for en bruker, vil være vitenskapelig originalt, men det er samtidig heller ingen grunnleggende motsetning.
Kun et mindretall av brukerne legger vekt på at de kjenner forskningsmiljøet fra før, at de har bestilt forskningen selv eller at resultatene publiseres på norsk.
Samtidig er brukerne opptatt av at forskerne selv skal tenke på anvendelsen av resultatene: «At den (forskningen) forteller tydelig hva som virker», og «at det beskrives tydelige implikasjoner for politikkutforming», vurderes som like viktig som nyhetsverdi og enda viktigere enn publisering i anerkjente tidsskrifter.
Positivt syn på forskningsmiljøene
Et annet sett med spørsmål var rettet mot å få brukernes vurderinger av forskningen på deres spesifikke saksfelt. Resultatene er oppsummert i figur 2.
De statsansatte brukerne er i stor grad enige i at forskerne og forskningsmiljøene oppleves som uavhengige, at miljøene er opptatt av å arbeide med relevante problemstillinger, og at forskningen holder høy kvalitet. Om lag en tredel av respondentene er dessuten helt eller delvis enige i at forskningen er preget av høy grad av usikkerhet, at den er lite tilgjengelig og at saksfeltet har få kompetente fagmiljøer/forskere.
På det siste punktet er det særlig store forskjeller mellom brukermiljøene. Respondenter fra Klimaog miljødepartementet og Oljeog energidepartementet uttrykker i spesielt stor grad at deres saksfelt har kompetente forskningsmiljøer. I motsatt ende av skalaen finner vi Kommunalog moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Legger brukere med doktorgrad vekt på andre kvalitetskriterier?
Mellom fem og ti prosent av respondentene har doktorgrad og dermed direkte erfaring fra forskning og vitenskapelig publisering. Deres svar på de to settene med spørsmål er likevel i hovedsak svært like svarene til respondentene uten doktorgrad, se figur 3 og figur 4,. Det kan legges til at mange av de øvrige brukerne i datamaterialet har hovedfag/mastergrad.
For spørsmålene om viktige kriterier ved forskningen, er respondentene med doktorgrad mindre opptatt av at empiri og språk er norsk og at implikasjonene er tydelig presentert, og de er vesentlig mer opptatt av at den er ny og publisert i anerkjente tidsskrifter. For øvrig er forskjellene ubetydelige. Når det gjelder spørsmålene om forskning på eget saksfelt, er respondentene med doktorgrad noe mer positive til forskningsmiljøenes uavhengighet og deres opptatthet av relevante problemstillinger, og de synes i mindre grad at forskningen er usikker.
I sum uttrykker svarene på disse spørsmålene at brukere i statlig sektor på mange måter legger vekt på de samme kjennetegnene ved forskning som forskningsmiljøene selv prioriterer: nyhetsverdi, anerkjent faglig publisering, uavhengighet og i mange tilfeller en internasjonal orientering. Sett fra forskernes side er nok det vanskeligste punktet forventningen om at de på en tydelig måte skal gi anbefalinger for politikkutforming og fortelle «hva som virker».
I mange situasjoner vil nok forskningen ha utydelige eller flere forskjellige implikasjoner, og det er heller ikke sikkert at forskerne alltid kjenner spesifikt til hvordan politikkutforming foregår.
Undersøkelsen viser også at det i all hovedsak er et tillitsfullt forhold mellom forskere og brukere i Norge, og at det nok i mindre grad enn i andre land er skepsis til forskningens uavhengighet, relevans og kvalitet enn det som kan forekomme i andre land.
Hovedfoto av pixelfit