Verdenssamfunnet vurderer unntak fra patentrettigheter i forbindelse med pandemien. Dette reflekterer patenters betydning i arbeidet for en mer rettferdig global helse-, handels- og innovasjonspolitikk.
Av Eric Iversen, forsker 1, NIFU
Unntak fra patentrettigheter under pandemien skaper konflikt.
Verdenssamfunnet står overfor en «tale of two pandemics»[1]. Verdens rike land er langt på vei vaksinert og er i ferd med å åpne opp igjen etter pandemien knapt to år etter utbruddet, mens de fattigste har kommet betydelig kortere og kan stri med viruset lenge.
Den uken jeg skriver dette (uke 41) kan verdenssamfunnet vedta et begrenset unntak fra patentrettigheter under pandemien i et forsøk på å rette opp skjevheten. Selv om «alle» er enige om den urovekkende prognosen som en dramatisk skjevfordeling kan gi i form av nye runder med viruset, er ikke like mange enige om resepten.
Forslaget som behandles under WTOs TRIPS-råd har så langt fått støtte fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og et flertall av land, inkludert USA[2]. [TRIPS er Verdens handelsorganisasjons (WTOs) avtale om handelsrelaterte sider ved intellektuell eiendomsrett, red.anm.].
Norge, som er chair i TRIPS-rådet, er kritisk og mener, med mindretallet, at et patentunntak ikke vil hjelpe situasjonen. Men topper i norsk medisinsk forskning er ikke enige. De krever i et kraftfullt opprop[3] at Norge må tenke seg om.
Potensielt mye å vinne på unntak
Hva skal verdenssamfunnet håpe på? Et overordnet blikk på patentsystemets rolle indikerer at verdenssamfunnet har lite å tape og potensielt mye å vinne ved å støtte et begrenset patentunntak i dagens situasjon. Men uansett utfall bør beslutningstakere ta lærdom av pandemien. Det blir i tiden framover viktig å finne bedre måter å organisere seg på i møte med felles helseutfordringer. Intellektuell eiendomsrett (IPR) er og blir en viktig brikke her.
Hensikten med denne kronikken er nettopp å belyse patentsystemets rolle (og IPR-systemet i bredere forstand) i denne sammenheng.
Patentsystemet: til hjelp eller til hinder?
To samfunnsinteresser er i spill: Samfunnets behov for nyvinninger og innovasjon på den ene siden og samfunnets behov for at effektive medisiner blir gjort tilgjengelige til overkommelig pris på den andre.
IPR-systemet – og spesielt, patentsystemet – spiller under normale forhold en sentral rolle her. Hvordan?
Innovasjonshensyn: Et viktig formål ved patentsystemet er å skape et insentiv til teknologisk nyskapning. Kort sagt legger det til rette for at patentinnehaveren kan få en begrenset enerett til å kommersialisere en ny innovasjon. Eneretten fremstår da som et viktig insentiv til å satse på nye teknologiske løsningen under usikkerheten, særlig innenfor medisin.
Hensyn til offentlig helse: Det som setter innovasjonshensyn i et spenningsforhold til offentlig helse, er jo at enerett straks fører til monopolprising. De patenterte behandlingsmetodene blir dyre, noe som fort undergraver tilgjengeligheten. Striden rundt HIV/AIDS illustrerer hvordan patentets enerett kan påvirke prisen og tilgangen til medisinsk behandling[4].
Dagens debatt deler seg langs disse motstridende hensynene. Motstanderne advarer mot effekten patentunntaket kunne ha på innovasjon. Mens forkjemperne argumenterer for «rettferdig vaksinetilgang».
Dette er to sider av samme sak. Mange tenker utelukkende på patentsystemets «innovasjonseffekt». Men det heter «patent» (Latin for «åpent») fordi patentsøkeren må beskrive hvordan man skal få oppfinnelsen til å virke. Hensikten er å fremme tilgang og, dypest sett, teknologioverføring. Patentsystemet er skapt for å sikre at oppfinnelsen tilfaller fellesskapet etter at eneretten utløper. Da blir gårsdagens oppfinnelse et fellesgode.
Det som endrer seg under en helsekrise, er ikke hovedspørsmålet om hvordan man skal balansere privatavkastning med den mer grunnleggende avkastningen til fellesskapet. Det som endrer seg, er hvor god tid verdenssamfunnet har til å bevege seg fra oppfinnelsen til tilgang. Den normale levetiden til et patent er lang (20 år).
Hensyn til helse
Denne implisitte avveiningen mellom insitament i bytte for tilgang er eksplisitt i TRIPS-avtalen. Den er også klar på at hensyn til offentlig helse kan veie sterkere. Avtalen forsøker å balansere det første hensynet (§ 28 Patent-enerett) med en rekke såkalte «fleksibiliteter» (jf. § 30, 31, 6, 27 osv.), som kan gi forrang for offentlig helse. Dette inkluderer tvangslisensiering og unntak knyttet til «offentlig anvendelse». Under en opprivende diskusjon i Doha i 2001[5]prøvde medlemmene å klargjøre når og hvordan de innebygde «fleksibiliteter» skulle kunne utøves.
Til tross for fremgang, strever verdenssamfunnet med å komme til enighet om det samme spørsmålet i dag. Det klare inntrykket er at reglene er ikke så fleksible som tenkt. Gitt at slike hensyn er nedfelt i avtalen, hva vil et vedtak bety under dagens helsekrise?
Om et begrenset patentunntak vil øke tilgangen til vaksiner m.m., slik forkjemperne mener, er vanskelig å svare på. Det korte svaret er at det avhenger av hvor lenge pandemien pågår. Det er dessuten klart at effekten av et vedtak i seg selv ikke vil være nok. Det er en rekke andre ting som kan gjøres samtidig (ikke istedenfor). [6]
På spørsmålet om hvorvidt et begrenset patentunntak vil undergrave IPRs innovasjonseffekt etter pandemien, er svaret sannsynligvis: «Nei, ikke uten videre». Det er en rekke grunner til det, blant annet de følgende:
- Den innovasjonsrelaterte responsen til covid19 er robust. Det er 120 vaksiner som fortsatt er i klinisk utvikling, og ytterligere 200 er i en tidligere fase, ifølge WHO[7]. Konkurransen vil øke i tiden framover, ettersom flere vaksiner kommer til å bli godkjent.
- En viktig grunn er at omfattende statlig støtte reduserte risikoene fundamentalt. Mye av grunnforskningen og arbeidet med å tilpasse eksisterende teknologier har vært finansiert og ellers tilrettelagt med offentlig hjelp. Mange (de fleste?) vaksineprodusenter erkjenner dette åpent. De har gitt lovnader (pledges) om at de ikke vil håndheve IPR under pandemien. Utsikter til patenter var i seg selv ikke avgjørende for denne responsen. Andre hensyn (utsikten til globale markeder, skala-økonomier) var viktigere.
- Dessuten er det allment erkjent at industriens IPR-baserte bedriftsmodell er utilstrekkelig i vaksinemarkeder. To internasjonale tiltak med betydelig støtte fra Norge illustrerer dette. CEPI, den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier, og som er lokalisert like ved Folkehelseinstituttet her i Oslo, dokumenterer at insitamentene som skal bidra til å utvikle vaksiner, ikke er effektive nok. GAVI, den globale alliansen for vaksiner og immunisering, dokumenterer vedvarende problemer med å dele tilgang til vaksiner.
Konklusjon
Det bygges nå en konsensus for mer rettferdig vaksinetilgang og økt teknologioverføring.[8]
Forslaget om patentunntak er en viktig brikke i en forhandlingsprosess. Hensikten skal være å få vaksineprodusenter m.m. til å oppnå fullkapasitetsproduksjon, enten med eksisterende eller nye samarbeidspartnere. Hvordan selskaper kan og skal lisensiere, er et område med mye potensiale. Offentlige støtteordninger kan blant annet stille mye klarere krav om hvordan teknologier skal lisensieres. Dessuten kan det oppmuntres til IPR-pledges og andre avtaletyper som kan opprettholde både patentutvikleres og samfunns interesser.[9]
Det er på lengre sikt essensielt å få på plass en mer reell teknologioverføring fra nord til sør. Det å investere i produksjonsanlegg i Afrika er en god start.
Uansett utfall av patentunntaket, burde verdenssamfunnet bruke denne historiske muligheten til å reflektere over problemer med dagens internasjonale samarbeid.
[1] https://www.wto.org/english/news_e/spno_e/spno12_e.htm
[2] https://crsreports.congress.gov/product/pdf/IN/IN11662
[3] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/lVOq89/norge-maa-gjoere-mer-for-aa-sikre-rettferdig-vaksinetilgang
[4] Prisen falt med 99% 10 år etter Doha runden tolket TRIPS regler på nytt mens tilgangen økte fra under 3 prosent til ca 50 prosent iflg se Doha UNAIDS report. https://files.unaids.org/en/media/unaids/contentassets/documents/unaidspublication/2011/JC2260_DOHA+10TRIPS_en.pdf
[5] Doha Declaration on TRIPS and Public Health (2001)
[6] Se feks https://www.imf.org/en/Publications/Staff-Discussion-Notes/Issues/2021/05/19/A-Proposal-to-End-the-COVID-19-Pandemic-460263
[7] https://www.who.int/publications/m/item/draft-landscape-of-covid-19-candidate-vaccines
[8] https://www.science.org/doi/10.1126/scitranslmed.abl9900
[9] Se https://www.nature.com/articles/s41587-020-0682-1 og https://blog.petrieflom.law.harvard.edu/2020/10/21/moderna-covid19-patent-pledge/
Foto janiecbros