Plagiat – den nye utfordringen for forskere?

Her er en historie om hvordan forskningsjuks kan utføres i praksis. Forskere stjal innholdet i et paper skrevet av Antje Klitkou og hennes kolleger.

Antje Klitkou, forsker 1, NIFU, Simon Bolwig, seniorforsker, Danmarks Tekniske Universitet,
Peter Lund, professor, Aalto University

Høsten 2018 fikk vi antatt en vitenskape­lig artikkel i Renewable and Sustainable Energy Reviews, et anerkjent Elsevier-tids­skrift. «Vi» er en gruppe forfattere fra Danmark, Finland, Latvia og Norge. Vi samarbeider om samfunnsvitenskapelig energiforskning med fokus på erfaringer med modellering av bærekraftige over­gangsprosesser for energisystemer.

Artikkelen inngår i prosjektet Flex4RES og er finansiert av Nordisk energiforskning. Vi hadde jobbet med artikkelen i to år, og en tidlig versjon ble presentert på den in­ternasjonale IST-konferansen i Manchester i juni 2018. Samtidig sendte vi inn manu­skriptet til det aktuelle tidsskriftet. Review­prosessen startet, og etter en runde med revi­sjoner ble artikkelen antatt i tidsskriftet i november 2018. Alt så fint ut, og vi gledet oss til å jobbe videre med våre forskningsoppgaver.

Tyvene trår til

I januar fikk vi en e-post fra en kollega ved Teknisk Universitet i Berlin. Han kom med overraskende opplysninger om artikkelen vi hadde fått publisert. Han likte den og hadde prøvd å finne fram til andre artikler med samme problemstilling. Han fant ikke så mye, men han fant én artikkel som var veldig lik vår, faktisk nærmest en kopi. En russisk forfattergruppe hadde sendt inn en tidlig versjon av vårt paper, med et om­skrevet sammendrag, litt kutt i referanse­listen og en noe forandret tittel. De hadde fått denne varianten publisert som sin artikkel i et annet tidsskrift: International Journal of Energy Economics and Policy.

Vi var svært forbløffet og besluttet å kontakte vårt eget tidsskrift for å fortelle om dette tilfellet av grovt plagiat. I tillegg sendte vi en e-post til det plagierende tids­skriftet og til kontaktpersonen som var oppgitt i denne falske artikkelen. Vi fikk ingen respons på noen av henvendelsene i første omgang. Men vi ga oss ikke. Vi fant den falske artikkelen også på ResearchGate og la der inn en kommentar med en lenke til originalen. Og vi informerte NSD om plagiatet, siden det angjeldende tidsskriftet også er et tidsskrift på listen over anerkjente publiseringskanaler, og NSD skal behandle saken. Alle forsøk på å finne kontaktpersonen slo feil. Hans gmail­adresse var ikke en e-post-adresse til en institusjon og var derfor vanskelig å verifi­sere. Hans navn finnes også på andre artik­ler, men vi har ikke funnet ut om disse er ekte eller skrevet av andre.

Tidsskriftet tar affære, eller?

Det vi finner mest interessant, er at Elsevier­-tidsskriftet ikke har svart oss. Derimot har vi hatt en intens e-post-utveksling med det plagierende tidsskriftet. Her kom tidsforløpet inn som en viktig faktor. Det andre tids­skriftet hadde faktisk publisert den falske artikkelen før vår ble antatt til publisering.

Tidsskriftet informerte oss om at de hadde brukt en programvare for å sjekke om det forelå plagiat, men de fant ikke vårt konferansepaper fra juni 2018, som ligger på ResearchGate. Tidsskriftet had­de mottatt den falske artikkelen i august og hadde publisert den i oktober 2018. Utgiveren mente derfor at de hadde prese­dens, siden de var først.

Vi svarte at det var irrelevant, siden det var et plagiat. Tidsskriftet burde i ste­det se på historien til artikkelen, hvor den stammet fra, og vi henviste til vårt konfe­ransepaper. Utgiveren prøvde å få et svar fra den falske kontaktpersonen, men lyktes ikke med det. Til slutt aksepterte tids­skriftet at dette var et plagiat, unnskyldte seg og tok den falske artikkelen ut av tids­skriftets hjemmeside. Men i andre data-baser lever den fortsatt i beste velgående.

Hva kan vi lære av denne historien?

For noen finnes det ikke grenser for hva som kan stjeles fra et åndsverk. Spørsmålet er hvor ofte slike grove tilfeller av forskningsplagiat forekommer? Og hvordan kan vi oppdage dem? Jaget etter publise­ringspoeng kan føre til alvorlige over-tramp hos noen. Konferansepapere som ligger åpent tilgjengelig, kan lett stjeles. Programvaren som brukes til å teste for plagiat, er ikke ufeilbarlig.

Det er spesielt vanskelig å identifisere plagiat av tidligere versjoner av origina­len. Kanskje må tidsskriftene ta en sjekk ett år etter publisering? Men hva skjer da med de identifiserte åndsverkstyvene? På den andre siden kan automatiserte programvaresjekk slå svært feilaktig ut i beg­ge retninger: Man kan identifisere for mange falske plagiat eller for få ekte pla­giat. Og det undergraver aksept for slike kontroller.

Men det viktigste av alt er vel at vi selv må bli aktive med hensyn til å beskytte vårt åndsverk. Vi kan ikke stole på at de store tidsskriftforlagene gjør det for oss. ResearchGate kan være en god kanal for å spre informasjon, men vi oppfordrer for­fattere til å bruke det mer aktivt. Vi bør kommentere det hvis vi ser brudd på forsk­ningsetikk. Og ikke minst trenger vi god kontakt med våre internasjonale kollega­er. Hvis vi ikke hadde blitt informert av en kollega fra Berlin, ville vi antakelig aldri ha oppdaget plagiatet.

Plagiat i forskningen

Det finnes to former for plagiat i forsknin­gen. Å gjengi andres forskningsresultater uten henvisning regnes som et forsknings­etisk plagiat. Hvis man kopierer andres tekst direkte, snakker vi om et opphavs­rettslig plagiat. De som driver med plagiat, kan straffes i henhold til åndsverksloven i Norge.

Ifølge de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi er plagiat «uakseptabelt og innebærer et alvorlig brudd på anerkjente forskningsetiske normer».

Noen skiller også mellom fusk og snusk, der snusk mer er et uttrykk for slurvete praksis og dårlig håndverk.

Fusk i forskning eller vitenskapelig urede­lighet har ulike definisjoner. Den norske forsk­ningsetikkloven sier at «Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennom­føring eller rapportering av forskning».

Vi vet ikke hvor vanlig det er med fusk i forskningen.

Se også Torkild Vinther, «Fusk og plagi­ering», De nasjonale forskningsetiske komite­ene.

Hovedbilde:  Getty Images.