Som metoder og teknikker for politikkutvikling bør framsynstilnærmingene videreutvikles og spesialtilpasses et politisk-administrativt landskap
Erik F. Øverland, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet og president, World Futures Studies Federation
«In a world marked by increased complexity and non-reliable forecast methodologies, foresight and futures studies are getting more and more important for governments and political administrative systems. In this fluctuating and rapid changing world, we need to avoid being a victim of ‘shorttermism’. Therefore governments need to strengthen its capacity to think futures in new and innovative ways.»
Omtrent slik formulerte dr. Helge Braun seg, den tidligere stabssjefen til Angela Merkel, da han åpnet den 24. verdenskongressen til World Futures Studies Federation WFSF i Berlin 26. oktober i fjor. At en framstående politiker plassert midt inne i kortsiktighetens inferno, statsministerens kontor (Kanzleramt), er så tydelig i sitt budskap om å endre politikkutviklingens kunst, er betegnende for den utviklingen vi er inne i.
Det er ikke bare forfattere som Nassim Taleb og hans «sorte svaner», bedriftsrådgivere eller forskere med spesielle interesser, som ivrer etter å sette framtiden på dagsorden på nye måter. Nei, framtidstenkningens revolusjon ser nå ut til å ha nådd det politiske regjeringsapparatet og departementenes indre sirkler i en stadig lengre rekke land og regioner.
Tyske Kanzleramt med framtidsavdeling
For to år siden etablerte nettopp det tyske Kanzleramt en egen avdeling som skal vurdere de langsiktige mulige konsekvensene av forestående politiske beslutninger. Samtidig skal den ha en koordinerende funksjon overfor eksterne tenketanker, forskningsmiljøer, andre departementer, underliggende etater og andre samfunnspolitiske høyttenkermiljøer i inn- og utland.
Ikke bare Kanzleramt, men også andre departementer, har de siste årene etablert seksjoner og enheter som gjør det samme på sine respektive politikkområder.
Og, for å sikre at dette fagområdet også blir gjenstand for systematisk kompetanseutvikling og -innsprøyting, har kompetansesenteret for strategisk foresight / strategische Vorausschau ved Bundesakademie für Sicherheitspolitik (nasjonalt akademi for sikkerhetspolitikk) fått oppgaven med å utvikle og gjennomføre omfattende etter- og videreutdanningstilbud. Målgruppen her er departementsansatte, ansatte i underliggende etater og utvalgte forskningsmiljøer.
Internasjonal trend
Tyskland er kun ett av mange land som i dag beveger seg i en slik retning. Vi ser en liknende utvikling i land som Frankrike, Storbritannia, Singapore, Kina, Korea, flere land i Latin-Amerika, Sverige, Japan, Australia, EU og, ikke minst, i Finland.
Siden Finland etablerte «Committee for the Future» i det finske parlamentet da Finland måtte reorganisere seg etter sjokket i kjølvannet av murens – eller mer korrekt – jernteppets fall tidlig på 1990-tallet, har Finland vært både en pådriver og en interessant referanse for andre land som ønsker å ta i bruk politisk foresight.
Hvorfor gjør de dette? Er det ikke bare å trykke på knappen på framskrivningsmaskinen og «køle på» – og meisle ut de mest sannsynlige framtidene først som sist uten å gå «omveien» om usikkerhetsanalyser, scenarier eller tidlige tegnanalyser – for å nevne noen av de virkemidler foresight-tradisjonen har til disposisjon?
Spørsmålet er selvsagt betimelig, men enda mer betimelig er svaret som gis. Det er først og fremst snakk om metodisk å ikke satse alt på den berømmelige ene hesten. De færreste land har en så ensidig orientering mot framskrivninger som policymiljøer i Norge.
Mange metoder og tilnærminger
Framskrivningsverktøy lever gjerne side om side med teknologivurderinger, scenarioanalyser, horisont-scanning og en rekke andre metodiske tilnærminger som tar større høyde for at framtiden faktisk er ganske usikker. Modellbaserte analyser basert på historiske data kan være viktige, men nå virker det som om det å utvikle større kreativitet, anvende mer fantasi og tenke om framtiden på måter som bedre reflekterer usikkerheter og kompleksitet, etterspørres i stadig større grad.
Framtidstenkning basert på andre tilnærminger og metoder enn framskrivninger er på fremmarsj over hele verden. Ikke minst har den pågående pandemien demonstrert at konvensjonell planlegging og konvensjonelle forventningshorisonter ikke duger, og at politikk og profesjoner må belage seg på å håndtere uforutsette situasjoner i mye større grad.
Når samfunnsutviklingen er så uforutsigbar som den nå er i ferd med å bli, trenger vi andre former for planleggingskompetanse. Det er dette som gjerne kalles framsyn (foresight) eller det som i den siste tiden
også omtales som framtidskompetanse eller Futures Literacy på engelsk. En viss indikasjon på dette finner vi om vi googler sentrale begreper fra framtidstenkningen. Mens forecast (framskrivninger) var den store vinneren i 2010, har begreper som foresight, scenario, futures studies fullstendig overtatt.
Hva med Norge?
I Norge er vi også i dag vitne til et visst skifte. For det første får alternative økonomifagretninger mer plass, ikke minst gjennom arbeidet som Rethinking Economics gjør, men også alternativer til framskrivninger etterspørres mer og mer.
I det politisk-administrative apparatet i Norge er det Perspektivmeldingen som dominerer. Men, dennes begrensninger synes dog nå å komme tydeligere fram. Ut over den klassiske studien Norge2030 fra begynnelsen av 2000-tallet, finner vi i dag initiativ i departementer som Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Utenriksdepartementet (UD), Olje- og energidepartementet (OED) og Kunnskapsdepartementet (KD), for å nevne noen.
KDD har bedt Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) om å utvikle et kompetanseutviklingstilbud på framsyn og ikke-framskrivningsbaserte framtidsanalyser til alle ansatte i departementene. UD vurderer konkret bruk av slike teknikker i for eksempel utviklingspolitikken, mens KD har gjennomført scenarioanalyser både inn mot universitets- og høyskolesektoren og i kompetansepolitikken. Også andre departementer er i bevegelse her.
Men, er alt bare rosenrødt?
Definitivt ikke. Som metoder og teknikker for politikkutvikling bør også framsynstilnærmingene videreutvikles og spesialtilpasses et politisk-administrativt landskap. Ikke minst bør den berømmelige overgangen mellom den heterogene framsynsanalysen (for eksempel scenarioutvikling) og prosessen fram mot konkrete politiske anbefalinger og prioriteringer gås nøye gjennom.
Som embetsperson kan du ikke gå til din statsråd og fremme fem scenarier og be vedkommende velge. Nei, her fordres det en videreutvikling og profesjonalisering av arbeidet med politisk foresight, slik at resultatet blir relevant og fruktbart for politiske beslutningsprosesser.
For det annet er framsynstenkning godt egnet som arena for høyttenkning og diskusjon av politisk ukorrekte perspektiver. En slik arena er viktig for å prøve ut nye ideer, ikke minst med tanke på politikkutvikling. Det gjenstår et betydelig arbeid før det politisk-administrative apparatet vil stimulere, anerkjenne og konkret utvikle en slik arena. Men, ett er sikkert – hvis man vil, kan framtiden bli fenomenalt morsom!
Human Futures Magazine
Human Futures Magazine, internmagasinet til World Futures Studies Federation WFSF, ble etablert i ny utgave i desember 2016. Temaene varierer mellom alt fra science fiction belyst av framtidsorienterte forskere til strategisk framsyn og politiske analyser. Hver utgave har også en egen seksjon for anmeldelser av relevant litteratur foruten et eget framtidsbarometer. Abonnementet er gratis.
Lenke til alle utgaver av magasinet.
Topp foto: Erik Øverland er president i World Futures Studies Federation. Foto FU-Berlin.