Sentre for forskningsdrevet innovasjon: Kunsten å koble forskning med verdiskapning

Hva har forskningssenteret Metal Production, som jobber med å redusere CO2-utslipp i metallindustrien, til felles med Foods of Norway, som lager dyrefôr av norske grantrær? Begge er sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som forsøker å finne løsninger på samfunnsutfordringer.

LISBET JÆRE, for Forskningspolitikk

I et fjøs ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) står det noen kyr merket med gult halsbånd og tygger gran. Det vil si, egentlig tygger de på kraftfôr, der de vanlige råvarene er erstattet med gjærmel laget av rester fra skogsindustrien.

Det er også laget smør og iskrem av melka fra kyrne med de gule halsbåndene for å teste kvaliteten på meieriproduktene. Resultatene er lovende.

Kyrne lever godt og intetanende om at de er med i et forsøk i regi av Foods of Norway; et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som forsker på nye løsninger for bærekraftig matproduksjon, både for jordbruk, skogbruk og akvakultur.

– Fôret er allerede gitt til både laks og gris, og det har gått svært bra. Laksen vokste godt på det nye gjærbaserte fôret og ble en friskere fisk. Grisen syntes også å like det nye fôret godt, og fikk bedre helse og fastere gjødsel, sier Margareth Øverland. Hun er senterleder og professor ved NMBU. Gjærmelet har en høy næringsverdi og skal erstatte importerte proteinrike råvarer i kraftfôret, som for eksempel soya fra Brasil.

SFI: Fra klimatilpasning til bilkrasjing

Det finnes i dag 39 SFI-er, og utlysningene skjer hvert fjerde eller femte år.

I juni 2020 vant 22 sentre fram i den harde konkurransen om til sammen to milliarder kroner fordelt over en åtteårsperiode. Formålet med SFI-ordningen er blant annet å støtte langsiktig forskning som legger grunnlag for innovasjon, og styrke samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv.

– Forbildet er «Competence Centers» som har vært etablert siden slutten av 80-tallet blant annet i USA og Australia. SFI- ene har et høyere ambisjonsnivå og mer langsiktighet enn andre virkemidler for innovasjon i Forskningsrådet, sier Asbjørn Mo, avdelingsdirektør i Forskningsrådet.

Forskerteam ved forskningsinstitutter og universiteter skal sammen med partnere fra industri og næringsliv finne løsninger på utfordringer og problemer som næringen, så vel som samfunnet, står overfor, det være seg alt fra forsøpling av havet til håndtering av store datamengder, fake news eller klimaendringer.

– SFI-ene er relevant for alle fag og disipliner, det kan handle om biologi eller bilkrasj for den saks skyld, sier Mo med et smil.

Anbefales for å støtte innovativ og risikofylt forskning

Finansieringen av et SFI er et felles ansvar for Forskningsrådet, vertsinstitusjonen og partnerne i senteret.

I en midtveisevaluering av 17 sentre (deriblant Foods of Norway) utført i 2019 av internasjonale eksperter og som startet i 2015, går det fram at man generelt er imponert over nivået, og ordningen anbefales videreført for å støtte den mest innovative og risikofylte forskningen i Norge. 15 av 17 sentre ble godkjent uten merknader for videreføring, to sentre måtte justere kursen noe.

En av anbefalingene til forbedring er at sentrene kan samarbeide mer på tvers, for eksempel gjennom sine bidrag til doktorgradsutdanning. De etterspør også mer internasjonalisering i enkelte sentre og at det kan legges opp til flere utvekslingsavtaler.

Vil øke selvforsyningsgraden

Øverland snakker engasjert om alt det Foods of Norway gjør for å øke matproduksjonen og selvforsyningsgraden i Norge. Det gjelder for eksempel hvordan tare og gress, biprodukter fra skogsindustrien samt reststoffer fra fisk og kylling, kan brukes til å utvikle nye råvarer som igjen kan brukes til fôr. Foods of Norway jobber med å kartlegge næringsverdi og helseeffekter av de nye fôringrediensene.

Senterleder Øverland har håp om at en effekt av korona-pandemien kan være en påminnelse om hvor viktig matsikkerhet er for Norge.

– Hva er fordelene med å være en del av SFI- ordningen?

– Vi kan tenke mye mer langsiktig. Industrien og forskningsmiljøene samarbeider om alt fra planlegging av forsøk til gjennomføring, gjennomgang av resultater og veien videre. Et SFI legger på den måten mer til rette for muligheter for innovasjon og kommersialisering basert på forskningsresultater.

– Tett samarbeid med industrien gir forskningen bedre tilgang til infrastruktur og muligheter til å teste ut teorier i praksis. Denne synergien er gull verdt.

Ved Borregaard blir cellulosen fra trærne omdannet til sukker, og sukkeret går så til det internasjonale selskapet Lallemand som er verdensledende på gjærfermentering. Denne gjæren blir brukt i fôr som vi kan bruke i feltforsøk med laks hos Biomar og med smågris hos Felleskjøpet Fôrutvikling.

Kampen om biomassen en utfordring

Men Foods of Norway står overfor flere utfordringer. Da de startet opp i 2015, var det ikke like stor konkurranse om biomassen som det er i dag.

– Det har blitt kamp om det grønne karbonet. Om det skal brukes til transport eller fôr, er et politisk spørsmål. Prisen på sukker har doblet seg siden oppstarten av senteret. Vi jobber hele tiden med å få til en lønnsom prosess, med billigst mulig råvarer inn i prosessen. Det er avgjørende for å kunne starte en industriproduksjon.

For omstendelig midtveisevaluering

– På hvilke områder tenker du SFI-ordningen kunne vært bedre?

– Det finnes alltid potensial for forbedring. Prosessene med å få et SFI på beina og sende en søknad er svært tunge, det kunne vært gjort litt enklere. Midtveisevalueringen er omstendelig, og selv om det er nyttig å vurdere seg selv og få respons, går det med litt mye tid og ressurser til dette.

Senterlederen mener det også hadde vært til stor hjelp om Forskningsrådet hadde hatt tilbud om workshops eller starthjelp for hvordan få til et godt samarbeid mellom forskning og industri. Man trenger å få vite litt mer om hva som kreves av de ulike miljøene når det gjelder samarbeid, deling av resultater og veien fra forskning til kommersialisering.

Øverland er opptatt av å tenke «ut av boksen» på de fleste områder, også når det gjelder forskningsformidling.

– Det er tradisjon for å vente på det store resultatet før en kan formidle noe. Men hos oss i Foods of Norway er vi også opptatt av å få fram hva som skjer underveis, få fram folkene og de hverdagslige historiene, sier Øverland.

Jobber med en av Norges eldste industrier

Et ganske annet sted i landet og med ikke minst et helt annet tema, sitter Aud Wærnes som er leder for SFI Metal Production i Trondheim. Hun er forsker ved SINTEF, men det er NTNU som er vertsinstitusjon for senteret, som startet opp i 2015.

Metallindustrien er en av Norges største og eldste industrier. Historien går helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, med Elkem som startet i 1904, og Hydro i 1905. Begge er med i SFI Metal Production.

– NTNU og SINTEF har lang tradisjon for å jobbe sammen med metallurgisk industri, og dette ga oss et godt grunnlag for å søke om å bli en SFI. På grunn av god tilgang til vannkraft og et høyt kompetansenivå, er norsk metallurgisk industri verdensledende innen energieffektiv og miljøvennlig produksjon av materialer. Vi jobber for å videreføre denne posisjonen, og for at industrien skal være konkurransedyktig og gi arbeidsplasser i tiden framover, sier Wærnes.

Hun ser på det som en stor fordel at alle partnerne i SFI-en er fysisk samlet i NTNUs lokaler i Trondheim. De færreste SFI-ene er det.

– Det er inspirerende å jobbe med dette, ikke minst fordi industripartnerne er så entusiastiske og interessert i å finne nye løsninger. En annen ting vi er fornøyde med, er at vi har fått til et godt internasjonalt samarbeid, vi har ikke bare partnere i EU, men også i Sør-Afrika, India og Kina.

CO2-fri metallproduksjon og resirkulering av aluminium

Metal Production jobber for en mer effektiv produksjon av metall både med hensyn til energi- og materialbruk, det Wærnes omtaler som «doing more with less», samt å redusere

CO2-utslipp. Dette gjelder fremstilling av silisium, ferrosilisium og manganlegeringer, aluminium og titandioksid.

Det er også stor aktivitet innenfor resirkulering av aluminium. 75 prosent av alt aluminium som er produsert, er fortsatt i bruk. Det er imidlertid utfordringer knyttet til resirkuleringen, blant annet med å opprettholde kvaliteten.

Flere EU-prosjekter har blitt etablert i tilknytning til SFI Metal Production. SINTEF og NTNU leder store EU-prosjekter, hvor formålet er CO2-fri produksjon av metaller gjennom å erstatte fossilt karbon med blant annet hydrogen og biomasse.

Rekruttering er et annet viktig mål for senteret. 15 doktorgradsstipendiater skal utdannes i løpet av prosjektperioden.

Fornyer over 100 år gammel industri

Metallurgisk industri er energikrevende og står i dag for 11 prosent av de totale CO2- utslippene i Norge. CO2-utslippene har gått ned med 40 prosent de siste årene, samtidig som produksjonsvolumet er opprettholdt på samme nivå.

– Hvilke utfordringer står dere overfor?

– Den klart største utfordringen er at vi må få på plass prosesser for å få ned CO2-utslippene, for eksempel ved å bruke hydrogen i stedet for karbon som råmateriale. Og her er det et stykke igjen. Vi trenger nye prosesser, ny tenkning, sier Wærnes.

Dette er heller ikke noe som er gjort over natta, hun setter stor pris på langsiktigheten det gir å være del av SFI-ordningen.

Forskning i senteret kan for eksempel føre til funn som gjør at bedriftene kan produsere med mindre utslipp ved å gjøre noen justeringer i produksjonsmetoden, det vil si prosessinnovasjon. Slike forskningsresultater regnes ikke alltid som innovasjoner i tradisjonell forstand. Men det kan føre til konkrete endringer i bedriften og være en stor gevinst for samfunnet i form av redusert utslipp.

En tilbakemelding senteret fikk i midtveisevalueringen var at de burde dele de norske erfaringene internasjonalt.

– I mange land er ikke industrien så god på samarbeid. Den norske modellen for samarbeid er god, bedriftene skjønner at det lønner seg for dem å jobbe sammen om å finne løsninger til tross for at de også er konkurrenter, sier Wærnes.

Hovedfoto: Foods of Norway and Bio4Fuels