Forskningsprosjektet SKILLS – Fremtidens fagarbeider har som mål å få en bedre innsikt i kompetansebehov for fremtidens fagarbeider. Det skal utvikle kunnskap og modeller for hvordan vi kan sikre god tilgang på høyt kvalifiserte fagarbeidere i fremtidens arbeidsliv.
Av Dorothy Sutherland Olsen, forsker 2 NIFU, og Lisbeth Øyum, seniorforsker SINTEF
Forskningsprosjektet ledes av SINTEF i tett samarbeid med NIFU og NTNU. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og tre industribedrifter. I tillegg deltar tre videregående skoler som aktive samarbeidspartnere.
Utvikling av fagarbeidere anses å være en flerårig prosess fra videregående skole, der elevene går gjennom en lærlingeperiode før de blir ansatt i industrien. Begrepet «verdikjede-fagarbeider» viser til samarbeidsformer og kompetanseinnhold i overgangene mellom løpene for utvikling av fagarbeidere (se figuren under).
SKILLS utforsker hvordan dette kan gjøres på en måte som gjør at både nye og erfarne fagarbeidere enda raskere kan imøtekomme de nye kompetansekravene industrien stiller.
Prosjektet bruker både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetodikk for å få kunnskap om fremtidens kompetansebehov, og utprøvingen av nye samarbeidsformer mellom skoler og bedrifter har en aksjonsforskningsorientert tilnærming.
Lærlingers bidrag til innovasjonsarbeidet
Ett eksempel på forskningstema finner vi i studien av lærlingers mulighet til å bidra til innovasjonsarbeid. Alle bedriftene som deltar i prosjektet, er opptatt av kontinuerlig utvikling av nye produkter og kontinuerlig forbedring av produksjonsprosesser. Alle våre casebedrifter har etablert rutiner for å samle inn og diskutere ideer.
Bildet over viser en av bedriftenes innovasjonsrom. Dette er tilgjengelig for alle.
Arbeidsformen er at ideer formuleres skriftlig på en Post-it-lapp og henges opp på veggen. Ved neste formelle innovasjonsmøte må forslagsstiller presentere sin idé. Disse møtene er åpne for alle ansatte, men vi ser at lærlinger sjelden deltar.
Våre intervjudata viser at lærlinger ikke føler seg helt komfortable med å presentere og forsvare egne ideer for eldre og mer erfarne kollegaer, og lærlingene mangler erfaring med hva som er praktisk gjennomførbart.
For at fremtidens fagarbeidere skal utvikle sin innovasjonskompetanse, har forskerne og én av bedriftene gjort et forsøk med endring i læringsløpet for nye lærlinger, som forskerne evaluerer: Alle lærlinger innen faget industriell produksjon skal som del av sitt toårige løp være i FoU-avdelingen i tre måneder.
Nå er den første lærlingen godt i gang, og tre nye skal starte opp til høsten. Forskerne følger forsøket gjennom semi-strukturerte intervjuer med lærlingene og ansatte i FoU-avdelingen både i oppstarts-, underveis-, og avslutningsfasen av lærlingens hospitering.
Interaksjon skole/bedrift
Et annet forskningstema er kommunikasjon og interaksjon mellom skoler og bedrifter og hvordan dette kan bidra til utvikling av gode læringstilbud for fagarbeidere i fremtidens industribedrifter.
I den sammenheng har vi fått mer kunnskap om arbeidet til opplæringskontorene og bedriftens mulighet til å påvirke innhold i læreplanene på videregående skole. Noe av dette vil bli publisert i vitenskapelige artikler.
Gjennom intervjuer med lærlinger, faddere, lærere og opplæringskontorene ser vi for eksempel at det er få lærere som benytter seg av muligheten for hospitering i bedrifter, selv om lærere er klar over at hospitering vil gi muligheter for bedre kontakt med arbeidsgivere og mer oppdatert informasjon om arbeidsforhold.
Vi finner også at instruktørrollen i bedrift er svært viktig for lærlingenes læringssituasjon Dette funnet har ført til at en annen av de deltagende bedriftene og tilgrensende videregående skole har designet en læringsoppgave for elever på VG 2, som innebærer at elevene blir satt i en reell arbeidssituasjon i bedriftens produksjon.
Elevene arbeidet i tre hele dager i bedriften, med instruktørene som lærere, og med lærerne som observatører. Selvevaluering fra elever, lærere og instruktører viser stort læringsutbytte for alle parter.
Verdikjeden for utdanning av fremtidens fagarbeider
Et siste eksempel på bedriftseksperiment knytter seg til hele verdikjeden for utdanning av fremtidens fagarbeider som vist i figuren ovenfor.
I piloten «Fra fjortis til fagarbeider» har fem elever fra en ungdomsskole utviklet en idé til et fartøy med visse tekniske krav. Elevene tar denne ideen med til NTNU hvor elevene samarbeider med studenter i utvikling av konstruksjonsunderlag, og dernest til en videregående skole hvor delene til fartøyet produseres.
Siste fase foregår i bedrift, hvor delene sammenføyes til et funksjonelt fartøy. I denne verdikjeden fra idé til ferdig produkt gir vi elevene et bilde av hva det vil si å velge en yrkesfaglig utdanning og gir dem et møte med arbeidslivet.
Forskningsprosjektet løper til juni 2019 og går nå inn i en fase med publisering av funn, inkludert ferdigstilling av en ph.d. ved NTNU. Vi har allerede presentert noe ved EJVET konferanse på University of Oxford 2017 og Nordic Worklife Conference 2018.
Prosjektet er et BIA-prosjekt finansiert av Norges forskningsråd og bedriftene som deltar.
Mer om SKILLS på SINTEFs nettsted.
Hovedbilde: Juni-utgaven av Forskningspolitikk tar opp læring for det nye Norge, herunder lærlingenes og fagarbeidernes rolle (Foto: SeventyFour).