NHO er positive til at regjeringen ønsker å gjøre det enklere for bedriftene våre å forske, innovere og utvikle mer. Men det forutsetter at Norge skaper rammevilkår som gjør nettopp dette mulig.
Rebekka Borsch, NHO, avdelingsdirektør for kompetanse, innovasjon og digitalisering
Regjeringen har satt seg som mål at næringslivet skal doble FoU-innsatsen innen 2030, fra 1 til 2 prosent av BNP. Økt FoU-innsats er et mål som NHO støtter, og bedriftene våre rapporterer om stadig mer. I 2022 utførte bedriftene forsknings- og utviklingsarbeid for 42,8 milliarder kroner, 4,5 mrd. mer enn året før.
I tillegg kjøpte virksomhetene FoU-tjenester for 9,8 mrd. kroner, 835 mill. mer enn året før. De investerer altså over 50 mrd. kr i FoU årlig.
Situasjonsbeskrivelse, ikke strategi
Den 30. april ble regjeringens strategi for økt FoU-innsats i næringslivet lansert. NHO hadde sett frem til at vi skulle få en strategi som satte tydelig retning for en kraftfull satsing frem mot 2030, men vi ble skuffet.
Det som ble lansert, var ikke en strategi, men en 88 sider lang situasjonsbeskrivelse med oppramsing av eksisterende virkemidler og andre allerede pågående prosesser.
Vi hadde forventet en strategi som peker tydelig på hvordan Norge kan øke den kunnskapsintensive verdiskapingen sin, det vil si en strategi som omtaler det vi mener er viktige faktorer for å utløse økt-FoU innsats i næringslivet, slik som:
- rammevilkår for å dreie norsk næringsliv mot å bli mer kunnskapsintensivt
- hvordan Norge i større grad kan tiltrekke og beholde kunnskapsintensivt næringsliv
- sammenheng mellom eksportsatsinger og FoU-innsats
- mekanismer og insentiver for gjensidig forpliktende samarbeid mellom UH-sektoren, forskningsmiljøer og bedrifter.
- en plan for hvordan en større andel FoU-midler kan konkurranseutsettes
- større sammenheng mellom de investeringene vi gjør i forskning, i kompetanseutvikling og i næringssatsinger og tiltak som sikrer at kunnskapspolitikken i langt større grad innlemmes i andre politikkområder, som næringspolitikk, energipolitikk, helsepolitikk, klimapolitikk, digitaliseringspolitikk, sikkerhetspolitikk, mfl.
Men dette står det lite eller ingenting om i det lange dokumentet. Det brukes mye plass på beskrivelser av dagens virkemidler, gjentakelser av allerede igangsatte prosesser og en del uttalelser som uten konkrete tiltak fort kan bli ønsketenkning.
Offentlige forskningsmidler
Det er bra at regjeringen har ambisjoner om økt FoU-innsats i næringslivet, men hvis vi sammen skal klare å nå dette målet, trengs det mer kraftfulle grep. Vi hadde håpet at regjeringen ville foreslå offensive planer for å trekke mer kunnskapsintensivt næringsliv til Norge.
Andelen offentlige forskningsmidler som konkurranseutsettes og lyses ut gjennom Forskningsrådet, har over tid vært synkende, og blir denne andelen for lav, vil systemet få en ubalanse. Trenden må snus.
I dag er denne andelen på kun 23 prosent, og enkelte departementer har så langt hatt «lukkede» direktebevilgninger til egne etater. Heldigvis ser vi tegn til at dette kanskje åpnes opp – i langtidsplanen for forsvaret ønsker man å åpne for militært sivilt samarbeid om forskning og innovasjon.
Vi håper andre sektordepartement følger etter og at forskningspolitikken i større grad integreres med andre politikkområder.
Det er selvsagt positivt at regjeringen ønsker en større satsing på kunnskap om og bevissthet i offentlig sektor når det gjelder innovative anskaffelser. Dette er bra – forutsatt at ambisjonen blir til konkrete tiltak.
Stortingsmeldingen må se systemet i sammenheng
Selv om vi er skuffet, har regjeringen flere muligheter til å vise handlekraft og gjennomføringsvilje for å øke Norges samlede FoU-innsats og omstillingsevne.
Forskningsminister Hoel skal våren 2025 legge frem stortingsmeldingen om forskningssystemet. Systemmeldingen blir Hoels sjanse til å vise at regjeringen som helhet har forstått forskningens samfunnskritiske betydning, både for offentlig og privat sektor.
Vi trenger et forskningssystem som i større grad sikrer at kunnskapen raskt tas i bruk, et system som i større grad gir oss resultater innenfor konkrete samfunnsutfordringer. Da trengs det sterkere forskningspolitisk koordinering og styring.
Bedriftene våre trenger en forskningspolitikk og et forskningssystem som er helhetlig, langsiktig og forutsigbart. Det viktigste av de tre er helheten: At man ikke kutter i én ende av systemet for å satse på en annen. Da er man like langt. Man må se hele systemet i sammenheng – fra universiteter og institutter til bedrifter, og fra målrettede virkemidler til rammevilkårene for næringslivet.
Dessverre viser DFØs evaluering av statsbudsjettprosessen at kunnskapsberedskapen ubevisst ofres på jakt etter inndekning uten hensyn til konsekvensene:
«På ulike nivåer i statsforvaltningen og fra politisk hold etterlyses det en mer langsiktig og helhetlig tilnærming til innsparinger. Flere av budsjettlederne sier at man fremmer kutt som kan realiseres, fremfor kutt som reflekterer ønskede politiske prioriteringer. Konsekvensen av dette er at det gjerne er de samme postene som blir kuttet år etter år, uten nødvendig hensyn til hvilke konsekvenser dette kan få på sikt. Slike budsjettposter er gjerne driftsposter og forskning og utvikling.»
Og et siste poeng: Hvis næringslivet skal doble FoU-innsatsen sin, er det vel åpenbart at næringslivets behov må være utgangspunkt for prioriteringene i forskningsinnsatsen.
Foto: NHO