Med en realnedgang på fire prosent i universitets- og høgskolesektoren og en realnedgang på nesten én prosent i instituttsektoren i 2023, kan man spørre seg om vi ser en ny trend for FoU utført i offentlig sektor.
Kristoffer Rørstad, seniorrådgiver, Kaja Wendt, seniorrådgiver og Ole Wiig, forsker, alle ved SSB
Like mye FoU i næringsliv og offentlig sektor
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i Norge i 2023 ble brukt totalt 95 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU). Tallene er endelige for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, men foreløpige for næringslivet, som rapporterer endelige tall i februar 2025. De foreløpige næringslivstallene gir en realvekst på over fire prosent fra 2022 til 2023.
Justert for pris- og lønnsvekst gir dette nullvekst for total FoU i Norge. Utviklingen de senere årene har ført til at det nå utføres like mye FoU i og utenfor næringslivet. Det er første gang siden 2001 at offentlig sektor står for en så lav andel av Norges totale FoU.
Forrige nedgang i offentlig sektor kom under koronapandemien
For FoU utført i offentlig sektor var det en samlet realnedgang på nesten tre prosent i 2023. I offentlig sektor har vi her inkludert både universiteter, høgskoler, helseforetak og hele instituttsektoren (også de næringslivsrettede forskningsinstituttene).
I den siste tiårsperioden har det ellers bare vært realnedgang i offentlig sektors FoU i 2020. Dette året ble kostnader til reiser, kantine, renhold og konferanser betydelig redusert som følge av pandemien, noe som ga en realnedgang i FoU-utgiftene på 3 prosent dette året.
Figur 1 viser at instituttsektoren har hatt lite realvekst i perioden 2013–2023, mens det for universitets- og høgskolesektoren er tegn til en utflating og nedgang fra midten av perioden.
Grunnbevilgningen finansierer mindre FoU i universitets- og høgskolesektoren
I den siste tiårsperioden hadde universitets- og høgskolesektoren høy vekst i FoU-utgiftene mellom 2015 og 2017, mens det var nedgang under pandemien og en klar oppbremsing i FoU-utgiftene med fire prosent
realnedgang i 2023.
Finansiering fra grunnbevilgningen utgjør den største finansieringskilden for universitets- og høgskolesektoren. Andelen grunnbevilgningen utgjør av totale driftsutgifter til FoU, har ligget stabilt på 66 prosent i 2019 og 2021 og gikk ned til 62 prosent i 2023.
Det er nedgangen i finansiering fra grunnbevilgningen som forklarer nedgangen i driftsutgiftene til FoU for sektoren i 2023. Finansiering fra eksterne kilder vokste, men kompenserte ikke for nedgangen i FoU finansiert over grunnbevilgningen.
Blant eksterne kilder finner vi i 2023 størst realvekst for finansiering fra utlandet, her utgjør finansiering via EUs rammeprogrammer en økende andel. For perioden 2013–2023 totalt er det andre nasjonale kilder som har størst prosentvis vekst.
Stor nedgang i finansiering fra næringslivet i instituttsektoren
Når vi ser nærmere på instituttsektoren, så beløp driftsutgiftene til FoU i denne sektoren seg til 17,1 milliarder kroner i 2023. Det var en økning på 0,7 milliarder fra 2022 og nesten 2 milliarder mer enn i 2021. Likevel har høy prisvekst medført en realnedgang på vel 1 prosent sammenlignet med 2022 og en beskjeden realvekst på under 1 prosent fra 2021.
Instituttsektoren omtales vanligvis ikke som offentlig sektor i sin helhet, men deles inn i næringslivsrettede og offentlig rettede institutter. Sistnevnte gruppe sto for nesten to tredeler av FoU-ressursene. Andelen offentlig finansiering har også vært økende i den siste tiårsperioden, fra å utgjøre 67 prosent i 2013 til 71 prosent i 2023.
Selv om den offentlige finansieringen er litt redusert siden 2021, har den fra 2013 hatt en realvekst på 16 prosent. Det er særlig finansiering fra Forskningsrådet som har bidratt til denne veksten, med en realvekst på 23 prosent i perioden.
FoU-finansieringen fra næringslivet har på sin side hatt en realnedgang på 26 prosent fra 2013. Utenlandsk finansiering har blitt stadig viktigere for mange av instituttene. 11 prosent av finansieringen kom fra utenlandske kilder i 2023, dette er en realvekst på 13 prosent siden 2013.
Nedgang i andelen offentlig finansiering av FoU i spesialisthelsetjenesten
I alt 46 helseforetak rapporterte om ressursbruk til FoU i 2023. Helseforetak brukes i FoU-statistisk sammenheng ofte som en fellesbetegnelse på spesialisthelsetjenesten som omfatter universitetssykehus, andre sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak.
De seks universitetssykehusene som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren, utførte FoU for vel 4,7 milliarder kroner i 2023. Dette tilsvarte nær 80 prosent av ressursbruken til FoU i spesialisthelsetjenesten i 2023.
Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus som i FoU-statistikken regnes som del av instituttsektoren, utførte FoU for nær 1,3 milliarder kroner, eller 20 prosent av ressursinnsatsen. Denne fordelingen har vært
stabil over tid.
Samlet økte FoU-utgiftene i spesialisthelsetjenesten med vel 700 millioner kroner eller 14 prosent fra 2021 til 2023. Figur 4 viser en viss utflating i ressursinnsatsen til FoU ved universitetssykehusene fra 2021 til 2023. Samlet var realveksten i spesialisthelsetjenesten fra 2021 til 2023 1,8 prosent, som er betydelig lavere enn tidligere i perioden fra 2013.
Helseforetakenes FoU-aktivitet finansieres i stor grad over deres grunnbudsjetter. I gjennomsnitt ble 80 prosent av FoU-ressursene finansiert over grunnbudsjettet, inkludert noe midler fra andre offentlige etater. Andelen var noe lavere ved universitetssykehusene (78 prosent) enn ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus (85 prosent). Andelen har gått noe ned de senere årene, etter å ha ligget på rundt 90 prosent i 2013.
Foto av NTNU i Trondheim: Adrian/Adobe