Av Ole Wiig, seniorforsker, SSB
Spesialisthelsetjenesten står for om lag halvparten av medisinsk og helsefaglig forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge, når næringslivet og private, kommersielle sykehus holdes utenom. Spesialisthelsetjenesten har et hovedansvar for pasientrettet, klinisk forskning, og har forskning som en lovpålagt oppgave, i likhet med blant annet pasientbehandling.
Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak, og går i FoU-sammenheng ofte under samlebetegnelsen helseforetak.
Forsker for 4,7 milliarder kroner
Den samlede ressursinnsatsen til forskning i spesialisthelsetjenesten i 2021 var på 4,7 milliarder kroner, og det ble utført 3 350 forskningsårsverk ved disse sykehusene. Tallene bygger på opplysninger om spesialisthelsetjenestens ressursbruk til FoU innhentet fra institusjonene gjennom såkalte ressursmålinger.
Målt i driftskostnader utgjorde forskningsressursene om lag 2,8 prosent av spesialisthelsetjenestens samlede ressursbruk til alle sine lovpålagte oppgaver. Dette er en nedgang fra forrige måling som gjaldt 2019, da andelen var 2,9 prosent. Hva nedgangen skyldes og hvorvidt og eventuelt i hvilken grad det kan ha sammenheng med pandemisituasjonen, har vi ikke noe klart tallgrunnlag for å si noe om.
Forskningsressursene vokser mindre enn totalressursene
Tallmaterialet viser imidlertid at forskningsressursene vokste mindre enn totalressursene. Fra 2019 til 2021 økte ressursinnsatsen til forskning med 8 prosent, mens totalkostnadene til alle lovpålagte oppgaver økte med nesten 12 prosent.
Lønn var den kostnadskomponenten som økte mest på forskningsområdet (13,7 prosent), mens andre direkte driftskostnader bare økte med 1,5 prosent, og andre indirekte driftskostnader gikk noe ned. Dette kan henge sammen med bruk av infrastruktur i forskningssammenheng og prioriteringsmessige forhold knyttet til koronasituasjonen.
I forskningssammenheng skiller man gjerne mellom spesialisthelsetjenesten i helseforetak med universitetssykehusfunksjoner (universitetssykehus) og andre helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak.
Offentlige kilder finansierer nesten all forskningen
Figuren viser at nærmere 60 prosent av forskningsinnsatsen i 2021 var finansiert gjennom institusjonenes basisbevilgning, mens om lag en femtedel kom fra regionale helseforetak og samarbeidsorganer. Om lag 7 prosent kom fra Norges forskningsråd og 10 prosent fra andre innenlandske kilder. 2,5 prosent av midlene kom fra utlandet.
Figuren viser også at universitetssykehusene får en mindre andel av forskningsmidlene fra basisbevilgningen, men får til gjengjeld relativt mer fra regionale helseforetak og regionale samarbeidsorganer og også fra Forskningsrådet enn de øvrige institusjonene. Dette vil ofte være konkurranseutsatte forskningsmidler.
Prioritert satsing på psykisk helsevern og rusmisbruk
En stor del av spesialisthelsetjenestens forskningsinnsats er nok av somatisk karakter, men innenfor sin samlede ressursramme skal sykehusene utføre forskning på to særskilte områder. På området psykisk helsevern brukte de i 2021 til sammen 562 millioner kroner og 410 årsverk. Det utgjorde om lag 12 prosent av deres samlede ressursinnsats til forskning.
Forskningsinnsatsen på området tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmisbrukere utgjorde til sammenligning 108 millioner kroner og 78 årsverk eller om lag 2 prosent av den samlede forskningsinnsatsen i spesialisthelsetjenesten i 2021.