SkatteFUNN var lenge en av de mest populære ordningene for norske foretak når det gjelder støtte til FoU og innovasjon. Antall foretak som fikk støtte, økte sterkt etter utvidelsen av ordningen fra og med 2014 og nådde sin topp i 2017–2018 med over 5000 foretak med godkjent SkatteFUNN-prosjekt og ca. 4500 foretak med faktisk fradrag (se figur 1). Siden da har antall brukere (og totalt skattefradrag) gått betydelig ned.
Marina Rybalka, forsker, SSB
Den store nedgangen kan delvis forklares med at mange andre typer støtte ble tilgjengelig under koronapandemien, slik at SkatteFUNN ble mindre brukt. Det var også et strengere godkjenningsregime etter 2017 (da godkjenningsgraden lå mellom 65 og 70 prosent mot ca. 80 prosent i tidligere år, se Rybalka, 2023).
Reglene for SkatteFUNN ble dessuten endret fra og med 2020 ved at samarbeidsprosjekter med FoU-institusjoner mistet tidligere fordeler. Disse endringene kan også ha påvirket antall innsendte søknader.
Det er grunn til å merke seg at 2022 var et tilnærmet normalår når det gjelder bruk av næringsrettede virkemidler, mens årene 2020 og 2021 var mer påvirket av koronapandemien (se kapittel 4.5 i Sarpebakken mfl., 2023). Vi velger her å fokusere på endringer mellom 2019 og 2022, både fordi 2019 var siste normalår før koronapandemien og før endringen av selve ordningen og at 2022 var første tilnærmede normalår etter pandemien.
Det blir færre prosjekter rettet mot IKT og olje og flere rettet mot energi og miljø
Gitt at SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning og innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, har rett til skattefradrag, er det interessant å se på hvilke typer prosjekter og foretak som fortsatt bruker ordningen hyppig, og hvilke som bruker den mindre hyppig.
Figur 2 viser antall nye, godkjente SkatteFUNN-prosjekter i 2019 og 2022 samt endring i sammensetningen av prosjekter etter tematisk område mellom disse to årgangene. Til sammen var det på rapporteringstidspunktet 2981 nye, godkjente og aktive SkatteFUNN-prosjekter i 2019 og kun 1884 i 2022. Dette utgjør en nedgang på ca. 37 prosent.
Det var nedgang i antall nye prosjekter for alle tematiske områder, bortsett fra energi, varehandel og prosess- og foredlingsindustri. Samtidig var nedgangen enda større (mer enn 37 prosent) for noen tematiske områder, noe som har ført til endring i sammensetningen av prosjekter, fra relativt færre IKT- og oljerettede prosjekter til relativt flere energi-, maritim-, varehandel- og miljørettede prosjekter (se høyre akse i figur 2).
Det er interessant å merke seg at antall nye prosjekter rettet mot IKT har blitt mer enn halvert fra 2019 til 2022, noe som forklarer nesten 30 prosent av nedgangen i antall nye prosjekter i denne perioden.
Om denne næringen har blitt så effektiv og fått en så god avkastning på sine FoU-prosjekter at den derfor søker om mindre støtte, er vanskelig å si. Men koronapandemien har ført til økt etterspørsel etter IT-tjenester og -produkter, slik at IKT- næringen har hatt gode forutsetninger for oppblomstring. Samtidig kan mindre fokus på olje og mer fokus på energi og miljø tyde på en mulig reorientering av norsk næringsliv med hensyn til hvilke områder det skal satses på.
Nedgang i bruk av SkatteFUNN i hele landet
Vi ser at det var nedgang i antall prosjekter i alle fylker (figur 3). I de fleste fylker ligger nedgangen nær den gjennomsnittlige nedgangen på 37 prosent, med unntak av for Oslo, der nedgangen var betydelig lavere (ca. 30 prosent) og for Nordland, der nedgangen var mye høyere enn gjennomsnittet (ca. 57 prosent).
Færre små foretak er brukere av SkatteFUNN
Figur 4 viser antall nye, godkjente Skatte-FUNN-prosjekter i 2019 og 2022 samt endring i sammensetningen av prosjekter mellom disse to årgangene etter foretakets størrelse (antall ansatte).
Igjen ser vi at det var nedgang i antall prosjekter i alle størrelsesgrupper av foretak. De minste foretakene (med 0–4 ansatte) søkte og fikk godkjent langt færre prosjekter i 2022 sammenlignet med 2019. Antall prosjekter i denne gruppen var nesten halvert. Dette forklarer nesten 36 prosent av den totale nedgangen.
Når det gjelder endringen i sammensetningen av prosjekter, ser vi at de minste og de største foretakene ble mindre representert blant brukere, mens mellomstore foretak med 10–149 ansatte ble noe bedre representert (se høyre akse i figur 4). Det er så få «ukjente» bedrifter, at de ikke betyr noe i det store bildet (se nettutgaven av artikkelen for mer).