Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte tidligere i år FoU-statistikk for tematisk og teknologisk rettet FoU, og en ny rapport er på trappene. Nesten halvparten av norsk FoU-aktivitet er rettet mot et tematisk prioritert område.
Kristoffer Rørstad, seniorrådgiver, SSB
De 12 kartlagte tema- og teknologiområdene som er viet et særskilt fokus, varierer både i størrelse, hvorvidt de har fått økte FoU-ressurser og om de har blitt prioritert foran øvrige FoU-områder.
Nylig publiserte tall fra SSB viser at temaområdene samlet sto for i alt 36 milliarder kroner i 2021, tilsvarende 45 prosent av totale FoU-ressurser. Denne andelen har holdt seg stabil siden 2017, og veksten har vært mindre enn de totale FoU-ressursene. Enkelte områder har hatt sterk vekst, mens andre har stått på stedet hvil eller fått mindre ressurser.
Av samtlige prioriterte områder, både tema og teknologi, er IKT aller størst med driftsutgifter til FoU på hele 26 milliarder kroner i 2021. FoU til IKT utgjør dermed en tredjedel av de samlede FoU-ressursene i Norge, og rundt 85 prosent av FoU-ressursene til IKT utføres av foretak i næringslivet.
Av temaområdene er energi størst, med en ressursinnsats på nesten 11,4 milliarder kroner, eller i underkant av 15 prosent av totale driftsutgifter til FoU. Figuren under viser tydelig at størrelsen på tema- og teknologiområdene varierer mye. IKT er mer enn dobbelt så stor som energi, som igjen er betydelig større enn bioteknologi, miljø og klima, som er de neste i oversikten.
Fiskeri, velferd og landbruk er de tre minste områdene og utgjør mellom 850 millioner til 1,8 milliarder kroner. Selv om tematisk FoU utføres av miljøer i alle tre sektorer, er næringslivet størst og står for nær halvparten av FoU-aktiviteten, mens de to andre sektorene står for om lag en fjerdedel hver.
Om tematisk FoU
Hva som skal være norske satsingsområder for FoU, er forankret i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. SSB (tidligere i samarbeid med NIFU) har gjennom FoU-undersøkelsen jevnlig kartlagt ulike tematiske og teknologiske FoU-områder, for å kunne følge utviklingen over tid. FoU-miljøene får spørsmål om hvorvidt de har hatt FoU-aktivitet innenfor noen av de prioriterte områdene.
Temaområdene helse og omsorg, offentlig sektor for øvrig, utviklingsforskning og reiseliv, samt teknologiområdene nanoteknologi og nye materialer utenom nanoteknologi, monitoreres også på overordnet nivå, men er ikke gjenstand for egne kartlegginger.
Temaområdenes definisjoner er uformet slik at de i minst mulig grad skal overlappe hverandre, men i praksis er denne typen FoU i stor grad tverrgående og nært beslektet. Forskningsmiljøene kan derfor ha vanskeligheter med å skille mellom FoU-aktivitet innenfor ulike områder, og i praksis kan det dermed være noe overlappende aktivitet mellom dem.
Teknologiområdene er i seg selv generiske og kan i enda større grad enn temaområdene overlappe hverandre og de ulike temaområdene. Teknologiområdene summeres derfor ikke.
For mer, se SSB.no.
Prioriteres de prioriterte temaområdene?
De fleste temaområdene har hatt en realvekst i ressursinnsatsen til FoU siden 2015, men spørsmålet det er naturlig å stille seg, er om de prioriterte områdene har vokst mer enn total norsk FoU, og dermed blitt prioritert i tråd med målsettingen i langtidsplanen.
Figur 2 viser hvor stor andel FoU-ressursene for hvert område utgjør av totale driftsutgifter til FoU siden 2015. Områder med en stigende trend indikerer at området har blitt prioritert i forhold til øvrig FoU, mens områder med fallende trender indikerer det motsatte.
Mange av områdene har hatt en økning i FoU-ressursene siden 2015, men energi, maritim og landbruk skiller seg ut som unntakene. Utdanning og klima er blant dem som har hatt størst vekst, omtrent 55 prosent realvekst hver siden 2015. Dette indikerer en klar prioritering av disse områdene for å møte fremtidige utfordringer og muligheter.
Miljø og havbruk er også blant områdene som har hatt en betydelig vekst i FoU-ressursene, spesielt miljø, med en realvekst på over 40 prosent. Dette reflekterer en økende bevissthet om behovet for bærekraftige løsninger og miljøvern. Og inkluderer vi teknologiområdet IKT, med en realvekst på 50 prosent siden 2015 og knappe 10 prosent siste periode, har de fire områdene utdanning, klima, miljø og IKT, hatt langt større vekst enn de andre områdene og norsk forskning for øvrig. Til sammenligning økte de totale driftsutgiftene til FoU med 16 prosent fra 2015 og med 0,6 prosent fra 2019
Overraskende nok har energifeltet, som har vært et uttalt satsingsområde for norsk FoU, en realnedgang på fem prosent siden 2015. Men om vi ser nærmere på tallene, fremkommer det at det er ressursene til petroleumsforskning som har blitt redusert, mens det har vært vekst innenfor fornybar energi. Spesielt gjelder dette i næringslivet, slik det går frem av figuren under.
Forskning på petroleumsrelaterte områder er fortsatt klart størst og står for ca. 40 prosent av den samlede energiforskningen i Norge (med over 4,6 milliarder i 2021), men vi ser altså en klar nedadgående trend. Forskning på energieffektivisering og -omlegging utgjør 33 prosent, mens fornybar energi utgjør 25 prosent av energiforskningen, og begge disse forskningsområdene vokser og øker sine andeler på bekostning av petroleumsforskningen.
Klimaforskningen øker og utgjør 4,7 milliarder kroner
Norske forskningsmiljøer utførte klimaforskning for om lag 4,7 milliarder kroner i 2021. Dette tilsvarer om lag 6 prosent av Norges samlede FoU-ressurser i 2021. Over tid har ressursene til klimaforskning hatt en jevn realvekst i hele kartleggingsperioden.
Innenfor klimaforskning var forskningsområdet klima- og klimatilpasninger størst og utgjorde ca. 40 prosent. De to øvrige forskningsområdene klimateknologi og CO2- håndtering var jevnstore, med om lag 30 prosent. Ressursene til CO2-håndtering har imidlertid økt betraktelig og har doblet seg siden 2017, en økning som tilsvarer en realvekst på hele 80 prosent.
Utdanningsforskning er det største temaområdet i universitets- og høgskolesektoren
I 2021 ble det utført utdanningsforskning for 2,5 milliarder kroner. Universitets- og høgskolesektoren er desidert størst innenfor utdanningsforskning, og universitetene som utgjør en stadig større andel av innsatsen, sto for nesten 70 prosent av utdanningsforskningen.
Samlet sett utgjør utdanningsforskningen 6 prosent av total FoU i 2021, og har vokst jevnt siden 2007, da andelen bare var halvparten så stor. Utdanningsforskning har dermed styrket seg betraktelig og må sies å ha vært et satsingsområde som har fått uttelling i form av økte FoU-ressurser. Utdanningsforskning er dermed også det største temaområdet i universitets- og høgskolesektoren og utgjorde 10 prosent av sektorenes totale FoU.
Tillegg: Tall for figurer
Figur 1 Driftsutgifter til FoU innenfor kartlagte tema- og teknologiområder etter sektor i 2021. Mill kr
Figur 2 Driftsutgifter til FoU innenfor tema- og teknologiområder som andel av totale FoU driftsutgifter i 2015, 2017, 2019 og 2021. Prosent
Figur 3 Realvekst for tema- og teknologiområder for 2015-2021 og 2019-2021. Prosent
Figur 4 Driftsutgifter til FoU innenfor energi etter forskningsområder i 2017, 2019 og 2021.
Foto: gordenkoff