Regjeringen har lagt frem forslaget til statsbudsjett for 2024. Forskningspolitikk vil senere presentere en grundig analyse av hele budsjettet, men er her er noen sentrale momenter.
- Regjeringen varsler en realvekst på 5,6 prosent i de offentlige investeringene i forskning og utvikling, Dette gir en bevilgning på 48,6 milliarder kroner.
- Det bevilges 45,4 milliarder kroner til UH-sektoren, noe som er en realnedgang på 0,7 prosent sammenlignet med 2023.
- Rundt en milliard kroner går til den nye forskings- og innovasjonssatsingen på kunstig intelligens og digital sikkerhet.
- Det settes av 18,3 millioner kroner til å finansiere 255 nye studieplasser i UH-sektoren.
- Regjeringen vil bevilge 178 millioner kroner til oppstart av prosjektet NTNU Campussamling i 2024.
- Regjeringen vi øke bevilgningen til Norges forskningsråd med 6141, 5 millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Midlene skal brukes til å nå Langtidsplanens mål og prioriteringer. Men bevilgningen til virksomhetskostnader går ned.
- Bevilgningen til langsiktig grunnleggende forskning i Forskningsrådet økes ikke. Forskerforbundet mener det ligger det an til et kutt på 3,7 prosent i de frie forskingsmidlene.
- Regjeringen har ikke reversert kuttene til studentvelferd og studenthelse.
Forsknings- og utdanningspolitisk koordinering svekkes
Det nye statsbudsjettet medfører en svekkelse av den forsknings- og utdanningspolitiske kompetansen i det norske forsknings- og utdanningssystemet som helhet.
Stasbudsjettet følger opp Hurdal-erklæringens ønske om å overføre oppgaver fra direktoratene til de lokale institusjonene. Dette blir fremstilt som en «avbyråkratisering», men representerer i realiteten en uthuling av myndighetenes kompetanse og politiske handlekraft på områder som for eksempel regional utvikling og digitalisering av høyere utdanning.
Forskningsminister Sandra Borch sier at institusjonene er de beste til å prioritere ut fra lokale behov: «Nå kan de bruke mer av midlene til utdanning og mindre til administrasjon,» sier hun.
Regjeringen sier for eksempel at den vil øke bevilgningene til desentralisert og fleksibel utdanning med 200 millioner kroner. Men disse midlene kommer fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Regjeringen overfører faktisk store beløp fra HK-dir til utdanningsinstitusjonene i distriktene. Det er snakk om hele 338,8 millioner kroner.
Ordningen med sentre for fremragende utdanning blir nedlagt. Det samme blir programmene for studentaktiv læring og fleksible læringstilbud. Den siste er en satsing som har hatt til hensikt å sikre tilgang på høyere utdanning i hele landet. Den har også gitt nødvendig og målrettet innovasjon og digitalisering på utdanningsfronten. Det er uklart for oss hvordan regjeringen skal klare å følge opp den nasjonale strategien for digital omstilling i UH-sektoren etter dette.
De regionale forskningsfondene legges ned
Regjeringen foreslår faktisk å avskaffe de regionale forskningsfondene i 2024, og det selv om fondene er regionalt forankret og får støtte av de insitusjonene som deltar. Dette grepet vil neppe gjøre det lettere å sikre målet om at næringslivet skal øke sin satsing på FoU til to prosent av BNP innen 2030.
Det er riktig at det finnes andre virkemidler for regional innovasjon og kobling mellom forskningsinstitusjoner på den ene siden og private og offentlige institusjoner på den andre. Men de kan neppe erstatte de nettverkene som de regionale forskningsfondene representer.
Regjeringen foreslår nær 104 millionar kroner til eit nytt forskingsprogram for å styrke kunnskap og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Noen av pengene fra de nedlagte regionale forskningsfondene vil gå dit. Regjeringen vil også bruke 10 millioner kroner for å styrke Kommunenes strategiske forskingsorgan (KSF). Det siste vil bidra til mer samhandling innenfor forskning, innovasjon og utdanning innen kommunenes helse- og omsorgstjenester. Dette er bra, men regional FoU skal bidra til mer enn det.
Fleksibel utdanning fragmenteres
Det viser seg altså at regjeringen, i dette tilfellet med Senterpartiet i spissen, avskaffer sentrale ordninger for finansiering av forskning og utdanning som skal nå hele landet, med den hensikt å la de lokale institusjonene viderføre arbeidet innenfor egne økte rammer.
Utviklingen på feltet fleksibel utdanning blir derfor fragmentert. Dette vil ikke bare føre til at mye viktig kompetanse om regional utvikling og digitalisering av utdanning blir borte både nasjonalt og regionalt. Det blir også mye vanskeligere å sikre en koordinering på tvers av institusjoner og kommuner og å sikre læring som kan komme hele landet til gode.
Det er naivt å tro at norske universiteter og høyskoler vi satse like mye på utviklingen av fleksibel utdanning når HK-dirs midler blir borte. Sveinung Skule, direktør i HK-dir, sier riktignok at direktoratet nå kan fokusere på utvikling og spredning av kunnskap om disse feltene i hele sektoren. Han vil nok snart se at det blir vanskeligere å gjøre dette når HK-dir ikke kan stimulere til læring lokalt med friske midler.
Sentrale institusjoner som HK-dir og Forskningsrådet driver med er mer enn «administrasjon». De er viktige enheter for kunnskapsoppbygging, analyse og policy-utvikling. De skal sikre at så mange som mulig av institusjonene får tilgang på kompetanse som kan brukes i fornying og forbedring av egen undervisning og forskning.
Det skal ikke være nødvendig å finne opp hjulet om igjen og om igjen på hvert ness. Men det er i den retning denne regjeringen fører oss. Dette er et feilgrep som kan komme til å sette Norge tilbake på områder som forskning for regional innovasjon og utvikling av nye verktøy og metoder i universitetenes og høyskolenes undervisning og forskning.
Nedleggingen av HK-dirs ordninger for kvalitetsutvikling og digitalisering viser at regjeringen mangler politiske visjoner på dette feltet.
Ordningene har røtter helt tilbake til Sentralorganet for fleksibel læring, et forvaltningsorgan unnder Utdannings- og forskningsdepartementet, som ble opprettet i 1990. Gjennom en serie målrettede fusjoner ble dette mandatet videreført og utvidet i først Norgesuniversitetet, så Diku og nå HK-dir. Slik har politisk villede nasjonale satsinger sørget for midler og kompetanse der det har vært nødvendig.
Når disse ordningene avvikles, setter det punktum for et kontinuerlig, målrettet arbeid med å sikre lik tilgang til høyere utdanning i hele landet og kompetanse på institusjonsnivå for å gjennomføre den digitaliseringen og omstillingen som har vært og fortsatt er nødvendig. Dette skjer på et tidspunkt når samlet, koordinert satsing på feltet er pekt ut som strategisk viktig ikke bare av EU, men av regjeringen selv.
Foto: tampatra