Første taler på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar (som pågår mens dette skrives) var statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel fra Kunnskapsdepartementet. Han tok over for forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch som var syk.
Hoel spiller en sentral rolle i regjeringens forskningspolitikk, så hans vinkling på den såkalte «ekstreme oppussingen» i forskningspolitikken er nok like interessant som statsrådens. Han representerer dessuten kontinuiteten fra den forrige forskningsministeren: Ola Borten Moe.
Forskningspolitiske «kremlinologer», dvs. de som forsøker å finne ut hva som faktisk skjer i Kunnskapsdepartementet, kan merke seg følgende:
Ekstrem oppussing
Metaforen «ekstrem oppussing» reflekterer troen på at det forskningspolitiske systemet er blitt for komplisert og byråkratisk og at det derfor trenges mindre detaljstyring, færre indikatorer og færre tilskuddsordninger. Dette målet står fast, også etter Borten Moes avgang.
Oppryddingen i Forskningsrådet kan imidlertid tjene til å illustrere hvor ekstrem den blir. Denne oppryddingen er over, og stemningen mellom Kunnskapsdepartementets politiske ledelse og Forskningsrådet har snudd 180 grader fra kald og vindfull til varm og støttende.
Hoel berømmet rådet for den innsatsen det hadde lagt ned «for å få skuta på rett kjøl». Han viste til den ekstraordinære bevilgningen rådet fikk før jul (1,6 milliarder) som et bevis på dette.
Han viste også til innspillene de hadde fått til gjennomgangen av Forskningsrådet, der nesten alle ønsker seg et sterkt og uavhengig forskningsråd, og han sa ikke noe som tydet på at Senterpartiets politiske ledelse i Kunnskapsdepartementet er uenig i dette i dag.
Dette kan tyde på at den “ekstreme oppussingen» ikke blir så ekstrem som noen hadde fryktet (eller håpet).
Store utfordringer
De som hadde fryktet at regjeringens forskningspolitiske systemgjennomgang skulle bli en ren byråkratisk institusjonsgjennomgang, kan sove litt bedre.
Hoel presenterer i stedet dette som en prosess som er drevet av samfunnsbehov, ikke av forskningsinstitusjonens behov alene. Han brukte faktisk relativt mye tid på å beskrive de store utfordringene, som han mente reflekterer en overopphetet samtid med akselererende samfunnsendringer. Dette blir ifølge ham kjernen i stortingsmeldingen som kommer i 2025.
Han pekte spesielt på tre typer utfordringer som regjeringen vil følge opp spesielt:
- Samspillet mellom gjennomgripende teknologiskifter og samfunnsutviklingen. Her viste han blant annet til hvordan ChatGPT har endret utdanningssektoren. KI-milliarden, det vi si den ekstraordinære bevilgningen til forskning på kunstig intelligens, viser at regjeringen tar denne utfordringen alvorlig.
- Den nye geopolitiske virkeligheten med spenninger globalt gir nye utfordringer som må møtes. Statssekretæren viste til balansen mellom behovet for åpen og internasjonal forskning og behovet for å hindre misbruk av kunnskapen av «noen som ikkje vil oss vel». Han viste også til behovet for et tettere samarbeid mellom sivil og militær forskning, hvor det er behov for «klare grenser og tydelige skillelinjer».
- Samfunnsutfordringene krever at kunnskapen må tas raskere i bruk. Her viste han til den foreslåtte bevilgningen på 100 millioner til forskning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Et godt forskningssystem er ifølge statssekretæren et system som bidrar i møtet med de store utfordringene. Dette er nok et budskap som vil uroe noen forskere. Hoel understreker imidlertid at dette ikke vil gå ut over grunnforskningen.
Han understreket videre at den sterke veksten i offentlig finansiert FoU er over. Det er for mange andre store utfordringer, herunder forsvar og trygd, som trenger mer.
Sektorprinsippet
Hoel antydet at sektorprinsippet, der hvert departement er ansvarlig for forskning på egen sektor, må diskuteres, selv om han ikke på noen måte ga noen signaler om at det skal avskaffes.
Han viste til at den nye forskningsministeren, som tidligere var landbruksminister, har møtt seg selv i døren på punkt etter punkt. Så budskapet var nok heller at man må mobilisere hele regjeringen til en forskningsinnsats. Forskningen må spille en nøkkelrolle i alt det regjeringen gjør, ifølge statssekretæren.
Han snakket lite om forskningsinstitusjonenes interne utfordringer.
Per Koch, Forskningspolitikk
Forskerforbundet: Forskningspolitisk seminar 2023: Ekstrem oppussing av kunnskapssektoren?
Foto: Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), skjermbilde fra videooverføringen