Det er store forskjeller i finansieringen av høyere utdanningsinstitusjoner i de nordiske landene. Figuren viser at basisfinansieringen er vesentlig høyere for norske universiteter og høgskoler enn for de tilsvarende institusjonene i de øvrige landene. Andelen er i Norge 67 prosent, mens den i Danmark er 57 prosent og godt under 50 prosent både i Sverige og Finland.
KAJA WENDT, SENIORRÅDGIVER, NIFU
kaja.Wendt@nifu.no
Historiske tall viser at andelen basisfinansiering har gått ned med 10-15 prosentpoeng i løpet av den siste 20-årsperioden i alle land unntatt Norge, der den har ligget på om lag 2/3 i hele perioden. Mens private fonds spiller en betydelig rolle i finansieringen av danske og svenske institusjoner, der slike fonds andel utgjør henholdsvis 11 og 10 prosent, spiller de en relativt ubetydelig rolle i Norge og Finland. Finske universiteter og høgskoler får mer enn ¼ av sine midler fra nasjonale forskningsråd, mens andelen rådsmidler er om lag 15 prosent ved svenske og norske institusjoner og 11 prosent i Danmark. I alle landene utgjør midler fra næringslivet en svært liten andel, mellom 3 og 5 prosent. Norske institusjoner har en vesentlig mindre andel av FoU-finansieringen fra utlandet generelt og EU spesielt enn institusjonene i de øvrige landene. Også sektormidler spiller en betydelig mindre rolle i Norge enn i landene for øvrig. Denne finansieringen er særlig høy i Sverige, med 16 prosent.
