Oppgavene står i kø, og vi har fryktelig dårlig tid. Et historisk grep for 50 år siden har gitt oss forskningstunge, kompetansebyggende næringer i randsonen av en naturressurs velferdssamfunnet har nytt godt av.
Carina Hundhammer, leder for forskning og høyere utdanning i Abelia
Med alle utfordringene som vi ser i verden i dag, må Norge holde fokus og lære av hva man har gjort tidligere. Dagens velferdssamfunn er bygget på ambisiøse planer og tverrpolitisk interaksjon. Vi må derfor fortsatt tørre å tenke langt nok frem slik at vi lander på beina også denne gangen, når det er store krav til omstilling. Men hva skal vi se tilbake på?
Stortingsmeldinger for fremtiden
Industridepartementet leverte sin Stortingsmelding nr. 76 i 1971. Denne hadde et helhetlig blikk på norske muligheter for petroleumsnæringen. Målet for meldingen og forslagene den fremmet var å bidra til et kvalitativt bedre samfunn, med utjevning i levestandard og en aktiv distrikts- og næringspolitikk.
Erkjennelsen av at man ikke hadde nok kunnskap på feltet i Norge, førte til at man satte tydelige krav til at både utdanning av rett kompetanse og forskning måtte være en del av pakka. I denne meldingen introduserte man et forslag om «10 oljebud», som skulle ivareta norsk eierskap til hele petroleumsnæringen og dens positive ringvirkninger.
I en annen stortingsmelding – nr. 25 fra 1974; Petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn – har man konkretisert enda mer. Den ser på oljevirksomhetens betydning både på kort og lang sikt. Den påpeker at kunnskapsutvikling skjer gjennom strategisk statlig innsats på forskning og utredningsoppgaver. Dette igjen er et sentralt grunnlag for samfunnsutviklingen og likevekten i velferdssamfunnet.
I 1974 fokuserte man på at den langsiktige tenkningen blant annet innebar å anerkjenne forskningens betydning « … Men det er særlig i perioder med store endringer og omstillinger at forskning kan bidra med ny innsikt.» Dette arbeidet er imponerende og fremtidsrettet, med søkelys på en bedre fremtid for alle deler av samfunnet. Klarer vi dette i dag?
Har vi en helhetlig langtidsplan?
Når 50 år gamle stortingsmeldinger imponerer, er det fordi de som lanserte dem, torde å være ambisiøse og tenke tverrpolitisk. De så potensialet i en sektor som driver samfunnsutvikling i det store.
Denne tidens politikere satte spor etter seg, og det lenge etter deres stortingsperioder. Samfunnet har endret seg, og den politiske retorikken er blitt mer populistisk og kortsiktig. Resultater skal komme raskt og være synlige, noe som gjør den litt mer systematiske tenkningen i forskning krevende. Det blir ingen budsjettvinner. Den dagen nye løsninger utløser en samfunnseffekt, står politikere i kø for å ta æren for arbeidet, selv om aktivitetene ble lagt ned lenge før resultatet nådde budsjettkonferansene.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fra 2018 ble omtalt som et nybrottsarbeid. Men Stortingsmelding nr. 25 fra 1974 var vel så ambisiøs på forskningens og utdanningens vegne som dagens langtidsplan.
I dag er dette arbeidet underlagt Kunnskapsdepartementet. Selv om planen prøver å svare ut bredt, klarer den ikke svare ut det tverrpolitiske behovet som dagens omstilling krever. Planen viser seg å være et styringsdokument for underliggende etater mer enn en samfunnskontrakt for fremtidig omstilling.
Noe av svaret på manglende tverrpolitiske samfunnskontrakter ligger i det norske sektorprinsippet for politikken. Dette ser ut til å bremse evnen til å arbeide tverrpolitisk og langsiktig. Hvert departement har sitt budsjett og sin post, og dette skal følges opp i detalj frem til resultatet i samfunnet. Dette kan virke hemmende på å nå felles overordnede mål. Det blir derfor spennende å se hvordan langtidsplanen skal binde opp et tverrpolitisk samarbeid rundt innsatsen for å løse samfunnsutfordringer fremover.
Kunnskapsbasert politikkutvikling
I disse dager kommer en ny versjon av Indikatorrapporten som viser den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen for Norge og for landene vi liker å sammenligne oss med. Rapporten er en troverdig kilde til å følge FoU-trendene nasjonalt og internasjonalt. Rapporten kan også være en god kilde til å se om man forsker på de rette tingene og om innsatsen på forskning er stor nok, og at det ikke bare satses på utvikling.
Innen tjenestenæringer som IKT ser FoU-innsatsen høy ut, men graver man seg ned i statistikken, ser man at Norge bidrar mest med utvikling og at kun en liten del er forskning, bare 10 prosent. Det burde bekymre dagens politikere at Norge ikke satser nok på digital forskning når vi står midt i en omstilling som krever et grønt og digitalt skifte. Vi må finne nye næringer å bygge konkurransekraften på. Da holder det ikke med en lav investering i forskning på det digitale feltet.
Ser vi derimot på olje- og gassutvinning, som vi har levd godt av og bygget kompetanse rundt de siste 50 år, er det nedgang i bevilgningene, men det er fortsatt en veldig forskningstung næring. Der er ca. 60 prosent utvikling, og 40 prosent går fortsatt til forskningsarbeid. Et historisk grep for 50 år siden har gitt oss forskningstunge, kompetansebyggende næringer i randsonen av en naturressurs velferdssamfunnet har nytt godt av. Så hva nå?
Det er lov å tenke langsiktig
Norge står overfor store omstillingsbehov, og konkurransekraften må komme fra andre næringer enn tidligere. Nå ønsker vi å bygge nye næringer omkring fornybar energi og havet som ressurs. Dagens teknologiske løsninger på batterier, hydrogen og havvind er forskningsbaserte løsninger med kunnskap bygget tiår tilbake. Derfor er det viktig at strategier fremover blir kunnskapsbaserte og ambisiøse for hvordan Norge skal være fremoverlent og nå sine digitale og grønne mål.
Vi må ha en overordnet strategi som evner å se samfunnet, forskningen og næringspolitikken i sammenheng. Da må vi kanskje se litt bakover i speilet og lære av Stortingsmelding nr. 25 som er 50 år gammel. I 2022 må vi lære av hvordan de i 1974 bygget en helhetlig politikk for fremtiden. Bare slik kan vi klare å bygge et godt samfunn for vår fremtid.
Kilder:
De ti oljebud:
Indikatorrapporten:
Stortingsmelding nr. 25 1974:
Stortingsmelding nr. 76 1971: https://tinyurl.com/zcwkbzxd
Stortingsvedtak: Komiteens innstilling 2941970-1971:
Foto: piola666