I 2003 ble universitets- og høyskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven endret slik at UH-institusjonene ble gitt et tydeligere ansvar for at resultater av forskningen ved institusjonene skulle komme til næringsmessig anvendelse, og institusjonene ble gitt retten til den kommersielle utnyttelsen av forskningsresultater. Ifølge en evaluering som nylig er gjennomført, har det i kjølvannet av lovendringene etter hvert utviklet seg et profesjonelt og effektivt system for arbeidet med kommersialisering. Det er et potensial for betydelig høyere aktivitet, påpeker evalueringen, forutsatt at myndighetene setter inn virkemidler der det er avdekket flaskehalser i systemet.
OLAV R. SPILLING, FORSKER, NIFU
olav.spilling@nifu.no
Lovendringene i 2003 var en katalysator for organiseringen av kommersialisering ved universitetene. Per 2015 er organiseringen veletablert ved de fem universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavanger, mens det arbeides med organiseringen ved de tre andre universitetene (NMBU og universitetene i Agder og Nordland). Et kjennetegn ved dagens organisering er at kontorene som universitetene har etablert for å stå for kommersialiseringsvirksomheten (TTO), er organisert som eksterne selskaper der universitetene er eiere, mens helseforetakene og en del forskningsinstitutter er tilknyttet virksomheten. To TTO-er – Kjeller Innovasjon og SINTEF TTO (tidligere Sinvent) – er dessuten etablert med utgangspunkt i de respektive instituttmiljøene. Hovedmodellen er at universitetene har en økonomisk rammeavtale med sin TTO, men det varierer en del mellom universitetene hvor høyt dette er prioritert økonomisk. Et viktig kjennetegn ved organiseringen er ellers at universitetene og TTO-ene inngår i lokale systemer og fungerer i samspill med en rekke andre aktører.
Alle aktørene som er involvert i kommersialisering, rapporterer at det har skjedd en betydelig endring i holdningen til kommersialisering blant forskerne. Mens kommersialisering tidligere kunne være kontroversielt, er det nå mye mer akseptert. Men fortsatt er det viktige barrierer i arbeidet. Det varierer mye hvordan de ulike fagmiljøene forholder seg til kommersialisering, og for TTO-ene kan det være krevende å utvikle kontakter med alle miljøene. Et meget viktig moment i denne sammenheng er manglende incentiver for kommersialisering. Mens undervisning og forskning hører med til de ansattes primæroppgaver og det er sterke føringer for å være internasjonalt konkurransedyktige, oppfattes kommersialisering som en mer perifer aktivitet.
Mange virkemidler for kommersialisering
FORNY-programmet er det sentrale virkemiddelet for kommersialisering i Norge. Programmet har eksistert siden midten av 1990-tallet, det har vært gjennom flere omorganiseringer og går nå under navnet FORNY2020. Programmet har bidratt til at man nå har et betydelig mer effektivt system for kommersialisering enn tidligere. Det stilles strengere krav til TTO-ene når det gjelder å kunne bli samarbeidspartnere med FORNY2020, og det er utviklet et mer profesjonelt apparat i TTO-ene. Dette innebærer blant annet at det er utviklet mer effektive seleksjonsmekanismer, slik at man i større grad prioriterer ressurser til oppfølging av de mest interessante kommersialiseringsprosjektene, og de siste årene har det vært en betydelig vekst i antall kommersialiseringer.
FORNY-programmet samspiller tett med andre virkemidler. En gjennomgang av alle bedrifter som er registrert i FORNY, viser at en stor andel av dem utnytter andre ordninger i Innovasjon Norge og Forskningsrådet, i tillegg til at de utnytter SkatteFUNN. Data for perioden 2005-2014 viser at FORNY-bedriftene har vært involvert i prosjekter som til sammen har utløst rundt fire milliarder kroner, det vil si over tre ganger så mye som de samlede bevilgningene til FORNY-programmet i samme periode. Selv om det er betydelig usikkerhet i disse tallene, indikerer de likevel at kommersialiseringsprosjekter utløst gjennom FORNY-programmet utløser betydelig aktivitet og utstrakt bruk av andre virkemidler.
Potensial for økt aktivitet
Bevilgningene til FORNY2020 har de siste årene økt kraftig. Veksten i antall kommersialiseringer har relativt sett vært enda sterkere enn økningen i bevilgningene. Det skyldes at arbeidet med kommersialisering har blitt mer effektivt. Samtidig påpeker alle aktørene som er involvert i arbeidet med kommersialisering, at det er potensial for å gjøre mer, til dels betydelig mer. Dette hviler blant annet på forutsetninger om at TTO-ene kan komme i bedre inngrep med flere miljøer, at kommersialisering i større grad blir en integrert del av forskningsprosjektene, og at det utvikles bedre incentiver for kommersialisering ved institusjonene. Men det er også en viktig forutsetning at TTO-enes kapasitet styrkes og at virkemiddelapparatet for kommersialisering utvikles videre.
Evalueringen fremmer en rekke forslag til hvordan det kan legges til rette for økt arbeid med kommersialisering. For det første bør UH-institusjonenes rammebetingelser endres slik at institusjonene får sterkere incentiver til kommersialisering. Dette kan dels skje ved at det utvikles bedre indikatorer for kommersialiseringsarbeid som kan brukes som styringsparametre, dels kan mål for kommersialisering og næringslivssamarbeid innarbeides som elementer i utviklingsavtaler mellom departementet og UH-institusjonene. For det andre kan UH-institusjonene selv i større grad prioritere arbeid med kommersialisering gjennom utvikling av sine egne strategier. Det kan blant annet skje ved at de avsetter mer ressurser til arbeidet med kommersialisering, i større grad satser på entreprenørskapstilbud for å utvikle entreprenørskapskulturen ved institusjonene og arbeider målrettet i samspill med andre aktører for å utvikle de lokale økosystemene som har betydning for kommersialisering.
Evalueringen fremmer også flere forslag til utvikling av virkemiddelapparatet, blant annet:
• Øke rammene til FORNY2020 til et nivå på 300 millioner kroner i løpet av noen år (2015: 197 mill. kr);
• øke rammene for pre-såkornsordningen til 100 millioner i offentlig kapital (som skal matches med privat kapital) (2015: 40 mill. kr);
• økt satsing på entreprenørskapsrettede tiltak for å bygge entreprenørskapskultur ved institusjonene og kople studentrettede tiltak til arbeidet med kommersialisering;
• bedre koordinering i virkemiddelapparatet på grunnlag av en gjennomgang av samspillet mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva og ved å tilpasse relevante virkemidler slik at de får rammer som setter dem i stand til å møte en forventet økning i antall kommersialiseringer.
En positiv utvikling
En viktig begrunnelse for den positive evalueringen er at arbeidet med kommersialisering ser ut til å være inne i en meget god utvikling. Det har skjedd en betydelig effektivisering og vekst i aktivitetene de siste årene, aktørene vurderer potensialet for videre utvikling som stort, og de er dedikerte. De har også lyktes med å følge opp en tidligere kritisk evaluering på en god måte. Samtidig er det imidlertid grunn til å ha in mente at oppnådde resultater så langt er relativt beskjedne. Det gjelder både TTO-enes inntjening på lisenser og aksjesalg, og det gjelder den samlede verdiskapingen som FORNY-bedriftene så langt har ført til. Men det tar lang tid å utvikle nye, forskningsbaserte bedrifter, det kan dreie seg om utviklingsløp som går over 10-20 år. Det finnes dessuten en rekke indirekte virkninger av satsingen på kommersialisering som det ikke er så lett å fange opp, blant annet den betydning kommersialiseringsarbeidet har for UH-institusjonenes bredere samspill med næringslivet.
Når det nå er viktig å oppnå omstilling i norsk økonomi, kan økt satsing på UH-institusjonenes rolle i kommersialisering være en viktig strategi, særlig når dette sees i sammenheng med institusjonenes bredere samfunnsoppgave. Det er imidlertid viktig å følge utviklingen kritisk og om noen år vurdere om de oppnådde resultatene står i et rimelig forhold til den økte satsingen.
Artikkelen bygger på evalueringsrapporten: Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning – status og utfordringer: Sluttrapport fra evalueringen av virkemiddelapparatet for kommersialisering av offentlig finansiert forskning, NIFU-rapport 18/2015. Den finnes på: http://www.nifu.no/publications/1258280/. Evalueringen er gjennomført som et samarbeid mellom NIFU og Handelshøyskolen ved Universitetet i Nordland.