Over hele verden leter politikerne etter en metode for å holde tritt med ny teknologi. Stortinget har utviklet en norsk modell.

Av Tore Tennøe, direktør, Teknologirådet

– Teknologien kan synes å løpe fortere enn lovgiverne. Derfor er det viktig å lage gode møteplasser på Stortinget for å forstå hva den nye utviklingen kan innebære og hva som er mulig å gjøre.

Dette sa Torill Eidsheim, leder av Stortingets teknogruppe, da hun åpnet Teknologirådets jubileumskonferanse i Lagtingssalen på Stortinget den 22. oktober i fjor.

Behovet for fremoverlente innspill til Stortinget og øvrige myndigheter om nettopp ny teknologi var bakgrunnen for at Teknologirådet ble etablert i 1999. Et statssekretærutvalg hadde avgitt rapporten «Den norske IT-veien – Bit for bit»,og Stortingets utdannings- og forskningskomité mente den trengte større ambisjoner og et bedre øye for utfordringene ved internettet.

Lars Sponheim foreslo derfor en IT-kommisjon, og komiteen, med blant andre Øystein Djupedal, Marit Nybakk, Jan Tore Sanner og Jon Lilletun tok ballen og ba om noe mer ambisiøst: Etablering av et norsk teknologiråd med mandat til selv å definere og velge hvilke prosjekter som skal gjennomføres.

Demokratisk kontroll

Stortingets behov for rådgivning om teknologiutvikling i et samfunnsperspektiv er ikke et særnorsk fenomen. I European Parliamentary Technology Assessment network (EPTA) samles teknologirådene fra 22 land. I tillegg til blant annet Sverige, Finland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og EU-parlamentet, inkluderer dette også USA, Mexico, Japan og Sør-Korea.

Felles for medlemmene er at de gir parlamentene i sine hjemland råd om samfunnsmessige aspekter ved ny teknologi. Alle har mål om å utarbeide rapporter av høy kvalitet om mulige fordeler og utfordringer med teknologiutviklingen, og å gi råd om utforming av politikk for å møte og forme den. Metoden kalles for teknologivurdering (technology assessment).

I ulike land har de valgt ulike løsninger på balansen mellom uavhengighet og behov for tilknytning til parlamentet. Mens Finland og Frankrike har valgt å legge teknologivurdering til en komité i parlamentet, har Norge, i likhet med Nederland, oppnevnt uavhengige organer som skal gi råd til parlamentet og øvrige myndigheter.

Stortingets radar for ny teknologi

Et neste steg for norsk parlamentarisk teknologivurdering skjedde i 2015. Da etablerte stortingsrepresentanter fra fem ulike partier Teknogruppen. Gruppen er en tverrpolitisk møteplass med mål om å være Stortingets radar for ny teknologi. Bakgrunnen for opprettelsen var at ny teknologi ofte preger politikken på Stortinget, men at diskusjonen kan komme for sent. Teknologirådet er fast sekretariat og bidrar med innspill til temaer og gjennomføring av møter.

Styret for Teknogruppen har i dag medlemmer fra fem partier, og møtene har tatt opp temaer som teknologi og demokrati, 5G, kunstig intelligens, blokkjeden, solenergi, CRISPR, teknotrender og selvkjørende biler.

Teknologitrender for Stortinget

På 20-årsjubileet presenterte Teknologirådet følgende tekno-trender som bør være på Stortingets radar i 2020:

1. 1. Burgeren som kan kurere kjøttskam
      Utslipp fra produksjon av storfe står for 10 prosent av den globale oppvarmingen. Planteburgere som ser ut og smaker som kjøtt, lages nå av soya og erter for å overbevise kjøtteterne. Dette kan bli en del av klimaløsningen, men vil samtidig få store konsekvenser for norsk landbruk.
   2. El-fly tar av – men er de i rute?
      Avinor har som mål at alle innenriksflyvninger i Norge skal være elektriske innen 2040. Det kan bety mye for klimautslippene, men foreløpig er vekt et problem – flybensin har 60 ganger større energitetthet enn de beste batteriene vi har tilgjengelig i dag. Kan Norge bidra i utviklingen av teknologien og dermed få større industrielle ringvirkninger med en satsing på el-fly enn vi har fått med el-bil?
   3. Norge kan bli verdens batterifabrikk
      Verdens behov for batterier vil eksplodere fremover. All transport elektrifiseres, samtidig vil vi få mye energi fra sol og vind som må brukes idet den produseres, eller lagres i batterier. Batteriet til verdens første helelektriske ferge ble bygget i Bergen, og Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle fordi vi har råvareprodusenter (blant annet nikkel, kobolt og grafitt), fornybar kraft, relevant kompetanse og ligger langt fremme på elektrifisering.
   4. Kvantedatamaskiner er overlegne
      I september oppnådde Google «kvanteoverlegenhet» da deres kvantedatamaskin på 3 minutter og 20 sekunder løste en oppgave som ville tatt en tradisjonell datamaskin 10 000 år. Kvantemaskiner er foreløpig små og sårbare for støy og forstyrrelser, men om noen år vil de kunne knekke det meste av dagens kryptering og påvirke alt fra netthandel og bank til helsejournaler, e-post og forretningshemmeligheter.
   5. Digitaliseringen er en klimaversting
      Pessimistene spår at datamaskinene vil sluke over 20 prosent av elektrisiteten vår i 2030. Økningen skyldes særlig strømmetjenester som Netflix, kryptovaluta som Bitcoin (som bruker like mye energi som Østerrike), og at maskinlæring og stordata krever stadig mer regnekraft.
   6. Smarte byer gir mindre utslipp, men mer dataeksos
      Før reiste man til byen for å være anonym, nå vil smarte systemer kunne logge vårt bevegelsesmønster hele døgnet, året rundt. I Toronto bygges en helt ny bydel, Quayside, som et levende laboratorium for smarte og klimavennlige løsninger for byer. Alt fra søppeldunker til gatelys, veier og bygninger utstyres med sensorer som genererer enorme mengder data. Selskapet som skal bygge ut Quayside, er eid av Google, som allerede lever av å handle med data om oss.
   7. Libra – digital folkevaluta eller globalt pengemonopol
      Til våren planlegger Facebook å lansere sin digitale valuta Libra. Rent praktisk vil den likne på Vipps, men uten bankene. Målgruppen er global, og særlig de 1,7 mrd. menneskene som i dag ikke har tilgang til en bankkonto. Facebook har allerede brukere over hele verden. Hvis mange av dem tar i bruk Libra, kan sentralbankene miste kontroll over pengepolitikken, mens Facebook vil ha enda større oversikt over den enkeltes liv.
   8. Manipulering er den nye normalen
      I mai ble en video der Nancy Pelosi snakket sakte og uklart lagt ut på sosiale medier. Mange spurte om hun hadde fått slag eller var full. Noen hadde satt ned farten på videoen slik at hun fremstod i et uheldig lys. Det er nå dokumentert valgmanipulering på sosiale medier i 70 land, og siden 2017 er aktiviteten doblet. Det er flere årsaker til det, blant annet at bots har gjort spredning av desinformasjon billig og skalerbart. Trenger vi et psykologisk forsvar?
   9. Ansiktet er din nye ID
      Maskinlæring på store bildebaser har gjort ansiktsgjenkjenning stadig mer presist. Det er flere fordeler ved å bruke ansiktet som ID: Vi har det alltid med oss, det er unikt, og vi slipper å huske passord. Men ansiktet kan ikke endres på samme måte som et passord. Hva skjer hvis det blir misbrukt? I et eksperiment forsøkte en BBC-journalist å gjemme seg i en kinesisk by med 4 millioner innbyggere. Han ble funnet etter syv minutter.
   10. Din digitale tvilling kan redde liv
       Digitale tvillinger brukes til å teste ut og overvåke utstyr, som å forutse når flymotorer trenger vedlikehold. Innen medisin kan man bruke data og kunstig intelligens til å finne de personene som ligner oss mest, og tilpasse behandlingen bedre. Jo rikere datasett man får tilgang til, jo bedre prediksjoner kan maskinene utføre. Dette kan inkludere data fra journaler, sensorer, pulsklokker etc. Bør helsemyndighetene kunne bruke data om meg til å utvikle algoritmer som hjelper andre? Bør det være en samfunnsplikt å dele, eller kommer vi for tett på enkeltpersoner?

   ---

   Foto av Stortinget: miroslav110