Sverige er blant de europeiske land som i størst grad deltar i globale innovasjonsnettverk. Både bedrifter og universiteter er svært aktive internasjonalt i så vel forskning som innovasjon. Svenske bedrifter og politikere er derfor særlig følsomme for endringer i det globale innovasjonslandskapet. En nylig publisert rapport fremhever flere faktorer av betydning for svenske bedrifter og svensk innovasjonspolitikk som følge av at Kina og India raskt har utviklet seg til sterke globale innovasjonsaktører.
CRISTINA CHAMINADE, PROFESSOR, LUNDS UNIVERSITET
DAVIDE CASTELLANI, PROFESSOR, PERUGIA UNIVERSITY
MONICA PLECHERO, POST DOC, LUNDS UNIVERSITET
Mønsteret i svenske bedrifters utflytting (offshoring) av FoU-aktiviteter og globale forskningssamarbeid gjenspeiler en generell trend i retning av stadig sterkere internasjonalisering av innovasjonsaktiviteter. Selv om de fleste internasjonale innovasjonsaktivitetene som svenske bedrifter er involvert i, skjer i Europa og USA, er disse bedriftene også aktivt involvert i innovasjonsvirksomhet i Kina og India. Et særtrekk ved Sverige er i denne sammenheng at små og mellomstore bedrifter i så høy grad deltar i globale innovasjonsnettverk, i hvert fall om en sammenlikner med gjennomsnittet i EU. I Sverige har 21 prosent av alle bedrifter som er involvert i internasjonalt innovasjonssamarbeid, partnere i Kina eller India. Det gjelder både små og mellomstore bedrifter. Av bedrifter som har færre enn 50 ansatte (små bedrifter) og som er involvert i innovasjonssamarbeid, hadde 16 prosent minst én partner fra Kina eller India; den tilsvarende andelen blant bedrifter med mellom 50 og 250 ansatte (mellomstore bedrifter) var 18 prosent.
Hva er de innovasjonspolitiske implikasjonene av økende forskningssamarbeid med og utflytting av FoU til Kina og India? Vår forskning bekrefter at det å delta i forskningssamarbeid med internasjonale partnere, og særlig med brukere, henger sammen med større nyhetsgrad i innovasjonen. Det bør understrekes at utflytting av FoU ennå forekommer i relativt begrenset utstrekning. Mesteparten av FoU-virksomheten utføres fortsatt i hjemlandet, men andelen av FoU som flyttes ut til framvoksende økonomier, er ikke ubetydelig, og den vokser raskt.
Utflytting styrker europeisk konkurransekraft
Vi finner generelt at regioner som flytter ut FoU, har høyere produktivitetsvekst enn regioner der dette ikke skjer, men gevinsten av utflytting avtar når den kommer over en viss terskel. Vi trenger mer forskning for å forstå og identifisere faktorene som ligger til grunn for positive sammenhenger mellom utflytting av FoU og produktivitetsvekst, men vi vet nok til å kunne berolige svenske politikere: det å utføre FoU i utlandet innebærer, i gjennomsnitt, en forsterkning og ikke en «uthuling» av europeiske kilder til konkurransekraft. Grunnen er trolig at FoU utført i utlandet er komplementær til FoU som blir utført i Sverige, den substituerer ikke hjemlig FoU. Derfor bør ikke regjeringen forsøke å begrense utflyttingen av FoU; den bør snarere iverksette tiltak som stimulerer bedrifter til å delta i globale FoU-prosjekter, for at de på den måten kan få tilgang til komplementære ressurser, teknologier og kvalifisert forskningspersonell som ikke er tilgjengelig i hjemlandet.
Vi fant at den positive sammenhengen mellom utflytting av FoU og produktivitetsvekst er særlig sterk når utflyttingen av FoU skjer til Kina og land i Sørøst-Asia. Når utflyttingen av FoU skjer til India, er det derimot en negativ sammenheng mellom utflytting og produktivitetsvekst. Vi antar at forklaringen har å gjøre med kjennetegn ved mållandene og med den sektorielle sammensetningen av FoU som flyttes ut.
Stor forskjell mellom sektorer
I Kina og Sørøst-Asia er tendensen at FoU-investeringene er sterkt konsentrert i høyteknologiske industrisektorer, mens de i India er knyttet til kunnskapsintensive tjenester, særlig programvare, forretningsvirksomhet og finans- og banktjenester. Det er derfor viktig at politikk på dette området tar høyde for betydningen av forskjellene mellom ulike økonomiske sektorer. Internasjonalisering av FoU og andre innovasjonsaktiviteter synes å ha en positiv effekt på produktivitet når den er knyttet til industrivirksomhet, mens det kan være mer problematiske implikasjoner forbundet med utflytting av FoU knyttet til kunnskapsintensive tjenester.
Dette kan ha å gjøre med at styringen av verdikjeden i kunnskapsintensive tjenester er mer kompleks enn i industrivirksomhet, der verdikjeden kan ha en mer lineær karakter. Mye tyder på at de store vanskene med å styre slike prosesser er en årsak til at vellykket utflytting av FoU i så høy grad er betinget av høy teknologisk og organisatorisk kompetanse i de aktuelle bedriftene. Det kan være mye å vinne på å globalisere innovasjonsaktiviteter, men det er kostbart og komplisert å styre innovasjonsprosesser med stor geografisk avstand, og langt fra alle bedrifter har nødvendig kompetanse til å gjøre det, uansett om det er snakk om utflytting av FoU eller om forskningssamarbeid.
På den annen side kan kombinasjonen av de relativt mindre organisatoriske problemene forbundet med innovasjon i høy-teknologisk industri og sterk konsentrasjon av avansert teknologi utviklet i Kina og sør-østasiatiske land forklare hvorfor det er en positiv sammenheng mellom utflytting av FoU til disse landene og produktivitetsvekst i regioner i EU. Dette er bakgrunnsfaktorer som en må ta hensyn til når en vurderer politiske tiltak for å støtte bedrifters utvikling av ledelseskompetanse innenfor internasjonal forretningsvirksomhet og tverrkulturell kommunikasjon.
Tiltak for opplæring i internasjonalt samarbeid
Slike tiltak kan være særlig relevante og nyttige for små og mellomstore bedrifter. Siden dette er bedrifter som i sterk grad er forankret i regionale innovasjonssystemer, kan de, om de har nødvendig kompetanse til det, fungere som mellomledd mellom lokale og globale innovasjonsnettverk. En bør derfor vurdere tiltak som retter seg mot små og mellomstore bedrifters særskilte kompetansebehov, særlig kan betydningen av slike tiltak være stor for bedrifter som allerede fra oppstarten er sterkt internasjonaliserte, såkalte «born-globals».
Det er viktig å forstå hvordan små og mellomstore bedrifter utnytter den kompetansen de opparbeider gjennom internasjonale nettverk i sine innovasjonsprosesser, og hvordan de kombinerer slik kompetanse med lokale kunnskapskilder. Uansett er generelle politiske tiltak for å støtte utviklingen av hjemlig teknologisk kapasitet fortsatt av stor betydning. For å kunne nyttiggjøre seg internasjonale innovasjonsnettverk må bedriftene ha tilstrekkelig absorpsjonskapasitet til å kunne identifisere relevant kunnskap og til å integrere den i sine innovasjonsprosesser. Internasjonaliseringen av innovasjon reduserer ikke behovet for å investere i hjemlig teknologisk kapasitet; i det nye globale innovasjonslandskapet er det snarere det stikk motsatte som gjelder.
Våre analyser viser også at utflytting av FoU og globalt forskningssamarbeid kan være eneste mulighet for bedrifter i regioner uten sterk organisatorisk infrastruktur (kritisk masse av FoU-laboratorier, spesialiserte bedrifter innenfor bransjen, universiteter) og sterke nettverk til å skaffe seg tilgang til kunnskap av kritisk betydning for deres innovasjon. Bedrifter i slike marginale regioner kan være mer avhengig enn andre av å delta i internasjonalt samarbeid for å få tilgang til kunnskap som er nødvendig for innovasjon, men de kan samtidig mangle nødvendig teknologi- og ledelseskompetanse for å engasjere seg i slikt samarbeid. Derfor er det ikke bare viktig med innovasjonspolitiske tiltak for å støtte opplæring i internasjonal forretningsvirksomhet og tverrkulturell kommunikasjon, det er også viktig å støtte bedrifter i slike regioner i form av incentiver for å stimulere til varig nettverksbygging og til å få multinasjonale bedrifter til å etablere virksomhet der.
Det er ellers politisk viktig å foreta jevnlige målinger av graden og effektene av internasjonaliseringen av innovasjonsaktiviteter – enten det gjelder utflytting av FoU, globalt forskningssamarbeid eller innhenting av teknologi. Det gir grunnlag for å forstå hvordan og hvorfor svenske små og mellomstore bedrifter bruker sine samarbeidsnettverk med kinesiske og indiske partnere. Man bør fortsette å kartlegge endringer i det globale innovasjonslandskapet; nye data om utflytting av FoU viser at det har vært en viss nedgang i prosjekter som lokaliseres i Kina og India. Videre studier er nødvendig for å se om det er en endring som er strukturell, eller om det er et forbigående svar på aktuelle kriser.
Artikkelen bygger på en rapport som er publisert av Entreprenörskapsforum med tittelen «The emergence of China and India as new innovation Power houses – threat or opportunity?» Den kan leses på adressen http://bit.ly/SPyqpd. Artikkelen er oversatt fra engelsk av Egil Kallerud. Den engelske originalen (med fullstendige referanser) kan du laste ned her.