I mars ble Norsk nettverk for systematiske kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) formelt stiftet. Det arbeider for å styrke etterspørsel, produksjon og bruk av systematiske kunnskapsoppsummeringer innenfor alle samfunnssektorer, fagområder og vitenskapelige disipliner.
Kristen Ulstein, nestleder i NORNESK
Det større formålet med nettverket er å bidra til å sikre at både politiske beslutninger, forvaltning og tjenester på tvers av sektorer, og utdanning og forskning, er basert på den beste tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen. Etterspørselen etter oppsummert forskningsbasert kunnskap har vært sterkt økende de siste årene.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer anvender formaliserte, transparente og eksplisitte vitenskapelige metoder for å identifisere og oppsummere funn fra studier, og for å avklare hva som finnes av eksisterende (publisert) forskning om et bestemt fenomen eller tiltak.
Slike oppsummeringer presenterer dermed det samlede kunnskapsgrunnlaget for et gitt praksis- eller forskningsrettet spørsmål. I tillegg er systematisk oppsummering av forskning viktig for å opprettholde og styrke forskningens legitimitet, og for å sikre at ny forskning bygger videre på eller utfordrer etablert kunnskap.
Nettverket bringer bestillere og leverandører sammen og skal skape muligheter for delt læring, tverrfaglig forankring, utvikling og innovasjon. Dette kan for eksempel innebære samarbeid om, deling og gjenbruk
av protokoller, standarder og metoder, undervisningsinfrastruktur og undervisningsressurser,og felles framstøt for å sikre finansiering til systematiske kunnskapsoppsummeringer.
Definisjon og begrepsbruk
Flere ulike begreper benyttes om det å oppsummere eksisterende forskning og kunnskap: forskningsoppsummering, kunnskapsoversikt, forskningsoversikt og kunnskapssyntese. På engelsk brukes gjerne begrepene systematic review, evidence synthesis og knowledge synthesis. Alle disse begrepene overlapper i stor grad.
NORNESK har valgt å benytte seg av begrepet systematiske kunnskapsoppsummeringer. Dette framkommer av nettverkets grunnlagsdokument, som også har nedfelt noen viktige prinsipper for bruken av slike oppsummeringer.
Med utgangspunkt i definisjonen gitt av Lund et al. (2016) legger NORNESK følgende definisjon av systematiske kunnskapsoppsummeringer til grunn for sitt arbeid:
«En systematisk kunnskapsoppsummering er en forhåndsplanlagt sammenstilling av eksisterende forskning som er utarbeidet på en systematisk og transparent måte ved hjelp av anerkjente vitenskapelige metoder og kriterier. Ingen studier bør bevisst ekskluderes uten at det gis en begrunnelse, og resultatene fra samtlige av de inkluderte studiene skal kunne rettferdiggjøre kunnskapsoppsummeringens konklusjon.»
Begrepet omfatter både prosessen med å oppsummere eksisterende forskning og det konkrete sluttproduktet som produseres gjennom sammenstilling av forskning.
Metoden skal gjøre det mulig å etterprøve en konklusjon som fremkommer i en systematisk kunnskapsoppsummering (Aromataris & Pearson 2014). Det finnes en rekke varianter av systematiske kunnskapsoppsummeringer som alle faller inn under definisjonen: Scoping review, rapid review, systematic review, qualitative evidence synthesis og overview of reviews. De eksplisitte metodene som benyttes, følger internasjonale standarder.
Cochrane, Campbell Collaboration, EPPI-Centre, Evidence-Synthesis International (ESI) og JBI Collaboration er alle sentrale organisasjoner i utviklingen av metodikk og standarder for utarbeidelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer.
Berettigelse av kunnskapsoppsummeringer i et kunnskapsøkosystem
Mengden ny forskning som produseres, er så stor at det er menneskelig umulig å lese, følge med på eller kjenne til all forskning, selv innenfor eget fagfelt. Den eneste kjente vitenskapelige metoden som kan imøtekomme denne utfordringen, er den som benyttes for utarbeidelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer. Den digitale revolusjonen gjennom de siste 20–30 årene har gitt nye muligheter for å utarbeide oppsummeringer basert på søk i hele forskningslitteraturen.
Innenfor medisin og helsefag har systematiske kunnskapsoppsummeringer stått sentralt i flere tiår. Mange forbinder slike oppsummeringer med randomiserte, kontrollerte (RCT) studier og strikt bruk av kvantitativ metodikk og meta-analyser som besvarer effektspørsmål.
Det er en utbredt misforståelse at systematiske kunnskapsoppsummeringer anser evidens for å være synonymt med sannhet og kvantitative tilnærminger (Cohen et al. 2004; Malterud et al. 2016; Straus & McAlister 2000). Mange av de kritiske innvendingene er imøtekommet gjennom utviklingen av forståelse og bruken av systematiske oppsummeringer innenfor stadig flere forskningsfelt og samfunnssektorer.
NORNESK støtter seg til at integrering av kunnskap fra forskning, erfaringskunnskap og brukerperspektivet er nødvendig for kunnskapsbaserte beslutninger. I beslutningsprosesser må det dras veksler på flere
kunnskapskilder, men systematiske kunnskapsoppsummeringer bør være en del av beslutningsgrunnlaget og spille en sentral rolle.
Prinsipper for kunnskapsoppsummeringer i norsk kontekst
NORNESK har etablert et sett med prinsipper som skal ligge til grunn for nettverkets videre arbeid. De tar utgangspunkt i prinsippene som Evidence Synthesis International (ESI) har utviklet (Gough et al. 2020).
- Systematiske kunnskapsoppsummeringer er grunnleggende byggesteiner og underbyggende
kunnskapskilder.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer som sammenstiller og tolker resultater fra primær-/enkeltstudier ved hjelp av eksplisitte, formaliserte og transparente metoder, må anerkjennes på lik linje med andre vitenskapelige tilnærminger, fordi de er grunnleggende byggesteiner i et kunnskapssystem.
Slike oppsummeringer gir nødvendige svar på hvorvidt mer forskning er nødvendig, gir grunnlag for design av nye studier og setter nye resultater i sammenheng med eksisterende viten. - Systematiske kunnskapsoppsummeringer er avgjørende for kunnskapsbaserte tilnærminger og kunnskapsbasert fagutøvelse.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer er avgjørende for å identifisere hva vi vet, og hva vi ikke vet, fra eksisterende forskning. Systematiske kunnskapsoppsummeringer bør derfor være grunnlaget for kunnskapsbaserte tilnærminger til utfordringer og behov både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå og for å sikre et tilstrekkelig godt
kunnskapsgrunnlag for fagutøvere i ulike disipliner og praksis på ulike tjenesteområder. - Systematiske kunnskapsoppsummeringer legger grunnlaget for en kunnskapsbasert politikkutforming.
Det er viktig at forvaltningen har god oversikt over aktuell og relevant nasjonal og internasjonal forskning som grunnlag for politikkutforming. Dette blir stadig mer krevende i takt med at mengden forskning i Norge og resten av verden øker. Kunnskapsoppsummeringer kan gi beslutningstakere og planleggere informasjon om kunnskapsstatus på konkrete områder, inkludert hvilke tiltak som virker, hvordan de virker, hvor kostnadseffektive de er og hvilke eventuelle negative konsekvenser man må være oppmerksom på. - Brobyggende aktiviteter bidrar til å sikre transparent tolkning og anvendelse av funn fra systematiske kunnskapsoppsummeringer.
Brobyggende aktiviteter omfatter for eksempel at sluttbrukere av en systematisk kunnskapsoppsummering involveres i utforming av forskningsspørsmål. Involvering av sluttbrukere er helt nødvendig for å sikre transparent tolkning og anvendelse av funn fra systematiske kunnskapsoppsummeringer (Grimshaw et al. 2012). - Tolkning og anvendelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer i både faglige og politiske beslutningsprosesser involverer også bruk av annen kunnskap og informasjon ut over den forskningsbaserte kunnskapen.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer informerer vurderinger som gjøres i forbindelse med beslutningsprosesser, men de avgjør ikke automatisk og alene de beslutningene som tas. Beslutninger er gjerne informert av forskningskunnskap i kombinasjon med andre faktorer, slik som politiske prioriteringer, tilgjengelige ressurser, kontekst, lokale forhold, brukernes eller borgernes kunnskap, erfaringskunnskap og taus kunnskap. - Bedre kjennskap til og økt kompetanse om systematiske kunnskapsoppsummeringer og metoder for utarbeidelsen av slike er nødvendig blant ulike samfunnsaktører.
For å fremme anvendelsen av systematiske kunnskapsoppsummeringer som underbyggende kunnskapskilder for forskning, utdanning, praksis, utvikling og innovasjon, og politikkutforming, er det behov for å øke kjennskapen til, etterspørselen etter og kompetansen om systematiske kunnskapsoppsummeringer i alle samfunnssektorer. - Utvikling av eksisterende metodikk og nye innovative tilnærminger er vesentlig for en formålstjenlig produksjon og anvendelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet.
Metodikk for utførelse av systematiske kunnskapsoppsummeringer og prosesser for overføring og anvendelse av kunnskap fra slike oppsummeringer oppdateres stadig og er i rask utvikling. Dette krever kontinuerlig oppfølging, engasjement og involvering i ulike lærings- og utviklingsprosesser, slik at samfunnets behov for ny kunnskap av høy kvalitet kan imøtekommes.
Artikkelen bygger på grunnlagsdokumentet for NORNESK: https://fpol.no/Nornesk
Se også: Kunnskapsoppsummeringer kan gi klokere beslutninger for samfunnet
Referanser
Cohen, A. M., Stavri, P. Z. & Hersh, W. R. (2004). A categorization and analysis of the criticisms of evidence-based medicine. International journal of medical informatics, 73 (1): 35-43.
Gough, D., Davies, P., Jamtvedt, G., Langlois, E., Littell, J., Lotfi, T., Masset, E., Merlin, T., Pullin, A. S., Ritskes-Hoitinga, M., et al. (2020). Evidence Synthesis International (ESI): Position Statement. Systematic Reviews, 9 (1): 155.
Grimshaw, J. M., Eccles, M. P., Lavis, J. N., Hill, S. J. & Squires, J. E. (2012). Knowledge translation of research findings. Implement Sci, 7: 50.
Guyatt, G., Cook, D. & Haynes, B. (2004). Evidence based medicine has come a long way: British Medical Journal Publishing Group.
Lund, H., Juhl, C. & Christensen, R. (2016). Systematic reviews and research waste. The Lancet, 387 (10014): 123-124.
Malterud, K., Bjelland, A. K. & Elvbakken, K. T. (2016). Evidence-based medicine–an appropriate tool for evidence-based health policy? A case study from Norway. Health Research Policy and Systems, 14 (1): 1-9.
Straus, S. E. & McAlister, F. A. (2000). Evidence-based medicine: a commentary on common criticisms. Cmaj, 163 (7): 837-841.
Hovedbilde: Deagreez.