Samtidig som TIK-senteret feirer sitt 20-årsjubileum, har ledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo lagt frem forslag om å legge senteret inn under Sosialantropologisk institutt. Hverken sosialantropologene, TIK-folkene eller fagforeningene ser ut til å like forslaget.
Per Koch, Forskningspolitikk
Dekanen ved SV-fakultetet, Nils-Henrik von der Fehr, begrunner forslaget med at det er blitt vanlig praksis å legge sentre inn under institutter i stedet for å ha dem organisert direkte under fakultetsledelsen, slik TIK er plassert i dag.
Forslaget kan tjene som et godt eksempel på hvordan ideen om effektivisering driver organisasjonsutviklingen i UH-sektoren.
Større er bedre?
von der Fehr viser til at ved fakultetet er de faglige prioriteringene i det alt vesentlige delegert til enhetene, fordi det er der den faglige kompetansen ligger der:
«En slik delegert struktur fungerer best dersom de enkelte enheter er relativt store; jo større enhetene er, desto flere faglige spørsmål er interne. Dersom enhetene er små, vil mange faglige spørsmål gå på tvers av enhetene; det gjelder for eksempel avveiningen mellom ulike studieprogrammer, eller prioritering mellom ulike forskningsprosjekter. Det innebærer at med små enheter vil mange hensyn ikke fanges opp i en desentralisert organisasjonsmodell.» (Fra dekanens notat om saken)
Dekanen gjentar her et budskap som har lange tradisjoner i norsk forsknings- og innovasjonspolitikk: Større enheter øker sjansene for faglig samarbeid og med det synergier som kan føre til faglig fornyelse og mer innovasjon. Tenkningen har ført til en lang rekke sammenslåinger mellom universitetsenheter og mellom forskningsinstitutter utenfor universitetene.
Det er faktisk vanskelig å finne faglig belegg for at sammenslåing av universitetsenheter fører til mer eller bedre forskning. gjennomført av NIFU ser ingen klar sammenheng mellom instituttstørrelse og forskningsproduksjon og forskningskvalitet i universitets- og høgskolesektoren. I en nylig artikkel i Nature påpeker Lingfei Wu, Dashun Wang og James A. Evans at mindre forskningsteam har større sjanse for å komme frem med radikale resultater.
Dette henger nok blant annet sammen med at forskernes samarbeidskonstellasjoner ikke er definert av egen enhet alene, men også av de eksterne nettverkene disse forskerne er en del av.
Administrativ effektivisering
Som det vil fremgå av vårt intervju med Nils-Henrik von der Fehr, ligger nok hovedargumentet på den administrative siden:
«Det er jo også en liten administrasjon der (på TIK, red. anm.). En god administrasjon, men liten. Det instituttet vi har foreslått å legge dem inn under, er også ganske lite, med en liten administrasjon, så vi tror det kan være noen gevinster å hente på den siden også.»
Dette er også med på å forklare hvorfor SV-ledelsen har foreslått å legge TIK inn under Sosialantropologisk institutt, i stedet for – for eksempel – Økonomisk institutt eller Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, hvor de potensielle faglige eller tematiske synergiene synes å være minst like gode.
Til Forskningspolitikk understreker von der Fehr at tanken ikke er å fusjonere de to enhetene.Noen har nok fryktet at dette betyr en nedleggelse av TIK slik det er i dag, fulgt av en innlemmelse i dagens Institutt for sosialantropologi. Slik blir det ikke, sier von der Fehr til Forskningspolitikk. TIK består.
Frykt for kulturkonflikter
Så hvorfor da all denne uroen?
Noe av årsaken kan nok finnes i det som står i sitatet fra dekanens notat ovenfor. Riktignok synes det som om det er administrative besparelser og forenklinger som er hoveddrivkraften bak forslaget, men resultatet blir allikevel at det nye, utvidede instituttet får ansvar for å foreta faglige prioriteringer for instituttet som helhet. TIK og resten av instituttet får nemlig felles styre.
von der Fehr forsikrer oss riktignok om at det blir et nytt styre som vil «reflektere alle de aktiviteter som foregår der», men oppstår det konflikter mellom de to gamle kulturene innenfor det nye instituttet, vil det kunne føre til opprivende konflikter. Samspillet mellom STS-kulturen og innovasjonsforskerne i det som ble TIK, var ikke alltid en søndagsskole, for å komme med et nærliggende eksempel.
Ulike typer enheter
Uroen forsterkes ved at Sosialantropologisk institutt og TIK er svært forskjellige typer enheter.Begge er, som Sosialantropologisk institutt bekrefter i sin høringsuttalelse, orientert mot tverrfaglighet, men instituttet har oppnådd dette med «utgangspunkt i en nåværende organisering som disiplinært forankret institutt, og gjennom å forvalte en sterk faglig identitetog en forskningsmessig forankring innen sosialantropologi» (deres utheving):
«Å gjøre faglige prioriteringer innen TIK, er vanskelig nok», skriver instituttet. «Å gjøre faglige prioriteringer som nødvendigvis må avveie SAIs ansvar for ivaretakelse av sosialantropologi som disiplin, opp mot komplekse samfunnsmessige utfordringer knyttet til teknologi, innovasjon, vitenskapsstudier og økonomi er nærmest en umulig oppgave.»
Både TIK og Sosialantropologisk institutt er redde for fremtidige faglige, kulturelle og administrative konflikter, men når det gjelder dette forslaget, er de hjertens enige. TIK viser til rollen til det nye styret i sin høringsuttalelse:
«Dette styret skal da ivareta både nåværende instituttinteresser og TIKs interesser. Det vil kreve evne til å forstå begges interesser og finne en god balanse mellom fagdisiplinen, i dette tilfellet sosialantropologi, og TIKs tverrfaglige profil, som i liten grad er overlappende. TIK representerer i seg selv to tverrfaglig orienterte fagfelt som det har tatt mange år å utvikle gode synergier og samforståelse mellom, og vi frykter at fagdisiplinære prioriteringer vil sette TIK i skyggen når instituttstyret skal gjøre strategiske prioriteringer.»
Andre problemer
Det er andre problemer med SV-ledelsens forslag.
SV-ledelsen viser til en ikke vedtatt politikk for styring av sentre for fremragende forskning (SFF) og sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Men SFF-er og SFI-er er tidsbegrensede senterdannelser. TIK har ingen utløpsdato.
Man kan også stille spørsmålstegn ved fakultetsledelsens påstand om at den rådende praksis ved norske universiteter er at sentre ikke kan ligge direkte under fakulteter. Som TIK påpeker i sin høringsuttalelse, finnes det fortsatt eksempler på mange slike, som Norsk senter for molekylærmedisin, Det norske institutt i Roma, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, med flere.
Ledelsen legger også frem et alternativt forslag, der TIK gjøres om til en matriseorganisasjon «der de ansatte overføres til de institutter der de hører best faglig hjemme». Man skal ikke kunne mye om organisasjonspsykologi for å forstå at dette lett vil ødelegge TIK som en egen kultur for forskning på forskning og innovasjon. Det faktum at mange av de ansatte har tilhørighet til fag som ligger ved andre fakulteter, vil dessuten gjøre dette svært vanskelig å gjennomføre.
Lite gjennomtenkt
I det hele tatt ser det ut som om forslaget er drevet av et ønske om effektivisering og administrativ forenkling og at SV-ledelsen ikke har tenkt godt nok gjennom konsekvensene forslagene vil ha for forskningen og undervisningen på de områdene det her er snakk om.
I samtalen med oss bruker von der Fehr det faktum at TIK gjør det bra om dagen som et argument for at dette er rett tidspunkt for reform. Man kan like gjerne snu dette argumentet på hodet: Det er nettopp det faktum at TIK leverer, som gjør dette forslaget så ekstremt risikabelt. Med god vilje fra alle parter kan det gå bra. Det er sant. Men det er også svært mye som kan gå riktig så galt.
Fakultetsstyret skal diskutere saken 22. mars. Det blir ikke fattet noe vedtak den dagen.
Se også vårt intervju med von der Fehr.
Oppdatering 22. mars: SV-fakultetets ledelse har nullstilt forslaget om senterorganisering. Fakultetsstyret går ikke videre med planane om en ny organisering av ARENA og TIK-
Mer om saken:
- Studenter og ansatte raser mot SV-fakultetet (Universitas)
- SV-dekanen: Ikke meningen å uroe folk (Uniforum)
- Omorganisering, motstand og prosess (Uniforum)
- Er motstanden virkelig overraskende for SV-dekanen? (Uniforum)
- Tverrfaglighet under press (Morgenbladet) av Tone Druglitrø, Jens Hanson, Tuukka Mäkitie og Hilde Reinertsen fra TIK
- Et universitet er ikke en fabrikk (Morgenbladet) av Thomas Hylland Eriksen
Hovedbilde: P Koch