Ny bok ser på de problematiske bivirkningene av innovasjon og innovasjonspolitikk. Innovasjon som tilbaketrekning utgjør den røde linjen i boken, empirisk så vel som teoretisk.
Av Eli Tronsmo, Forsker 2, NIFU
Det skrives og snakkes mye om innovasjonens plass i politikkutforming, forskning og forskningsfinansiering. Det betyr imidlertid ikke at temaet er uttømt, men snarere at våre forståelser av innovasjon er i konstant bevegelse.
Boken New Horizons for Innovation Studies. Doing Without, Doing With Less, redigert av Frédéric Goulet og Dominique Vinck, er et interessant bidrag til denne bevegeligheten.
Kritiske studier av innovasjon
Redaktørene har tidligere posisjonert seg innen kritiske studier av innovasjon (Goulet & Vinck, 2017; Goudin & Vinck, 2017), med problematisering av det de beskriver som «the pro-innovation bias», som refererer til en posisjonering av innovasjon som noe som «alltid er bra» og som en adekvat respons på ethvert komplekst samfunnsproblem.
Poenget er at denne skjevheten medfører at innovasjonsfeltet både som politikk og som forskningsfelt har neglisjert mange viktige fenomener. Blant annet trekker de frem problematiske bivirkninger ved innovasjon, motstand mot innovasjon, feiltrinn og tilbaketrekning, som temaer som sjelden forfølges empirisk.
Bokens tematiske fraspark er det presserende behovet for å redusere bruken og forbruket av bestemte teknologier, kjemikalier og produksjonssystemer i våre moderne samfunn, gitt farene de utgjør for helse, natur og miljø. Innovasjonsstudier bør i like stor grad beskjeftige seg med å «trekke fra» og «trekke tilbake», som å legge til noe nytt, skriver de to redaktørene.
Boken plasserer seg innenfor sosiologisk innovasjonslitteratur, godt plantet i Science and Technology Studies (STS). Utgangspunktet er teoretiske bidrag fra de to redaktørene tilbake til 2012 (Innovation through withdrawal, contribution to a sociology of detachment) som siden har blitt plukket opp og videreutviklet gjennom en rekke empiriske casestudier i svært ulike settinger.
Frakobling og tilbaketrekning
Det bærende begrepsapparatet er forankret i Aktør-nettverksteori (ANT), særlig utgjør detachment (oversatt fra fransk détachement), eller frakobling, et slags rammeverk for analyse.
Dualiteten mellom tilknytning og frakobling er velkjent i et ANT-perspektiv, men som forfatterne selv skriver i introduksjonen, har frakoblingsmekanismene i mindre grad blitt forfulgt empirisk og har dermed kommet i skyggen av studier av tilknytningsprosesser, i betydningen å legge til noe nytt. Kapitlene er fordelt over fem hovedtemaer, og vi beveger oss i krysningsfeltet mellom STS, forbrukssosiologi, landbrukssosiologi og økonomisk sosiologi, for å nevne noe.
Del 1 tilbyr en historisk oversikt over innovasjonsstudier, herunder en begrepshistorisk analyse (Goudin) av innovasjonsbegrepet og dets ulike representasjoner. Goudin viser at innovasjonsbegrepet ikke alltid har blitt tillagt den samme positive verdi som i dagens samfunn. I tidligere historiske kontekster kunne det derimot representere en trussel mot det bestående.
I det påfølgende kapittelet gir Koretsky en litteraturgjennomgang av måter nedskalering og tilbakegang er behandlet på i beskrivelser av utvalgte teknologiers livssykluser (kjemiske våpen, elektriske biler, medisiner), der noen teknologier dør og andre gjenoppstår.
Mekanismer for tilbaketrekning
Del 2 beskjeftiger seg med mekanismene som er involvert i tilbaketrekningsfenomener, spesielt narrativer om «å klare seg bedre uten».
Særlig lesverdig er kapittelet av Sébastien Mouret og Jocelyne Porcher. De undersøker drivkreftene bak eksklusjon og fordømmelse av kjøttprodukter i mat, inkludert husdyrhold i landbruket. Forfatterne bretter ut historien om radikal veganisme og det amerikanske soyakomplekset, hvor ideologi og religiøsitet er sammenfiltret med sterke kapitalinteresser.
Vi får også beskrivelser av to bioteknologiske produksjonsselskaper for kjøtterstatninger i henholdsvis Israel og USA, en slags «kjøttoppdrett» uten dyr, basert på in vitro cellekultur. Kjøttsubstituttene markedsføres med begrunnelser i helsegevinst, dyrebeskyttelse og global oppvarming, men tilslører samtidig den historisk tette forbindelsen mellom menneske og dyr i jordbrukshistorien.
Bokas tredje del er organisert rundt helse og landbruk. Casestudiene tar for seg temaer som tilbaketrekning av vaksiner, kjemiske sprøytemidler og reduksjon av overforbruk av antibiotika i landbruket.
Frédéric Goulet, Alexis Aulagnier og Matthieu Hubert gir en komparativ analyse av ulike lands systemer for kontroll og tilbaketrekning av sprøytemidler (pesticider) i landbruket. Ved å undersøke hvordan biologiske alternativer til kjemiske sprøytemidler posisjoneres i henholdsvis Frankrike, Argentina og Brasil, viser de betingelsene for reduksjon av pesticider.
Kapittelet av Nicolas Fortané, Florence Hellec, Florence Beaugrand, Nathalie Joly og Mathilde Paul dukker ned i problemet med antibiotikaresistens og gir en analyse av dynamikker bak reduksjon av antibiotika i landbruket (Frankrike). Tallene om antall tonn antibiotika som benyttes i landbruket, er svimlende for en uinnvidd leser. Denne tverrfaglige studien (veterinærer og sosiologer) spør hva som skal til for at bønder velger å «koble seg fra» systemer som opprettholder bruk av antibiotika, og i stedet «koble seg til» løsninger og produksjonsmetoder som leder til reduksjon av antibiotika.
Den femte delen tar for seg tilbaketrekning av produkter i kjemisk og farmasøytisk industri. Basert på to eksempler spør Henri Boullier hva som ligger til grunn for at industrien forhindrer tilbaketrekning av hormonforstyrrende ftalater fra markedet. Kapittelet viser at industrien selv påvirker regelverk og politikkutforming, og bruker EUs REACH-regulering som case (Registration, Evaluation and Authorisation of Chemicals). Kapittelet forfølger ett bestemt ftalats «reise» gjennom ulike kontroller og markeder.
Forfatterne viser hvordan selskaper omgår regelverk for å unngå tilbaketrekning, en form for «mobilisering» som muliggjøres gjennom industriens store handlingsrom for selektiv overføring av informasjon til myndighetene.
Nils Kessels bidrag diskuterer innovasjon i legemiddelindustrien og ser på kontroverser i kjølvannet av sameksistensen mellom medisinske og økonomiske insentiver. Mens tilbaketrekning av medikamenter som er forårsaket av «helsekriser», typisk får mye (medie)oppmerksomhet, påpeker forfatteren at andre former for medikamentell tilbaketrekning er underbehandlet i forskningslitteraturen generelt, og i innovasjonslitteraturen spesielt.
Boken er et forfriskende bidrag til innovasjonslitteraturen. Den gir et vindu til skyggesidene ved innovasjon og til markedet og systemene som muliggjør og forhindrer innovasjon. Men først og fremst minner den oss om at innovative løsninger ofte vokser frem nettopp i kjølvannet av at noe annet trekkes tilbake.
Litteratur
Godin, Benoît, Gaglio, Gérald, Vinck, Dominique (2021). Handbook on alternative theories of innovation. London: Routledge.
Godin, B., & Vinck, D. (2017). Critical Studies of Innovation: Alternative approaches to the Pro-Innovation Bias. USA: Edward Elgar Publishing.
Goulet, F. & Vinck, D. (2017). Moving towards innovation through withdrawal: the neglect of destruction. In Godin, B., & Vinck, D. (eds). Critical Studies of Innovation: Alternative approaches to the Pro-Innovation Bias. USA: Edward Elgar Publishing.
Goulet, F. & Vinck, D. (2012). Innovation through withdrawal, contribution to a sociology of detachment .Revue francaise de sociologie, 53 (2), 117-146.
Se også Forskningspolitikk: «Intervju med Benoît Godin: Politiske tall»
GOULET, RESEARCHER OG D. VINCK (RED): NEW HORIZONS FOR INNOVATION STUDIES, DOING WITHOUT, DOING WITH LESS. EDWARD ELGAR 2023
Foto: Clara Bastian