De fleste er enige om at problemer knyttet til bærekraft krever samarbeid på tvers av faglige disipliner. Likevel er det i universitetssammenheng problematisk å få dette gjennomført i praksis, til tross for stort engasjement i forskningsmiljøet.
Av Astrid Skjerven, professor emerita i designteori, OsloMet
Ved OsloMet har arbeidsgruppen «Implementeringsløftet» gjort en undersøkelse som har kartlagt hvilke barrierer vi står overfor, og hvordan de kan overvinnes. Resultatet kan trolig være nyttig for andre som arbeider med forskning på dette området, men også for dem som skal utvikle forskningspolitiske virkemidler for økt tverrfaglig samarbeid. Undersøkelsen reiser også spørsmål om akademias kunnskapsgrunnlag når det gjelder tverrfaglighet.
Tverrfaglig samarbeid innebærer at personer fra ulike fagområder samarbeider og deler sine ekspertiseområder for å oppnå et felles mål. Transfaglig samarbeid søker integrering av kunnskap og metoder på tvers av fagområder for å skape nye, helhetlige tilnærminger.
Samfunnsrelevant forskning
Som profesjonsuniversitet skal OsloMet kunne tilby samfunnsrelevant og implementerbar forskning i samarbeid med eksterne aktører. OsloMet skal også bidra til en bærekraftig utvikling. Derfor er det spesielt viktig å optimalisere den tverr- og transfaglige forskningen på bærekraft.
Universitetet har høy kompetanse på forskning og undervisning knyttet til samfunnsmessig transformasjon og grønn omstilling. Samarbeidet med eksterne aktører er økende.
Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) utgjør, med sine fire forskningsinstitutter, en viktig ressurs innen oppdragsforskning, men ulik organisasjonsstruktur vanskeliggjør samarbeidet med de øvrige enhetene ved universitetet.
Innovasjon for bærekraft
Det nyopprettede ph.d.-programmet Innovasjon for bærekraft er i ferd med å bli en spydspiss i kunnskapsproduksjonen innen bærekraft og innovasjon. Det er organisatorisk tilknyttet Fakultet for teknologi, kunst og design og drives i samarbeid med SVA.
Programmet er tverrfaglig og prosjektrettet, og er tilpasset offentlig sektor og næringslivets behov. En nærmere tilknytning til OsloMets øvrige forskning og ph.d.-programmer er ennå ikke kommet på plass.
Studentene utgjør en lite utnyttet forskningsmessig ressurs. De ønsker å skaffe seg kompetanse innen bærekraft for å være konkurransedyktige når de går ut i jobb, og de har selv erfaringer og oppfatninger av hva denne kompetansen bør bestå i.
Det er med andre ord er stort behov for optimalisering av eksisterende forskning og bedre ressursutnyttelse, ved samarbeid på tvers internt ved universitetet og med eksterne samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor. Spørsmålet arbeidsgruppen stilte seg var hvordan vi skal få til et løft for et slikt samarbeid.
Seminarer
For å kartlegge behov og få innspill til konkrete tiltak arrangerte vi to seminarer. Det første var spesielt rettet mot ledere på topp- og mellomnivå. Det andre hadde med et bredt utvalg av ansatte og studenter.
Det kom frem over 80 forslag til tiltak som ble systematisert og sammenfattet, og oversendt i form av en rapport til universitetsledelsen.
Temaene ved det første seminaret var organiseringsmodeller for tverrfaglig forskning, design for innovasjon, innovativ undervisning og læring. Det ble presentert eksempler fra Uppsala Universitet (CEMUS) og Universitetet i Lunds forskerskole for Agenda 2030.
Videre ble det lagt frem eksempler på forskningssamarbeid med offentlig og privat sektor og data om hvilke av FNs bærekraftsmål OsloMet forsker mest på. Dette ble etterfulgt av en world cafe der deltakerne la frem idéer til endringer i ambulerende grupper.
På det andre seminaret var det erfaringer med og synspunkter på tverr- og transfaglig forskning ved OsloMet som var hovedtema, med utgangspunkt i de ansattes og studentenes erfaringer.
Topplederne
Topplederne viste stort engasjement for å legge til rette for forskning og for å vise hva universitetet har oppnådd og hva som er planlagt av nye tiltak gjennom forskjellige plandokumenter. De fleste forskerne som var til stede, opplevde arbeidet sitt som meningsfylt, med mange muligheter til å realisere prosjekter.
Samtidig la de frem eksempler på lange byråkratiske beslutningsveier og stor avstand mellom «topp» og «bunn» i organisasjonen, og pekte på behovet for en mer aktiv oppfølging fra toppledelsen.
Forskerne
Blant forskerne var det enighet om at organisasjonsstrukturen var til hinder for tverrfaglig og transfaglig samarbeid. Forskjellen på faglige og organisatoriske kulturer, og mellom lederkultur og faglig kultur, ble også nevnt.
Det var et sterkt ønske om å skape en felles fysisk møte- og diskusjonsplass for forskere og studenter fra ulike faglige enheter, og for insentivmidler til prosjekter som kan styrke tverrfaglighet i alternative forsknings- og samarbeidsformer.
Det ble også pekt på dårlig synliggjøring av forskningsvirksomheten på universitetets nettsider og overfor mulige eksterne samarbeidspartnere. De faglige motsetningene i form av segregerte «siloer» og ulik terminologi ble også diskutert.
Det er ulike oppfatninger av hvordan begrepet bærekraft skal defineres, hva forskningen på dette området bør dreie seg om, og hva tverr- og transfaglig samarbeid innebærer i forhold til bruk av egen spisskompetanse. At studentenes kunnskap og erfaring utnyttes i liten grad i de ansattes forskningsprosjekter ble også påpekt. Dessuten ble det ytret behov for kompetanseutvikling.
Forslag til tiltak
Utfordringene kan deles i to kategorier, organisatoriske og faglige. På grunnlag av dette utarbeidet arbeidsgruppen en liste med forslag til tiltak:
Organisatoriske/strukturelle tiltak
- Fjerne organisatoriske barrierer mellom SVA og fakultetene
- Legge organisatorisk til rette for faglige aktiviteter på tvers
- Evaluere og eventuelt videreutvikle e-læringskurset i bærekraft for ansatte
- Legge til rette for å engasjere studenter som assistenter i forskningsprosjekter
- Utlyse ph.d.-stillinger med søkelys på bærekraft og innovasjon
- Bruke FoU-Utvalgets strategiske midler til å fremme bærekraft
- Legge til rette for en kontinuerlig diskurs om bærekraft og begrepsbruk i form av interne seminarer/frokostmøter for det offentlige, næringsliv og andre eksterne og interne interessenter
- Markedsføre og øke synligheten av aktivitetene på OsloMets nettside og i media
Faglige tiltak
- Samle kompetansen innen bærekraft og innovasjon både fysisk og i form av seminarer, workshops, visningsarenaer og møter
- Opprette forskningsprosjekter om transfaglig innovasjon der OsloMet inngår som en case
- Drøfte bruken av den nye innretningen på interne strategimidler for å utlyse en satsning på bærekraft/samfunnsforbedringer på tvers av instituttgrensene
Ved hjelp av disse tiltakene vil OsloMet kunne videreutvikle og samordne eksisterende forskning innen bærekraft, videreutvikle og samordne forskerutdanningen, intensivere bruken av innovative forsknings- og læringsmetoder, videreutvikle forskning i institusjonelle forutsetninger for tverr- og transfaglighet, inkludere studenter i forskningsarbeid og utvikle en plan for å synliggjøre aktivitetene.
Neste skritt
Neste steg i arbeidet blir å utarbeide konkrete tiltak på kort, mellomlang og lang sikt, og å plassere det faglige og organisatoriske ansvaret for gjennomføringen av tiltakene.
I den internasjonale forskningslitteraturen finnes mange empiriske eksempler, men lite metodisk og teoretisk forskning om hva som faktisk kan føre til samarbeidsformer som gir reell effekt. Det er fortsatt langt igjen fra ord til handling, også på den forskningsmessige siden.
Foto: Skjalg Bøhmer Vold, OsloMet