Universitetet i Oslo (UiO) har som strategisk ambisjon å styrke dialogen med omverdenen og arbeide for at kunnskap tas i bruk. Viserektor Per Morten Sandset presenterer universitetets arbeid med innovasjon.
Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon, Universitetet i Oslo
Posisjonen vår som et ledende europeisk forskningsintensivt breddeuniversitet gir oss gode forutsetninger for å være en drivkraft for innovasjon og verdiskaping i samfunnet rundt oss.
Det gjelder både teknologi- og næringsutvikling for økt konkurransekraft og nyskapende løsninger på samfunnsmessige utfordringer og behov innenfor områder som klima og miljø, helse og velferd, og krig og migrasjon.
Forskere og studenter ved UiO bidrar i stor grad til at kunnskap tas i bruk og tilfører samfunnet verdi i bred forstand. Samtidig har vi et potensial for å engasjere fagmiljøer ved hele universitetet i innovasjonsaktiviteter i enda større grad enn i dag. For å lykkes med det, har vi utarbeidet en ny handlingsplan for innovasjon for perioden 2024–2030.
Fremragende forskning og faglig bredde som grunnlag for å ta kunnskap i bruk
Kvaliteten og bredden i fagmiljøene våre utgjør et helt sentralt grunnlag for universitetets bidrag til innovasjon og verdiskaping. I Mario Draghis dagsaktuelle rapport til EU-kommisjonen legges det stor vekt på rollen fremragende forskning og verdensledende universiteter spiller i å styrke Europas innovasjons- og konkurransekraft.
UiO kjennetegnes av å ha et stort antall forskningsmiljøer som er fremragende i internasjonal sammenheng, og universitetet er i en ledende posisjon nasjonalt når det gjelder tildelinger fra Forskningsrådet og EU, der forskningskvalitet er det viktigste kriteriet.
I tillegg til å være vertsinstitusjon for 10 av 19 aktive Sentre for fremragende forskning (SFF), har vi nær halvparten av alle prosjektene finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC) i Norge.
Alle UiOs åtte fakulteter har internasjonalt fremragende forskningsmiljøer, og den store faglige bredden vår gir oss særlige forutsetninger for å bidra med de tverrfaglige perspektivene som trengs for å løse de sammensatte samfunnsutfordringene Norge og verden står overfor.
UiO legger til rette for dette blant annet gjennom de tre tverrfaglige satsingene våre – UiO:Demokrati, UiO:Livsvitenskap og UiO:Energi og miljø, som samler forskere på tvers av hele universitetet for å finne løsninger for en bærekraftig samfunnsutvikling.
UiOs strategiske satsing på innovasjon og utvidede innovasjonsforståelse
På begynnelsen av 2000-tallet var universitetet opptatt av å utvikle støttestrukturer for kommersialisering av forskning og entreprenørskap. Universitetet etablerte et eget teknologioverføringskontor (TTO) i 2004, og vedtok en politikk for immaterielle rettigheter året etter. Det ble også lagt vekt på å stimulere til samspill med oppstartsmiljøer og næringsliv gjennom UiOs eierskap i Forskningsparken.
I 2013 ble innovasjon satt på agendaen gjennom Innovasjonsåret ved UiO og universitetets første handlingsplan for innovasjon. Handlingsplanen gjaldt for perioden 2013–2015, og ble fulgt opp med en fornyet satsing på innovasjon gjennom et Innovasjonsløft for UiO med øremerket finansiering
fra universitetsstyret.
Et tiltak i denne satsingen, som skulle ,sørge for en bred tilnærming til innovasjon, var nedsettelsen av en arbeidsgruppe for sosial innovasjon som leverte rapporten Et inkluderende innovasjonsløft i 2018. Rapporten beskriver sosial innovasjon som innovasjon som handler om samfunnsnytte heller enn rendyrket kommersiell verdiskaping. En hovedkonklusjon er at sosial innovasjon – eller samfunnsinnovasjon – ikke bør ha sin egen definisjon, men inngå som en naturlig del av en bred innovasjonsforståelse som fanger opp all innovasjonsaktivitet ved universitetet.
Prioriterte tiltaksområder i den nye handlingsplanen
I 2022 tok det nåværende rektoratet initiativ til at det skulle utarbeides en ny handlingsplan for innovasjon. Handlingsplanen, som ble publisert i juni i år, legger til grunn UiOs brede innovasjonsforståelse, som handler om at kunnskap utviklet ved universitetet skal komme samfunnet til gode på flere ulike måter.
Handlingsplanen har fem prioriterte tiltaksområder. I tillegg til god styring og oppfølging av arbeidet med å gjennomføre planen, skal det jobbes med økt synliggjøring av eksisterende aktiviteter og ressurser på innovasjonsområdet ved UiO, både internt og eksternt.
Ansatte og studenter skal sikres tilbud om opplæring og støtte som bidrar til kompetanse- og kapasitetsbygging, og støttestrukturer og insentiver for innovasjon ved universitetet skal videreutvikles. Det skal også jobbes med en styrking av UiOs posisjon i økosystemet for innovasjon gjennom å utvikle mer og tettere samarbeid med eksterne partnere innenfor både privat, offentlig og frivillig sektor.
Et viktig premiss for oppfølgingen av handlingsplanen er at det må tas hensyn til at det er stor variasjon i hvordan ulike fagområder ved universitetet bidrar til innovasjon.
Et godt grunnlag for økt innovasjonsinnsats
UiO har gjennom satsingen på innovasjon de siste tyve årene utviklet flere støttestrukturer og virkemidler som gir oss et godt grunnlag for arbeidet med å følge opp handlingsplanen.
I 2010 ble et felles teknologioverføringskontor kalt Inven2 AS etablert i samarbeid med Oslo universitetssykehus, som en videreføring av de to institusjonenes egne TTO-er.
I 2022 ble Veksthuset for verdiskaping etablert som UiOs interne innovasjonsenhet for livsvitenskap, helse og teknologi. Enheten er finansiert av Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med støtte fra UiO sentralt. Veksthusets rolle er å bidra til kulturbygging og rådgivning for å foredle forskningsresultater og ideer til innovasjoner som tas i bruk. Det er nå utviklet et tett samarbeid mellom Veksthuset og Inven2 om idéutvikling og kommersialisering.
Vi deltar aktivt i Kunnskapsbyen i Oslo (Oslo Science City), som er Norges første innovasjonsdistrikt og et hovedgrep i utviklingen av innovasjonsarbeidet ved universitetet.
Det nye Livsvitenskapsbygget som er under oppføring som et felles bygg for fagmiljøer ved UiO og Oslo universitetssykehus, vil ha stor betydning for utviklingen av både Kunnskapsbyen i Oslo og innovasjonsarbeidet ved UiO for øvrig.
Vi har flere støtteordninger for innovative forskere, og lyser i 2024 ut rundt 16 millioner kroner i sentrale midler til interne innovasjonsprosjekter. I tillegg til årlige utlysninger av midler til utvikling av tidligfase ideer, har UiO to mentorprogrammer – SPARK Norway og SPARK Samfunnsinnovasjon. Hovedfokuset for disse programmene er veiledning av forskere med tanke på kommersialisering eller andre måter å ta forskningsresultatene i bruk på.
På studiesiden finnes det en rekke formelle og ikke-formelle tilbud innenfor innovasjon og entreprenørskap. Et nytt tilbud fra høsten 2024 er innovasjonssertifikatet, som er et 20 studiepoengs studietilbud i innovasjon på bachelornivå. Studiet består av et felles tverrfaglig introduksjonsemne på 10 studiepoeng, samt 10 studiepoeng valgt fra definerte innovasjonsemner som tilbys av ulike fakulteter og sentre. Studentene våre har mulighet til å tilegne seg praktisk erfaring gjennom tilbud som «makerspace», internships og støtte til studentledede innovasjonsprosjekter, og UiO har flere aktive studentforeninger som jobber med innovasjon.
Vi leder også programmet Co-Create, der vi samarbeider med andre universiteter og høyskoler i Oslo om å styrke innovasjonskulturen blant studenter i regionen.
Med andre ord: Universitetet i Oslo har en bred satsing på innovasjon som skal sikre universitetets bidrag til verdiskaping og omstilling i samfunnet.
Hovedbilde: xbrchx