Regjeringen skal oppdatere langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Ny utgave skal være klar i 2023. I den forbindelse arrangerer Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena en egen konferanse om planen. Forskningspolitikk presenterer i dag flere innspill som arrangørene har hentet inn fra aktører i det norske forsknings- og innovasjonssystemet.
Per Koch, Forskningspolitikk
Orientering mot store utfordringer
Arrangørene peker på en sentral utfordring for den nye planen, nemlig nødvendigheten av å bygge det de kaller «samskapende økosystemer», der forskningsmiljøer, næringsliv og – vil vi anta – offentlig sektor og andre samfunnsaktører samarbeider i møtet med samfunnets utfordringer.
De viser til parallelle prosesser som må tas med i betraktning, slik som ny lov for universiteter og høyskoler, Horisont Europa (EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon), debatten om åpen forskning , pandemien og historiske utfordringer innenfor grønn omstilling, mobilitet, helse og velferd, digitalisering og naturmangfold.
Agnes Landstad, daglig leder av Forskningsinstituttenes fellesarena, understreker overfor Forskningspolitikk betydningen av å orientere forsknings- og innovasjonspolitikken mot sentrale utfordringer og muligheter:
«Langtidsplanen må beskrive hvordan økte investeringer i forskning konkret kan hjelpe samfunnet i møtet med felles klimautfordringer, behovet for sosial velferd og ønsket om et konkurransedyktig, innovativt og bærekraftig norsk næringsliv», sier hun. «Regjeringen må spesielt se på hvordan norsk forskning kan bidra til det grønne skiftet. Når fellesskapet skal bruke mer ressurser på forskning, må vi sikre at forskningen har en positiv samfunnseffekt.»
Flere av de innleggene vi publiserer i dag, kommer med lignende argumenter. Ulf Sverdrup skriver for eksempel at man må legge vekt på forskningens samfunnsrelevans i Norges møte med store samfunnsmessige utfordringer. Norunn Myklebust og Kristin Halvorsen sier det på denne måten:
«Miljøproblemer og tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi, sier en rapport som ble lagt fram på møtet i verdens økonomiske forum i januar. Dersom vi ikke er i stand til å få fortgang i en bærekraftig omstilling, skyver vi de store miljø- og klimautfordringene foran oss, og kommende generasjoner får større problemer å løse, og de må løses enda raskere enn i dag.»
De viser til at Norge har relevante forskningsmiljøer som er fremragende og i den internasjonale forskningsfronten. Klima, miljø og miljøvennlig energi er én av fem langsiktige prioriteringer i dagens utgave av langtidsplanen, og de mener det er viktig at denne prioriteringen videreføres og oppdateres med nye kunnskapsbehov.
Forskningsinterne utfordringer
Andre av innspillene ser mer på mulige problemer som kan følge av kanalisering av mer av FoU-midlene mot store utfordringsorienterte konkurransearenaer. De retter oppmerksomheten mot problemer internt i forskningssystemet.
Guro Elisabeth Lind mener for eksempel at den gjeldende langtidsplanen vier forskerrekruttering for liten oppmerksomhet, og at den reviderte planen i langt større grad må adressere rekruttering, arbeidsvilkår og rammebetingelser for kvalitet i forskning.
Malgorzata Cyndecka er bekymret for at forskningsprosjekter med liten relevans i utlandet ikke prioriteres av Forskningsrådet. Hun mener også at krav om «tverrfaglighet for tverrfaglighetens skyld» kan fungere som en tvangstrøye.
Lars Andersen argumenterer for økte basisbevilgninger til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, men han gjør det gjennom å koble forskningsmiljøenes kompetanse opp mot samfunnets behov. Han viser til at instituttene kjenner samfunnets behov godt på grunn av sitt tette samspill med næringsliv og samfunn og at de derfor lettere kan finne relevante løsninger på de utfordringene vi står overfor.
Her er alle innleggene:
- Ulf Sverdrup, NUPI: Vi trenger mer samfunnsrelevant forskning
- Lars Andresen, NGI: Slik kan forskningsinstituttene bidra til å møte samfunnsutfordringer post-korona
- Norunn Myklebust, NINA, og Kristin Halvorsen, Cicero: Det er viktig at Norge sikrer forsterket finansiering av klima- og miljøforskning
- Tor Grande, NTNU: LTP bør rendyrkes mer som investeringsplan for forskning og høyere utdanning
- Guro Elisabeth Lind, Forskerforbundet: Ingen forskning uten forskere!
- Malgorzata Cyndecka, UiB: Internasjonalisering og tverrfaglighet i forskningsfinansiering: one size does not fit all
På konferansen, som ledes av Vincent Fleischer, deltar forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sammen med Lars Holden, Gunnar Yttri, Tanja Storsul, Åse Gornitzka, Alexandra Bech Gjørv, Anne Kjersti Fahlvik og Anne Husebekk.
Påmelding til konferansen her.
For mer informasjon om den nåværende 2018-utgaven av planen, se følgende artikler i Forskningspolitikk:
- Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på fem minutter
- Den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning: En plan for alt og ingenting
Foto: Getty