I desember 2019 lanserte NIFU rapporten Betydningen av utdanning fra utlandet for tidlig karriere der formålet var å undersøke hvordan de som har studert i utlandet, vurderte kvaliteten på utdanningen sammenlignet med dem som har studert i Norge, og om de som har studert i utlandet, i større eller mindre grad har utfordringer med overgangen fra utdanning til arbeidsliv.
Av Kjersti Nesje, forsker 2, NIFU
Internasjonalisering og studiemobilitet står høyt på den utdanningspolitiske agendaen både i og utenfor Norge, og våren 2020 legger regjeringen etter planen fram en stortingsmelding om studentmobilitet.
Det er et viktig politisk mål å øke antallet studenter som har utvekslingsopphold i utlandet. Norske utdanningsinstitusjoner og norsk arbeidsliv er forventet å vokse på den kunnskapen studenter bringer med seg hjem.
Samtidig viser undersøkelser at arbeidsgivere legger lite vekt på internasjonal erfaring ved ansettelser (Støren m.fl 2019). Generelt foreligger det lite forskning på betydningen av å ta utdanning i utlandet for vurdering av utdanningen og om de som har studert i utlandet, i større eller mindre grad har utfordringer med overgangen fra utdanning til arbeidsliv.
I rapporten Betydningen av utdanning fra utlandet for tidlig karriere undersøkte vi dette ved å bruke data fra NIFUs spesialkandidatundersøkelse 2019. Spørreundersøkelsen er finansiert av Kunnskapsdepartementet og ble gjennomført i februar 2019.
I rapporten undersøkes mastere fra de fem brede fagfeltene: humanistiske og estetiske fag, samfunnsvitenskapelige fag, økonomisk- administrative fag, naturvitenskapelige og tekniske fag samt utvalgte helsefag to–fire år etter at de fullførte sin utdanning.
Godt tilpasset arbeidslivet
Vi finner at personer som har tatt hele utdanningen i utlandet, enten gjør det likt eller på noen indikatorer bedre på arbeidsmarkedet enn personer som ikke har tatt utdanningen i utlandet.
Gradsmobile, det vil si personer som har tatt mastergraden i utlandet, gjør det bedre enn ikke-mobile, det vil si personer som ikke har studert noe i utlandet, på de aller fleste indikatorer for arbeidsmarkedstilpasning, selv når vi kontrollerer for fagsammensetning. Forskjellene mellom de delmobile, det vil si personer som har hatt utvekslingsopphold i utlandet, og de ikke-mobile er derimot ofte, men ikke alltid, ubetydelige.
Dette står i kontrast til tidligere funn. Eksempelvis viser Wiers-Jenssen (2005) at kandidater uteksaminert i utlandet hadde en signifikant lavere sysselsetting og signifikant høyere arbeidsledighet sammenlignet med kandidater uteksaminert i Norge.
Tidligere studier fra Finland og Norge tyder på at det er noe større sannsynlighet for å være overutdannet for jobben man har, om man er uteksaminert i utlandet enn i hjemlandet (SaarikallioTorp & Wiers-Jenssen, 2010, Wiers-Jenssen & Try, 2005).
Økonomer og naturvitere uten utenlandserfaring er mest utsatt for overutdanning
Selv om kandidatene overordnet sett er godt tilpasset arbeidsmarkedet, oppgir en betydelig andel at det er manglende samsvar mellom utdanning og arbeidsoppgaver. Blant kandidatene i vårt utvalg oppga omtrent én av tre at de er overutdannet, det vil si at arbeidsoppgavene krever et lavere utdanningsnivå enn master. Kun én av to oppga at utdanningens innhold passer godt til arbeidsoppgavene.
Graden av samsvar mellom utdanning og arbeidsoppgaver varierer betydelig etter utenlandserfaring og fagfelt. Det er særlig de ikke-mobile som oppgir at de er overutdannet og at utdanningens innhold ikke samsvarer med arbeidsoppgavene.
Når det gjelder fagfelt, er det særlig innen økonomisk-administrative fag og naturvitenskapelige og tekniske fag at en høyere andel ikke-mobile er overutdannet. Forskjellen mellom delmobile og ikke-mobile er den samme selv når vi tar høyde for forskjeller i bakgrunn, karakterer fra videregående, fagfelt og om man jobber i privat sektor. Forskjellen mellom gradsmobile og ikke-mobile er ikke statistisk signifikant etter kontroll for disse forholdene.
Små lønnsforskjeller mellom gradsmobile, delmobile og ikke-mobile
Det er ingen nevneverdig lønnsforskjell mellom delmobile og ikke-mobile, mens gradsmobile i gjennomsnitt tjener mellom fem og ti prosent mer enn disse. Men denne lønnsforskjellen er ikke statistisk signifikant. Det gjelder både med og uten kontroll for bakgrunn, humankapital, fagfelt, sektor og overutdanning.
Det er heller ingen betydelige lønnsforskjeller etter utenlandserfaring innad i fagfelt.
Gradsmobile er mest fornøyd med utdanningen, med unntak av helsefagene
Generelt er gradsmobile mer fornøyd med utdanningen enn de som er uteksaminert ved norske læresteder. Det gjelder både hvordan de vurderer utdanningen som helhet og utdanningskvalitet, faglig kvalitet, undervisningskvalitet, tilbakemeldinger, studiets arbeidslivsrelevans og det sosiale miljøet.
Den positive tendensen for gradsmobile ser ut til å gjelde på tvers av nesten alle fagfelt. Helsefag generelt, og medisin spesielt, skiller seg noe ut ved at det her i mindre grad er forskjeller mellom kandidater med og uten utenlandserfaring.
Selektert gruppe
Personer som velger å studere i utlandet, er ikke nødvendigvis like dem som velger å studere kun i Norge. Selv om kandidatene i stor grad ligner hverandre, er mobile kandidater (gradsmobile og delmobile) yngre, en høyere andel er kvinner, de har høyere sosioøkonomisk bakgrunn, og de har i større grad bodd utenlands før utdanningen eller har familie som har bodd utenlands.
I tillegg kan det være slik at de som velger å studere i utlandet, har andre personlige egenskaper enn de som bare studerer i Norge.
Studier av personlighet blant studenter som har utenlandsopphold under utdanningen, viser blant annet at disse kandidatene oftere har mer ekstroverte trekk enn de som ikke har slik erfaring (Zimmerman & Neyer, 2013). Slike faktorer kan være med på å påvirke hvordan de møter og møtes av arbeidslivet og hvordan de vurderer utdanningen.
Norge har lang tradisjon i studenteksport, og sammenlignet med andre europeiske land har norske studenter oftere studieerfaring fra utlandet. For flertallet av dagens studenter ser det til at det å dra utenlands handler om å høste nye og andre erfaringer. Dog, for noen fagfelt er inntaksrestriksjoner ved norske læresteder en viktig pådriver for valget om å studere utenlands, spesielt innenfor helsefag og psykologiske fag.
Hovedbildet i våre resultater kan tyde på at det å ta utdanning i utlandet har forandret seg de siste par tiårene. Globalisering og digitalisering kan ha bidratt til å senke barrierene for å søke og få arbeid i et annet land enn studielandet og til å redusere informasjonsproblemer rundt utenlandsk utdanning.
Rapporten er tilgjengelig her.
Se også: Store fagvariasjoner i andelen som tar hele utdanningen i utlandet
Litteratur
Saarikallio-Torp, M. & Wiers-Jenssen, J. (2010). Nordic students abroad. Studies in social security and helath 100. Helsinki: The Insurance Insitution of Finland.
Støren, Liv Anne; Reiling, Rune Borgan; Skjelbred, Siv-Elisabeth; Ulvestad, Marte E.S.; Carlsten, Tone Cecilie; Olsen, Dorothy Sutherland; (2019) Utdanning for arbeidslivet : Arbeidsgivers forventninger til og erfaringer med nyutdannede fra universiteter, høgskoler og fagskoler. (288). Rapport. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU.
Wiers-Jenssen, J. & Try, S. (2005). Labour market outcomes of higher education taken abroad. Journal of Studies in Higher Education 30 (6): 681-705.
Wiers-Jensen, J. (2005). Utbytte av utdanning fra utlandet. Overgang fra utdanning til arbeid blant nordmenn med høyere utdanning fra utlandet. Rapport 3. Oslo: Nordisk institutt for studier av forskning og utdanning
Zimmermann, J. & Neyer, F.J. (2013). Do We Become a Different Person When Hitting the Road? Personality Development of Sojourners. Journal of Personality and Social Psychology 105 (3): 515-530.
Foto: SolStock