En gjennomgang av de politiske partienes programmer for kommende stortingsperiode og av stortingskomiteens innstilling om forskningsmeldingen viser mange felles prioriteringer, få klare politiske forskjeller og lite åpenbar uenighet mellom partiene. Forskjellene er tydeligst i partienes syn på når målet om at norsk samlet FoU-innsats skal utgjøre tre prosent av BNP bør være nådd.
EGIL KALLERUD, FORSKNINGSPOLITIKK OG SIRI AANSTAD, FORSKER, NIFU
Prioriteringer som går igjen i alle eller de fleste partiprogrammene, er, hva gjeldertverrgående mål, støtte til fri forskning, forskningssentre og basisbevilgninger, rekruttering, vitenskapelig utstyr og internasjonalisering. Sosialistisk Venstreparti (SV) har et eget punkt om å styrke de regionale forskningsfondene. Fremskrittspartiet (FrP) har i budsjettsammenheng foreslått å nedlegge disse fondene, men har ikke dette i sitt program. Når det gjelder tematiske mål, går styrking av forskning på områder som klima/miljø/fornybar energi, Nordområdene og helse og omsorg igjen. FrP har egne punkter om å styrke petroleumsforskning og forskning på kjernekraft. Alle vil styrke næringsrettede FoU-virkemidler, tilsynelatende i noe ulik grad (se nedenfor) og med varierende detaljering av forslagene.
I sammenheng med de siste års budsjettbehandling har opposisjonspartiene samlet seg om tre forslag: gjenoppretting av forskningsfondet, styrking av Skattefunn-ordningen og gjeninnføring av gaveforsterkningsordningen. Etter at regjeringen i budsjettet for 2013 gjeninnførte gaveforsterkningsordningen og i revidert budsjett for 2013 varslet at den vil styrke Skattefunn-ordningen med 100 mill. kr fra 2014, er forskjellen mellom regjering og opposisjon på disse punktene mindre klar. Det gjenstår å se i hvilken grad regjeringens styrking av Skattefunn samsvarer med opposisjonspartienes forslag til forbedringer, og eventuelt i hvilken grad disse partienes forslag om å forbedre gaveforsterkningsordningen avviker fra reglene for den gjeninnførte ordningen. Forslaget om nytt forskningsfond er programfestet av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF).
Når bør vekstmålet nås?
Mer tydelig er forskjellen mellom partienes syn på vekstmålet for norsk forskning. Alle partier støtter eksplisitt målet om at samlet norsk forsknings- og utviklingsinnsats skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt og at 2/3 av denne innsatsen skal være private midler. Det er imidlertid ulike syn partiene imellom når det gjelder tidfestingen av når målet bør nås. Alle regjeringspartiene mener, i tråd med de siste to forskningsmeldingene, at det ikke skal fastsettes et konkret tidspunkt, men at målet skal nås «på sikt».
Opposisjonspartiene på sin side opererer med klare, men delvis varierende, tidsrammer. Venstres program slår fast at partiet «prioriterer å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020». KrFs program fastslår at partiet vil ha «et klart og ambisiøst mål om at forskningsbevilgningene i Norge når det gjennomsnittlige OECD-nivået innen 2020», men i innstillingen til forskningsmeldingen slutter KrF seg til Venstres vesentlig mer ambisiøse forslag om at innsatsen skal opp på tre prosent på dette tidspunktet.
Høyre har en lengre tidshorisont og vil «styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030». Høyre følger forslaget som Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) la fram i sitt forskningspolitiske dokument Opptrapping 2030 om at målet bør nås innen 2030. FrP har ingen programfestet tidsplan for vekstmålet, men går i innstillingen til forskningsmeldingen sammen med Høyre om en merknad om at «det burde vært lagt frem en plan for hvordan 3 prosent-målet skal nås og at en fornuftig tidshorisont for når vi skal nå målet, er 2030». Opposisjonspartiene har samlet seg om felles merknader om behovet for å gjøre vekstmålet mer konkret og forpliktende, særlig når det gjelder virkemidler for at den private andelen skal komme opp på to prosent av BNP. Det heter bl.a. at «både de offentlige og næringslivets investeringer i forskning [må] økes raskt for at det skal fremstå som troverdig å nå et nivå på 3 pst. av BNP. … [F]or å nå målet om at næringslivets forskningsinnsats skal stå for 2 pst. av BNP, må det offentlige raskt styrke stimulansen til næringslivsforskning. Selv om næringslivet skal fortsette å stå for den aller største delen av sin egen forskningsfinansiering, vil det i en omstillingsperiode være behov for offentlige investeringer på mer enn 1 pst. til forskning.»
Mer støtte til næringsrelevant FoU
Disse partiene legger i komitéinnstillingen særlig vekt på at den næringsrettede FoU-støtten bør styrkes vesentlig for at målet for privat FoU-finansiering skal kunne nås. KrF, Venstre og Høyre mener at «den offisielle målsettingen om 3 pst. av BNP til forskning, hvorav 2 pst. i næringslivet, synes urealistisk uten politisk vilje til sterke offentlige virkemidler», og Høyre vil «gjennomføre et forskningsløft for Norge gjennom de neste årene som innebærer: – større ressurser til norsk forskning, både offentlig og privat, slik at målet om 3 pst. av BNP kan nås innen 2030. På vei mot målet må offentlig finansiert forskning overstige 1 pst., samtidig som det stimuleres til mer samarbeid mellom akademia og næringsliv og skatteinsentivene for næringslivet styrkes». Alle opposisjonspartiene kritiserer meldingen for at den «på ingen måte er offensiv nok når det gjelder næringsrettet forskning, annet enn at en del virkemidler refereres og beskrives», og alle ønsker «en langt mer offensiv politikk på dette området». I regjeringspartienes generelle tilstandsvurdering henviser de til «at evalueringer av det norske forsknings- og innovasjonssystemet … har vist at Norge har et velutviklet sett av virkemidler som stort sett kan sies å fungere etter hensikten. Nivået på offentlig finansiert forskning er dessuten tilsvarende eller høyere enn i sammenliknbare land».
I en programmatisk fellesmerknad uttaler opposisjonspartiene at «forskningspolitikken de kommende år må bidra til reelt økt langsiktighet og forutsigbarhet: mer spissing; gode basisvilkår for alle våre høyere institusjoner; en konkret opptrapping når det gjelder rekruttering og finansiering av forskningsinfrastruktur; et sterkere samarbeid mellom næringsliv og akademia; en større grad av åpenhet for alternative finansieringsformer og privat medfinansiering; og en langt tydeligere og mer kraftfull satsing på innovasjon og næring.»
Krav om konkret langtidsplan
Komitéinnstillingen om forskningsmeldingen viser ellers bred enighet om forslaget om langtidsplan for forskningen, og hele komiteen understreker «viktigheten av at planen blir tilstrekkelig konkret til faktisk å skape den forutsigbarhet sektoren etterspør og er avhengig av». FrP, Venstre og KrF vil legge et tidfestet forskningsmål til grunn for planen og mener at det «vil være den viktigste indikatoren for planoppnåelse».
Også behovet for bedre koordinering av forskningspolitikken blir tatt opp av Høyre, KrF og Venstre, som ber regjeringen «vurdere tiltak for en bedre koordinering av den offentlige forskningspolitikken», og viser til en felles uttalelse i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens rapport om Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken om at «det ville vært et viktig signal om forskningens samfunnsmessige betydning, samt bidratt til betydelig bedre koordinering av forskningspolitikken, dersom det opprettes et innovasjons og forskningspolitisk råd på nivået over departementene. Etter disse medlemmers mening bør et slikt råd ledes av den til enhver tid sittende statsminister». Arbeiderpartiet har i sitt program et punkt om at de ønsker bedre samordning av sektorforskningen.