Av Bo Sarpebakken, seniorrådgiver, NIFU
I perioden fra 2008 til 2014 ble det avlagt i overkant av 9300 doktorgrader ved norske læresteder. I 2016 var godt og vel halvparten av doktorene sysselsatt i universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren. 38 prosent av doktorene arbeidet ved et lærested, mens 14 prosent var ved institusjoner i instituttsektoren.
Tre femtedeler av doktorene med norsk statsborgerskap hadde stilling i en av de to sektorene, mens dette gjaldt hver tredje uteksaminerte doktor med utenlandsk statsborgerskap.
Datamaterialet gir ikke mulighet til å følge doktorene som går til andre deler av arbeidsmarkedet, men de øvrige vil i første rekke være sysselsatt i offentlig sektor, næringslivet eller ha funnet seg arbeid utenfor Norge.
Rekrutteringen av doktorer til UoH- og instituttsektoren er høyest innenfor samfunnsvitenskap og humaniora med henholdsvis 68 og 59 prosent, fulgt av medisin og helsefag med 55 prosent. I matematikk og naturvitenskap og teknologi er andelen doktorer som går til karrierer i akademia og instituttsektoren lavere, respektive 44 og 31 prosent.
Blant utenlandske doktorer ligger overgangen til UoH- og instituttsektor i intervallet 26–39 prosent. Den er lavest i teknologi og høyest i samfunnsvitenskap.
Andelen doktorer som fortsetter i en forskerkarriere i UoH- eller instituttsektoren, har vært stabil siden tusenårsskiftet, både hva gjelder doktorer med norsk og utenlandsk bakgrunn.
i perioden 2008–2014, etter fagområde og statsborgerskap ved disputas. Antall doktorer (venstre akse) og andel doktorer sysselsatt i UoH- eller instituttsektor (høyre akse). Kilde: NIFU/Forskerpersonal- og Doktorgradsregisteret.
Hovedbilde: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (Foto: Benjamin A. Ward)