Tiden er kommet for at også kommunene involveres i forskning og ikke lenger bare forskes på. Kommunesektorens organisasjon KS håper at nyvinningen Kommunenes strategiske forskningsorgan skal bane vei for kunnskap om hvordan vi kan skape velferd på nye måter.

Av Lisbet Jære for Forskningspolitikk

Kunstneren Alf Rolfsens veggbilder av mosaikk lyser opp den grå fasaden til Kommunenes hus som ligger like ved Nationaltheatret i Vika. Bygningen har huset kommunesektorens organisasjoner, som i dag er samlet i den største arbeidsgiverorganisasjonen i offentlig sektor, siden 1950-tallet.

Norske kommuner og fylkeskommuner har i dag til sammen rundt 490 000 ansatte. De forvalter store samfunnsoppgaver og en betydelig del av statsbudsjettet. Men dette avspeiles ikke i forskningsinnsatsen, mener Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS. Krise og akutt ressursmangel er beskrivelser KS stadig oftere hører i møte med kommuner.

– Kommunenes oppgaver går på tvers av de fleste departement og faller mellom alle stoler i prioritering av forskning. Vi står nærmest innbyggerne og vet hvor det er behov for ny kunnskap og innovasjon, men vi blir ikke involvert, sier Helgesen. KS har i de siste årene etterlyst et mer helhetlig, sektorovergripende ansvar for forskningen i kommunesektoren.

 Kommunen står for 90 prosent av offentlige tjenester

Helgesen er likevel mer optimistisk nå enn for kort tid tilbake. Blant annet har KS fått 10 millioner over statsbudsjettet – et tillegg til midlene KS selv bidrar med – til etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF). KS har pilotert KSF siden 2020, og planen er at dette i løpet av de neste årene skal bli en landsdekkende struktur for forskningssamarbeid mellom kommuner og forskningsmiljøer, der kommunenes behov skal være premissleverandør.

Helgesen er utdannet kjemiingeniør, har jobbet som forsker, og sier hun vet at ting ikke er gjort på et blunk. Likevel, det går for tregt. Kommunene trenger kunnskap om hva som virker, hvorfor det virker og hvordan kunnskapen best kan brukes til å utvikle mer bærekraftige lokalsamfunn. De står tross alt for 90 prosent av det offentlige tjenestetilbudet til norske innbyggere.

– Det handler om å få på plass et forskningssystem som involverer kommunene. Forskningsinnsatsen i dag står ikke i forhold til de omfattende samfunnsoppgavene kommunene er satt til å løse. Vi er for dårlig representert på de forskningsstrategiske og politiske nivåene.

 Kriser skal håndteres lokalt

På et møte snakket vi også med Monica Fossnes Petersson, avdelingsdirektør i Innsikt og innovasjon, og Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering. Det er sannsynlig at de ofret lunsjpausen; det er hektisk å jobbe for kommunene som dekker alle politikkområder; eller som Wieland sier: «Fra vugge til grav og fra kultur til kloakk».

– Vi lever i en urolig verden med store samfunnsutfordringer og raske endringer. Digitalisering, krig, flom, eldrebølge, utenforskap blant barn og unge, naturkrise. Det er de lokale myndighetene som har ansvar for å gi gode tjenester til innbyggerne. Og når krisene treffer, skal de også håndteres lokalt, sier Wieland.

Hun forteller om en økende etterspørsel fra kommunene de siste fire–fem årene etter mer forskning som involverer sektoren:

– Den måten kommunene fram til nå har levert tjenester til innbyggerne på, er ikke bærekraftig i møte med de samfunnsutfordringene vi står overfor. Derfor ser kommunene nå etter nye løsninger og etterlyser kunnskap både om mulighetene og hva som er prøvd ut før – og for å få informasjon om effektene av nye tiltak.

En undersøkelse fra Tekna fra 2022 viser også at det er bemanningskrise. 85 prosent av ledige jobber i kommunene for høyere utdannede teknologer og naturvitere blir ikke besatt ved første utlysning.

Sammenlignet med næringslivet får kommunene en svært lav andel av forskningsmidlene. Beregninger KS har gjort, viser at av alle prosjektmidlene fra Forskningsrådet, gikk kun 200 millioner til kommunene, mens næringslivet fikk 2 milliarder i 2020.

Fra problemer til forskbare problemstillinger

I et innspill til regjeringen om forskningssystemet, påpeker KS at det er problematisk at det snakkes om forskning i offentlig sektor, uten at det spesifiseres hvem det gjelder. Petersson utdyper hvorfor KS mener at kommunene da ofte kommer i skyggen.

– Kommunal sektor er et eget forvaltningsnivå, de har lovpålagt ansvar for å levere majoriteten av de offentlige tjenestene og skiller seg dermed mye fra statsforvaltningen. Om det ikke kommer klart fram hvilke behov og utfordringer kommunal sektor har, vil heller ikke aktørene i forskningssystemet kunne innrette seg og tilby den innsatsen som trengs, sier Petersson.

Et eksempel: Når det gjelder forskning på helse i offentlig sektor, har sykehusene, som er statlige, mottatt 90 prosent av midlene, til tross for at flertallet som mottar helse- og omsorgstjenester, gjør det i det kommunale systemet.

Hun tror samarbeidsstrukturen, Kommunenes strategiske forskningsorgan, kan bidra til å utløse mer kommunerelevant forskning og rette på denne skjevdelingen. Og ikke minst vil samarbeidet KSF legger opp til, være nyttig for små og mellomstore kommuner som ikke har ressurser og kunnskap til å delta i eller bestille forskning.

– Vi har allerede etablert KSF Vest og KSF Midt. Kommuneklyngene i den enkelte region består av ti–femten kommuner, der én kommune har ansvar for å lede. Det regionale nivået ledes mest naturlig av en større kommune, for eksempel leder Bergen KSF Vest, og Trondheim KSF Midt. En viktig oppgave er å samordne kunnskapsbehov for så å videreutvikle det til en forskbar problemstilling, og til at kunnskapen spres og blir tatt i bruk.

Hver KSF-region kommer til å samarbeide med akademia regionalt og knytte til seg andre relevante aktører for å rigge forsknings- og innovasjonsprosjekter.

 Mer samarbeid med Forskningsrådet

I 2019 signerte Norges forskningsråd og KS for første gang en samarbeidsavtale for å styrke forskningsstøttet innovasjon i kommunesektoren. De siste årene har samarbeidet blitt ytterligere forsterket.

Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for Innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i Norges forskningsråd, har stor tro på KSF.

– Det er tillitvekkende at kommunene etterspør mer forskning for å få bedre kunnskap om hvordan de best mulig kan levere tjenester til innbyggerne. For forskningsmiljøenes del er KSF nyttig, slik at de kan få førstehånds kjennskap til hvilke problemstillinger det bør forskes på, sier Fahlvik.

Det KSF først skal jobbe med, er helse. Det er også satt av midler til en egen forsknings- og innovasjonssatsing for bærekraftige kommunale helse- og omsorgstjenester som forvaltes av Forskningsrådet.

Forskning i kommuner vekker stor interesse

– Vi merker enorm interesse for forskning i kommunene både fra kommunene selv og forskningsmiljøene, og det er nytt. På et informasjonsmøte om utlysningen hadde vi 773 påmeldte, og over to tusen har sett opptaket i ettertid. Det er ganske eksepsjonelt, sier Ole Johan Borge, som er avdelingsdirektør for helseforskning og helseinnovasjon i Forskningsrådet. Han har jobbet mye med den nye utlysningen, der 150 millioner skal bidra til forskning og innovasjon på bærekraftige helsetjenester i kommunene.

– Vanligvis er det porteføljestyrene i Forskningsrådet som bestemmer tema i utlysningen. Det som er unikt her, er at det er kommunene selv som har kommet med sine ønsker. Vi har innrettet utlysningen på en slik måte at vi vet kunnskapen er etterspurt, sier Borge.

Fahlvik og Borge er enige om at så langt har ikke samarbeidet mellom kommuner, forskningsinstitutter, høyskoler og universitetssektoren vært godt nok. Men nå ser de at dette er i ferd med å endre seg.

De oppfordrer kommunene til å engasjere seg i forskning og innovasjon.

– Vi ser nå starten på en økt satsing der kommunene kan sitte i førersetet. For å lykkes må kommunene gripe mulighetene som kommer.

 Mulig å søke om doktorgrad

– Vi betrakter også KSF som en kjempeviktig motor for at ny kunnskap kan spres, og at kunnskapen blir brukt på en helt annen måte enn før, sier Fahlvik.

Fahlvik håper at satsingen vil føre til at kommunene blir bedre på å bestille forskning.

– Både det å bestille forskning og delta i prosjekter, krever en viss kompetanse og ressurser som spesielt de minste kommunene mangler. De færreste har mulighet til å investere flere millioner i forskning, noe Stavanger nylig har gjort.

Som en av de aller første kommunene i landet har Stavanger fått forskningssjef. Kommunen skal bruke 70 millioner på forskning de neste par årene. Satsingen skal sørge for at kommunen jobber mer forskningsbasert når det gjelder å utvikle kommunen som tjenesteleverandør, ifølge Khrono.

Fahlvik minner om at arbeidsgivere i offentlig sektor kan søke ordningen Offentlig sektor-ph.d. om støtte til en ansatt for at denne skal kunne gjennomføre et doktorgradsprosjekt. Problemstillingen det skal forskes på, skal springe ut av behovet til den enkelte offentlige aktør og ha spredningspotensiale.

Viktig for lokaldemokratiet

«Med økende press også mot det norske demokratiet, forsterkes behovet for at forsknings- og innovasjonssystemet aktivt omfatter vår sektor», skriver KS i sitt innspill til stortingsmeldingen om forskningssystemet.

KS er opptatt av den rollen lokalsamfunnet og kommunene har som demokratiutviklere. De står i en unik posisjon til å kunne engasjere og involvere innbyggerne, og til å skape tillit. Det er uløselig sammenkoblet med evnen til å kunne levere gode tjenester til befolkningen.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (2023-2032) er det to samfunnsoppdrag, og ett av dem er å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Dette treffer kommunesektoren. Rundt én av ti i aldersgruppen 15–29 er verken i jobb, under opplæring eller i arbeid. Men det er ikke første gang det snakkes om å gjøre noe med utenforskap, påpeker Petersson.

– Vi har snakket om å forebygge og hindre utenforskap blant barn og unge i sikkert femten år, men lite har skjedd i praksis. Derfor må vi nærme oss problemet på en annen måte for å finne årsakene til at tiltakene ikke har fungert. Vi er nødt til å endre måten vi endrer Norge på, sier Petersson.

Vi kan altså ikke bruke gårsdagens kunnskap til å løse morgendagens problemer. Og det er heller ikke mulig å bemanne seg ut av utfordringene. Etterspørselen etter årsverk i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil øke med over 50 prosent fra 2019 til 2040, en vekst på over 100 000 mennesker.

 Postbudet er med i et nytt Innovasjonsprosjekt

Som et svar på behovet for nytenkning, etablerte KS Partnerskap for radikal innovasjon (PRI) i 2020.

– Partnerskapet bygger på at samfunnsutfordringene er for store til at den enkelte kommune eller fylkeskommune kan håndtere dem alene. Det må utvikles nye måter å skape velferd på som tar i bruk nye og flere ressurser i samfunnet, sier Petersson.

KS PRI jobber med to samfunnsutfordringer; Ungt utenforskap og demografi.

«På dørterskelen» er eksempel på et prosjekt i porteføljen til demografiutfordringene som er et samarbeid mellom Posten, KS og kommunene. Her brukes Postens allerede godt etablerte distribusjonsnett og tillit i Norge til å videreutvikle et tilbud til eldre innbyggere.

En gang i uken kommer postbudet med posten på døra, i tillegg tar de med informasjon fra kommunen. Det kan for eksempel være informasjon om hvordan man kan passe seg for å unngå svindel, oversikt over aktiviteter i lokalmiljøet og hvilke muligheter som finnes for å engasjere seg i frivillig arbeid.

– Det store målet er at vi ved hjelp av den menneskelige kontakten kan bidra til at eldre innbyggere kan bo lenger hjemme. Vi ønsker også å rekruttere til frivillig arbeid og øke følelsen av lokal tilhørighet samt redusere digitalt utenforskap og ensomhet, sier Petersson.

Prosjektet er testet ut i flere kommuner over hele landet, og har så langt fått gode tilbakemeldinger.

Radikal innovasjon jobber med utenforskap

Ungt utenforskap er et hovedarbeidsområde for KS’ Partnerskap for radikal innovasjon.

– Vi har alt å vinne på de unges deltagelse i samfunnet. KS PRI angriper kjente utfordringer på nye måter ved hjelp av kartlegging av rotårsaker, tverrsektorielt samarbeid, eksperimentering og systeminnovasjon.

Arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget i langtidsplanen for å inkludere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv er ett av prosjektene i denne porteføljen.

Petersson forteller at KS har vært en del av en operativ gruppe som har overlevert forslag til mål, delmål og organisering for samfunnsoppdraget om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Regjeringen har mottatt rådene og skal ta stilling til om og hvordan det videre arbeidet med det målrettede samfunnsoppdraget skal utformes.

– Vi trenger et nytt tankesett, nye modeller. Vi må bevege oss bort fra individualismen og orientere oss mot hverandre, tenke på samfunnet og fellesskapet, avslutter Petersson.

Se også: KS: De som er nærmest innbyggerne må få plass i forskningssystemet, av Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS (Kommunesektorens organisasjon)

Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF)

KS startet den første piloten i 2020, KSF Vest, og i 2023 ble piloten KSF Midt startet. Regjeringen har bevilget ti millioner kroner over statsbudsjettet 2024 som kommer i tillegg til de midlene KS bidrar med. Dette vil innebære at KSF nå skal etableres i hele landet.

Formålet med KSF er å sørge for mer kunnskapsbaserte beslutninger og tjenesteutvikling i kommunene. KSF er en samarbeidsstruktur mellom kommuner og forskningsmiljøer for å samordne kunnskapsbehovet til kommuner, og utvikle mer forskning som er relevant for kommunene.

En viktig oppgave er å styrke spredning og bruk av ny kunnskap i kommunene, slik at forskningen tas i bruk av så mange som mulig. Til sammen skal seks regionale klynger etableres, i tillegg til KSF nasjonalt, som KS leder. Mens den langsiktige ambisjonen er at dette skal bli en generisk modell, vil man i etableringsfasen konsentrere innsatsen om bærekraftige velferdstjenester, og i oppstarten – bærekraftige helse- og omsorgstjenester.

I tillegg til KSF er det bevilget penger til en egen forsknings- og innovasjonssatsing på bærekraftige helse- og omsorgstjenester. KS samarbeider med Forskningsrådet for å utarbeide satsingen. Forskningsrådet lyser nå ut 150 000 millioner kroner til dette, med søknadsfrist 18. september. Det stilles krav om at minimum 30 prosent av prosjektets totale kostnader forbrukes i kommune.

Kilde: KS og Norges forskningsråd

Topp foto: rusm/getty