Diskusjonene og rapportene som skal danne grunnlaget for EUs neste periode for finansiering av forskning og innovasjon, er i full gang. Hvis EU-kommisjonens ønske om et superfond for forskning blir virkelighet og EU øker ambisjonene om synergier med andre finansielle kilder, vil Norge være i stand til å delta?
Carina Hundhammer, direktør for samfunns- og næringslivskontakt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO
Forskning og innovasjon i sentrum for omstilling
Det henvises til mange rapporter nå om dagen, vi har både Draghi-rapporten1, Heitorrapporten2
og EU-kommisjonens egen rapport Europe’s Choice3. Det de har til felles, er at de peker på at Europa må øke sin konkurransekraft og løse samfunnsutfordringer for fremtiden, og det haster.
I Heitor-rapporten er budskapet tydelig på at Europa må styrke sin forsknings- og innovasjonskapasitet for å kunne være mer globalt konkurransedyktig, ivareta sikkerheten og bli mer bærekraftig, noe som til sammen skal gi et sterkt Europa.
Heitor-rapporten kommer også med flere strategiske anbefalinger for neste rammeprogram
for forskning og innovasjon (FP10). Dette inkluderer å øke budsjettet betraktelig, forenkle administrasjonsprosessene for aktørene, forbedre samarbeid på tvers av land og sektorer og sikre at Europa kan dra nytte av internasjonalt samarbeid. Alt dette skal skje samtidig med at man håndterer risikoer knyttet til slike samarbeid.
Heitor-rapporten trekker blant annet frem fire knagger for hvordan EUs nåværende rammeprogram for forskning og innovasjon (FP9) har vist merverdi og bør styrkes i den videre porteføljen i FP10, gjennom:
1) Fremragende konkurransekraft, 2) industriell konkurransekraft, 3) samfunnsutfordringer og 4) et sterkt forsknings- og innovasjonsøkosystem.
FORSKNING OG INNOVASJON KAN STYRKE EUROPAS
KONKURRANSEEVNE.
EU signaliserer at forskning og innovasjon må bli mer synliggjort og brukt som driver for økt konkurransekraft. Dette svarer vel ikke helt til den polemikken vi ser i den norske forskningspolitikken om dagen. Er Norge klar for å forhandle om å kunne være med videre som et assosiert land?
Vi trenger en «fullflex» billett på europeisk tivoli
Norge har betalt seg inn i 11 av EUs sektorprogrammer i den nåværende budsjettperioden 2021—2027. Når Norge betaler seg inn i EU-kommisjonens ulike sektorprogrammer, må vi velge hva vi ønsker å delta i. Siden vi ikke er medlem av EU, får vi ikke automatisk tilgang til hele programporteføljen til EU og kan ikke hente ut synergier på samme måte som et medlemsland. Vi må ta noen valg.
Når det gjelder de programmene vi har investert i, har vi ikke fått til en helhetlig tilnærming. I inneværende budsjett- og programperiode har flere sammenlignet norsk deltagelse i EUs sektorprogrammer med kjøp av en billett til et tivoli. Med dette menes at vi har kjøpt inngangsbilletten til tivoliet, men fullflex-billetten vi trenger for å kunne kjøre karusell eller berg- og dalbane, har vi glemt å ordne. Så selv om vi har betalt for inngangen, får vi ikke alltid være med.
Grunnen er egentlig like enkel som den er komplisert. La oss se på Digital Europe, et sektorprogram Norge har betalt kontingenten til. Dette er et program for å gjøre bruk av forskningen som er utviklet i Horisont 2020 eller tidligere, en brobygger over til anvendelse i næringslivet. For å få til denne koblingen, etablerte EU Digital Europe-programmet og vedtok at dette skal være et samarbeidsprogram mellom EU og nasjonale
myndigheter. EU betaler 50 prosent av prosjektkostnadene mot at de nasjonale myndighetene også stiller med nasjonale midler og betaler sin andel av prosjektkostnadene.
I Norge valgte myndighetene å være med og betale seg inn i selve programmet, altså billetten inn på tivoliet, men satte ikke av penger til den nasjonale billetten for karusellene. Dermed får vi ikke hentet ut effekten av det vi har betalt oss inn i.
Nå skal EU legge grunnlaget for neste budsjett- og programperiode som går fra 2028 og 7 år fremover. Hvis de lager et stort fond der mange programmer skal ses i sammenheng, vil den norske regjeringen tenke helhetlig og investere i en fullflex-billett?
Er Norge rigget for et stort felles fond for forskning og innovasjon?
EU-kommisjonen har foreslått å etablere et stort fond de kaller et konkurransekraftfond, der åtte sektorprogrammer, inkludert alle pilarene i Horisont Europa, vil samles under samme budsjett og regelverk
for å øke tilgjengeligheten til aktørene. Dette skal ifølge EU-kommisjonen sikre at forskning og innovasjon har trygge rammevilkår i en ustabil tid med mange usikre ytre faktorer.
Dette vil gi en trygg og forutsigbar ramme for forskning og innovasjon fra 2028, men den vil også romme en veldig sammensatt portefølje. Det tyske parlamentsmedlemmet Christian Ehler mener at det er risikabelt å sette forskning inn i et konkurransekraftfond, da det er lett å miste forskningens betydning av syne. Han mener det er viktig å tenke seg om, siden forskning og innovasjon har ulike drivere frem mot ønsket resultat. Hvis forskningen mister sin sentrale plass, er dette er et legitimt spørsmål.
For å få mest mulig ut av neste programperiode, påpeker også Heitor-rapporten at det er viktig å se både programmer og finansiering mer i sammenheng og hente ut mer synergier enn i inneværende periode. Dette gjelder synergiene mellom de ulike sektorprogrammene og andre finansieringsmekanismer som strukturfondet, men også koblingen til medlemsstatenes nasjonale investeringer.
For å sikre mer penger fra European Innovation Council til næringslivet, argumenterer rapporten for at både European Investment Bank og nasjonale pensjonsfond kan være aktuelle investorer. Er Norge som tidligere i posisjon til å kunne forhandle til seg deler av porteføljen?
Det må sikres gode rammevilkår for det norske forskningssystemet
Norge har mange ganger før, helt siden 1994, evaluert og vurdert norsk deltagelse i EUs sektorprogrammer. Hver gang har det dukket opp nye elementer som har gjort det litt mer krevende og dyrere å få til en god pakke for Norge som assosiert land gjennom EØS-avtalen.
Nok en gang ser vi at programmer og budsjett knyttes enda tettere sammen, samtidig som budsjettene totalt blir større og knyttet tettere sammen med andre finansieringsmekanismer vi ikke er en naturlig del av. I forrige periode hadde Norge kun en plan A og ingen plan B når det gjaldt å finne løsninger der Norge ikke er fullverdig medlem. Nå tror jeg tiden er inne for å ha flere tanker i hodet sammen med både en plan A
og en plan B for hvordan Norge skal klare å fortsatt være en aktiv deltager i EUs viktige forsknings- og innovasjonssamarbeid for å øke Europas konkurransekraft.
Kilder:
- Frascati-manualen 2015 https://bit.ly/492owIZ
- “Commission prepares to bundle all research and innovation money into competitiveness fund” https://bit.ly/3Z61lc1
- Align, act, accelerate https://bit.ly/4fCg31F
- Norsk deltakelse i EU-programmer 2021-2027 https://bit.ly/3OnBVlh
- Europe’s Choice https://bit.ly/3V4YwqI
- EU funding programmes https://bit.ly/3AZJoUG
- “Uncertainty looms over Framework Programme 10, as EU debates its structure” https://bit.ly/3AYKMHe
- GPT UiO
- Carina Hundhammer, Forskningspolitikk 2022–2024 https://fpol.no/?s=carina+hundhammer
Illustrasjon: retrorocket1