Selv om Vitenskapsakademiet på Drammensveien 78 oser av prestisje og eksklusivitet, er målet å fremme forståelse for og tillit til vitenskap blant folk flest.

Av Lisbet Jære for Forskningspolitikk

Overdådige lysekroner, marmorbedekte gulv og god nok takhøyde til at Akademiets 946 medlemmer virkelig kan få puste- og tenkerom, er det som møter en i Det Norske Videnskaps-Akademis lokaler på Skillebekk. 

I forelesningssalen henger det malerier av tidligere medlemmer, blant dem æresmedlem Fridtjof Nansen. Likevel, målet med Vitenskapsakademiet i dag er ikke at en lukket gruppe av privilegerte forskere skal få holde på med sitt. Men hva er egentlig Akademiets rolle og funksjon i dag? 

Da professor i juss, Hans Petter Graver, ble valgt som preses i 2019, sa han til Uniforum at en av de viktigste oppgavene var å bedre tilliten mellom vitenskap og folk. 

Noe av det viktigste med Akademiet er at vi er uavhengige, vi har ikke institusjonell interesse på samme måte som universitetene eller Forskningsrådet. Vi trenger et sted hvor fremragende forskere kan komme sammen på tvers av disiplinene, det er et ideal ved universitetet, men det skjer ikke,  sier Graver. I fjor vant han UiOs formidlingspris, blant annet for sitt forsvar for demokratiet og rettsstaten under koronapandemien. 

Ja – det er en eliteklubb 

Å fremme den grunnleggende og langsiktige forskningen innen alle fagområder, er en av Akademiets hovedoppgaver. Det er også med i flere internasjonale nettverk av akademier, hvor det jobbes for frihet og bedre vilkår for forskning i land hvor det er vanskelig, forteller Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi og generalsekretær i Vitenskapsakademiet. 

Likevel. Her vi sitter i Abelrommet rundt et langt, sirlig lakkert trebord som med sin rause bredde legger til rette for at alle koronarestriksjoner overholdes, frister det å spørre: 

Er det en eliteklubb? 

Det blir stille et øyeblikk, før Birkelund tar ordet: 

– Ja, det er jo på sin måte det, det er kokettering å late som noe annet. Det er ikke uten videre enkelt å bli medlem, det skal være de beste fagfolkene innen akademia. 

– Vitenskapelige meritter er det viktigste kriteriet for å bli valgt inn, tilføyer Graver. 

Meritter omfatter her både vitenskapelig innsats og vitenskapelige resultater, og innsats for å fremme forståelse for forskningens betydning og rolle i samfunnet. Det innebærer også forskningsetisk bevissthet og praksis. 

En liten historietime 

Det er umulig å begi seg inn i dette ærverdige bygget som oser av historie, uten å ta et lite blikk bakover. Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet som Videnskabsselskabet i Christiania 3. mai 1857. De fleste land i Europa hadde for lengst etablert vitenskapsakademier, noen helt  fra 1600-tallet, og det norske ble laget etter en modell av andre akademier. 

Hovedmålet for opprettelsen var å finne et rom for forskningen i Norge som led av at akademikerne ble tatt opp av embetsmannsverket. Fram til 2. verdenskrig sto Akademiet både for publisering og finansiering av forskning. Etter 2. verdenskrig ble finansiering av forskning en offentlig oppgave, og lagt til det vi i dag kjenner som Forskningsrådet. 

Bygningen som befinner seg på Drammensveien 78 på Skillebekk, er en type patrisiervilla, det vil si herskapelig bolig for det bedre borgerskap, som det finnes få av i Norge. Før Akademiet flyttet inn i 1911, tilhørte huset familien Astrup. Arbeidsminister Hans Rasmus Astrup fikk det bygget i 1887. Det var ikke bare en privat bolig, men også et viktig samlingssted for politikere, vitenskapsmenn, kunstnere og forretningsmenn, og forfattere som Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Akademiet har forsøkt å videreføre noe av den tradisjonen Astrup etablerte, å være en viktig møteplass. 

Vitenskapens bidrag til demokratisering 

Abelrommet, hvor vi sitter, var Astrupfamiliens private salong. Graver og Birkelund er opptatt av historie, men enda mer av at Akademiet skal ha relevans for nåtiden og framtiden. «Et akademi for framtiden» er navnet på strategien for årene 2021–2025. 

To uker etter at Norge ble nedstengt i mars i fjor, startet Akademiet foredragsserien «Tillit i koronaens tid». Fram til 18. juni ble 11 foredrag holdt, det siste av Henrik Asheim: «Forskningen etter pandemien». 

Foredragene er nå utgitt i bokform. I år er temaet for foredragsserien demokrati, det er ett av to hovedtema Akademiet skal satse på i perioden 2021–2025. Det neste er vitenskapens bidrag til en bærekraftig omstilling. 

Det er viktig for oss å belyse vitenskapens relevans og utfordringer i den tiden vi lever i. Et av foredragene i demokratiserien handlet om hvordan upopulære tiltak kan få gjennomslag i dagens demokrati, der fire klimaforskere snakket om dilemmaer de har opplevd i tilknytning til egen forskning, forteller Graver. 

Behov for nye juridiske virkemidler i klimasaken

Akademiet har flere utvalg, hvorav et er Utvalget for klima, miljø og ressursbruk. I mars kom utvalget med en meddelelse, underskrevet av Graver og tidligere preses Nils Christian Stenseth, som i dag leder utvalget, med utgangspunkt i klimasøksmålet som nylig ble behandlet i Høyesterett. 

De peker på at dagens system er foreldet; det er behov for utvikling og nye juridiske virkemidler. Avgjørelsen viser at lovverket vektlegger hensynet til verdiskaping som tilgodeser dagens generasjon fremfor hensynet til fremtidige generasjoner. «Vi må utvikle rettslige virkemidler som gjør at det lønner seg å handle langsiktig til fordel for miljøet og at det straffer seg å handle kortsiktig», skriver de. 

Demokratiet er under stadig utvikling og er ikke det samme i dag som det var for femti år siden. Vi må sette våre institusjoner i stand til å håndtere spørsmål som først og fremst rammer personer som ikke har mulighet til å øve innflytelse her og nå; som kommende generasjoner og personer bosatt i områder hvor byrdene av klimaendringene er mer gjennomgripende, sier Graver. 

Forsvar av forfulgte forskere 

Blant nyvalgte medlemmer som ble tatt opp i mars i år, er Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet og tidligere direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen. Det er også Frode Helland, dekan ved Humanistisk fakultet ved UiO og tidligere leder av Ibsensenteret. 

Hva ønsker du å bruke medlemskapet til? 

– Som nyvalgt trenger jeg litt tid til å finne ut av det. Akademiet er opptatt av blant annet demokrati og ytringsfrihet, det er tema jeg håper å kunne engasjere meg i, sier Helland. 

Han har vært med på flere seminarer arrangert av Akademiet. 

– Noe av det viktigste arbeidet Akademiet har gjort, slik jeg kjenner det fra utsida, er å forsvare akademisk frihet og forskningens uavhengighet og sette søkelys på problemet med forskere som blir forfulgt i andre land på grunn av sin forskning. 

Tidligere i år initierte Akademiet en underskriftskampanje blant norske akademikere til støtte for tyrkiske akademikere. 

Gammeldags system for å ta opp nye medlemmer

For at Helland skulle bli tatt opp som medlem, måtte han ifølge statuttene bli foreslått av tre eksisterende medlemmer. Dernest trengte han minst halvparten av stemmene for å bli valgt. 

Kan ikke opptaksreglene føre til at det handler mest om å kjenne de riktige folkene og at gode forskere ekskluderes? 

– Det er gamle regler, og det har vært oppe til diskusjon flere ganger om de skal endres. Det som ligger fast, er krav til vitenskapelige meritter. Vi er også bevisst på at vi skal dekke hele landet og ikke være et slags Oslo-foretak, sier Birkelund. 

I dag er rundt 20 prosent av Akademiets medlemmer kvinner. 

– Så det har vært en mannsforening, noe som også avspeiles i kjønnsfordelingen av professorer. Men dette endrer seg gradvis, fortsetter Birkelund og peker på veggen hvor Abel-vinnerne henger på rekke og rad. 

Blant alle mennene som henger på veggen, er det én kvinne. Karen Uhlenbeck var den første kvinnelige prisvinneren i 2019. Hun sa selv at hun ikke hadde kommet så langt om det ikke hadde blitt rettet søkelys på å få kvinner inn i de matematiske og naturvitenskapelige fagene. 

Akademiet har ansvaret for utdelingen av flere priser, den mest kjente er den internasjonale Abelprisen i matematikk. Akademiet har også ansvaret for valg av prisvinnere og utdelingen av Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap og HumSam-prisen. 

Mer her: «Vitenskapsakademiet: Ønsker fortsatt et mer permanent vitenskapelig råd»

Hovedfoto: Preses Hans Petter Graver og generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund, Foto Lisbet Jære