Professor Knut Bjørlykke svarer Natur og Ungdom i debatten om miljøaktivisme og bruk av forskning.
Knut Bjørlykke, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Natur og Ungdom ved Eri Melhus og Sigrid Hoddevik Losnegård har på oppfordring fra redaksjonen kommentert min kronikk i Forskningspolitikk.
De påpeker at vi mangler kunnskap om skadevirkningene av inngrep i naturen. De fleste forskere er enige i at økt CO2 gir stigende temperaturer i atmosfæren og i havet. Men når det gjelder hva vi skal gjøre for å forhindre global oppvarming, er meningene delte.
Det naturlige burde, spesielt for ungdom, være å studere fag og forskningsområder som kan gi oss mer kunnskap om naturen. Her trengs det mer kjemi, geologi, biologi, teknologi og forskning knyttet til havet.
Miljøbevegelsen driver ikke egen forskning. Det krever imidlertid utdannelse å lese og forstå faglige rapporter. De skriver derimot at det ikke trengs noen utdanning – man skal bare lytte til uavhengig forskning. Hva slags forskning dette er, sies det ikke noe om, og det henvises heller ikke til noen avhandlinger som dokumenterer konkrete miljøproblemer.
Dette er meningsutvekslingen mellom Bjørlykke og Natur og ungdom og miljøaktivisme og bruk av forskning:
- Bjørlykkes første innlegg: Tro, ideologi og konkurranse i forsknigen.
- Natur og Ungdoms svar (ved Melhus og Losnegård): Forsknings som grunnlag for aktivisme
- Bjørlykkes respons til Natur og Ungdom: Kunnskap om miljøet er viktig
- Losnegårds svar til Bjørlykke: Det kreves kunnskap for å vite hvordan naturen fungerer
Effektene av CO2
De fleste forskere er enig i at økt CO2 gir stigende temperaturer i atmosfæren og i havet. Men når det gjelder hva vi skal gjøre for å forhindre global oppvarming, er meningene delte. Melhus og Losnegård skiver at de ikke trenger kunnskap om miljøet, men at uavhengig forskning støtter deres syn, uten at de refererer til hva slags forskning dette er. De refererer ikke til rapporter eller publikasjoner.
Det kreves kunnskap for å forstå hvordan naturen fungerer og hva som påvirker miljøet. Miljøbevegelsen har lenge hatt idealet om en ren og uberørt natur, men naturen er full av gifter og ødeleggelser som er resultatet av naturlige prosesser, som i liten grad skyldes menneskelig aktivitet.
Behovet for mineraler
Natur og Ungdom har ved flere anledninger demonstrert mot gruvedriften i Repparfjord. De synes det er ekstra forferdelig at gruveslammet (avgangen) fra gruven dumpes i fjorden, og de vil ikke at vi skal ha gruver i Norge. Dette til tross for at nesten alle former for miljøvennlig energi krever store mengder med metaller.
Det er en stor knapphet på kobber som brukes i nesten alle sammenhenger i forbindelse med miljøvennlig energi. Dette gjelder kobber til vindmøller, til solceller og til ledning av elektrisk strøm på kort og lang avstand. Aktivistene sier ikke noe om hvor vi skal få kobberet fra og hvem som skal produsere det.
De har heller ikke forholdt seg til at gruveslam med kobber vil være lite løselig i havvannet på grunn av høy pH. Det som lagres på land, vil bli utsatt for ferskvann med pH 6 eller surere hvis det ikke tildekkes godt, og kobber på land vil løses opp minst 100 ganger raskere enn i havet (som har pH 8). Selv når gruven er stengt, inneholder bergartene omkring mye kobber (kobberkis). Når det regner, vil regnvannet løse opp mye kobber og andre metaller som kommer ut i fjorden.
Men hva er forurensning?
Nesten all næring i havet tilføres fra land og blir ført ut i havet med bekker, elver eller grunnvann langs kysten. Sediment fra ørkenområder, for eksempel Sahara, kan føres langt til havs med vinden. Der vannet fra elvene ikke når langt nok ut fra land (deltaene), kan vindblåste, finkornete sedimenter fra ørkener være viktig for utbredelsen av næringsstoffer som gir grunnlag for fisk, slik som i Atlanterhavet.
Det kommer lite næringsstoffer fra havbunnen, og marine organismer er avhengige av at det blir tilført næring fra land. Denne næringen kommer fra bergartene på kontinentene, hvor det frigjøres ved forvitring, erosjon og oksidasjon. Bergartene har forskjellige mineraler og kjemisk sammensetning, og dette påvirker hvor mye næring de inneholder.
I steinalderen var forurensningene små, men når befolkningen på jorden økte, brukte vi mer av naturens ressurser. Dette har fått følger for store havområder, særlig de som får så lite næring fra land at det er svært lav biologisk produksjon der, inkludert fisk.
Når vi har bygget demninger i elver for å produsere mer kraft, blir sedimenter med høyt organisk innhold liggende igjen bak demningene slik at de ikke kommer ut i havet. Den reduserte tilgangen på næringsstoffer kan føre til at det blir mindre fisk i havet utenfor. Kanskje kan vi bruke en del av avfallet som vi ellers ville grave ned eller behandle på andre måter, til å øke produktiviteten i spesielle havområder.
Natur og evolusjon
Menneskene har i de siste 2-300 000 år levet under sterkt vekslende klimamiljø. Klimaet har for en stor del blitt bestemt av astronomiske variasjoner som jordbanen og jordaksens innstråling fra solen. Bevegelsen av kontinentene spiller også en rolle. Dette resulterte i 40 istider de siste 2 millioner år med periodiske variasjoner i temperatur, nedbør og havnivå.
Denne lange perioden med store variasjoner i temperatur i miljøet på jorden har ført til stor seleksjon når det gjelder konkurranse og overlevelse (genetisk seleksjon) av mennesker frem gjennom steinalderen.
Kjernekraft
Det er nå en utbredt oppfatning at det fremover kan bli vanskelig å få nok energi uten kjernekraft. Det kan gjøres ved at det radioaktive avfallet lagres på stort dyp (ca. 1 km) i løse sediment slik som på norsk sokkel. Leire og andre vannholdige sedimenter vil avkjøle det varme, radioaktive avfallet raskt og gi en sikker lagring på lang sikt. Selv ved lekkasje ved lagringen vil det være meget begrensede muligheter for spredning av radioaktivitet. Det trenges mer forskning om lagring av radioaktivt
materiale.
Med 8–10 milliarder mennesker på jorden kan vi ikke unngå å påvirke naturen. Men vi må forsøke å redusere skadevirkningene av inngrep i naturen mest mulig. Til dette vil det kreves mer forskning, som omfatter både naturlige prosesser og dem som er menneskeskapt.
Hovedbilde: Gorm Kallestad, NTB.