Natur og Ungdom svarer professor Knut Bjørlykke. Bjørlykke har ikke forstått hva slags type organisasjon Natur og Ungdom er, skriver Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård. Natur og Ungdom gjør dessuten aktiv bruk av forskning, hevder hun.
Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom
I et nytt svar anklager professor Knut Bjørlykke Natur og Ungdom nok en gang for å ikke prioritere riktig. Vi burde heller bruke tiden vår på å studere for å få kunnskap om naturen rundt oss, ikke jobbe politisk og organisatorisk for å redde vår egen fremtid.
Dette er meningsutvekslingen mellom Bjørlykke og Natur og ungdom og miljøaktivisme og bruk av forskning:
- Bjørlykkes første innlegg: Tro, ideologi og konkurranse i forskningen.
- Natur og Ungdoms svar (ved Melhus og Losnegård): Forskning som grunnlag for aktivisme
- Bjørlykkes respons til Natur og Ungdom: Kunnskap om miljøet er viktig
- Losnegårds svar til Bjørlykke: Det kreves kunnskap for å vite hvordan naturen fungerer
Miljøbevegelsen driver ikke egen forskning, men Bjørlykke forstår ikke hva vår rolle er. Som Norges største miljøvernorganisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år er ikke vår rolle å drive med egen forskning. Det er mange tidligere medlemmer av Natur og Ungdom som studerer kjemi, geologi, teknologi og forskning knyttet til havet, men halvparten av vår medlemsmasse er ikke gamle nok til å starte på videre utdanning. Likevel brenner disse ungdommene for klima og miljø, og Natur og Ungdom er stedet de kan engasjere seg.
Når Bjørlykke skriver at miljøbevegelsen mener at alle bare må lytte til uavhengig forskning, men ikke viser til noen rapporter eller avhandlinger, generaliserer og misforstår han hva Natur og Ungdom gjør.
Natur og Ungdom jobber ikke bare med klimaendringer og naturinngrep generelt. Ta Wisting-feltet som et eksempel, det som skulle blitt verdens nordligste oljefelt. Oljelobbyen er en av de sterkeste lobbyene i Norge, sammen med Sjømat Norge. Likevel var det miljøbevegelsen som vant denne saken.
Kilder til relevant kunnskap
Etter en storslått kampanje og iherdig innsats fra Norges største miljøvernorganisasjoner, meldte Equinor selv at de utsatte beslutningen om å investere eller ikke investere i feltet til 2026, som i praksis betyr at prosjektet er avlyst. I vårt arbeid med Wisting-feltet var forskningen fra FNs klimapanel det som lå til grunn, disse delrapportene har alle hørt om. Det trengs med andre ord ikke å henvise til en avhandling her.
Vi er enige med Bjørlykke, det kreves kunnskap for å forstå hvordan naturen fungerer. I motsetning til Bjørlykke, mener vi at kunnskap ikke alltid involverer studiepoeng og utdanning.
For eksempel lærer vår medlemsmasse om mange ulike saker på våre seminarer, arrangement eller demonstrasjoner. Mener professor Bjørlykke at denne kunnskapen ikke teller? At våre medlemmer ikke er i stand til å forstå at naturen har komplekse økosystemer som vi kan ødelegge? Det er nettopp dette som er vår grunntanke, føre-var-prinsippet.
Det som også kreves ved siden av kunnskap, er sunn fornuft. Mange er uenig om hvordan det grønne skiftet skal se ut, og Bjørlykke anklager miljøbevegelsen for å ha et ideal om ren og uberørt natur. Videre skriver han at naturen er full av gifter og ødeleggelser som er resultatet av naturlige prosesser som i liten grad skyldes mennesker.
Effekten av gruvedrift
Det er selvsagt at det finnes gifter i naturen, problemet er at mennesker har sluppet ut gift der det ikke har vært tidligere. Vi plasserer ting på feil sted, og rokker ved de naturlige økosystemene; disse økosystemene som ellers kunne leve for alltid, om vi ikke hadde forgiftet dem. Et eksempel på dette er temaet Bjørlykke og Natur og Ungdom er mest uenige om, gruvedumping i norske fjorder.
Mange beskylder Natur og Ungdom for å være mot norsk gruvedrift, siden vi har demonstrert mot Nordic Minings prosjekt ved Førdefjorden, og Nussir ASAs prosjekt ved Repparfjorden. Dette er igjen en generalisering av vårt arbeid, og å lukke ørene for å lytte til hva vi sier. Natur og Ungdom er ikke prinsipielt mot gruvedrift ved Førdefjorden, vi er alle enige om at vi trenger mineraler til det grønne skiftet.
Det vi derimot er uenige om, er mengden mineral vi trenger og hvilke. Dersom det skal være gruvedrift i Engebøfjellet ved Førdefjorden, må dette gjøres på den minst inngripende måten. Det er fullt mulig å drive et gruveprosjekt der, uten åpent dagbrudd og uten sjødeponi.
Problemet er at Nordic Mining vil bruke den billigste og kjappeste måten å ta ut rutil og granat på, og staten tror på selskapene når de sier at det ikke finnes andre måter å starte prosjektene på enn å ødelegge all naturen rundt.
Prosjektet ved Repparfjord er annerledes, fordi det er midt i reinbeitedistriktet Fiettar. Denne bærekraftige næringen er under sterkt press, og trues fra alle kanter. I samme distrikt som Repparfjorden er planene om kraftledningen som skal elektrifisere Melkøya. Alle inngrep i Sápmi skiller seg derfor fra inngrep ellers i Norge, fordi urfolks rettigheter skal ivaretas. Aksjonene mot vindturbinene på Fosen er et bevis på at de ikke alltid blir ivaretatt.
Når vi protesterer mot gruveprosjektet til Nussir ASA, er det ikke fordi vi er for dumme til å forstå at vi trenger kobber til det grønne skiftet. Det vet vi nemlig. Men gruven til Nussir ASA vil verken forsyne verden eller Norge med alt kobberet vi trenger, likevel vil gruven ha fatale konsekvenser for livet i fjorden og reindrifta. Da kan vi ikke tillate det.
I gruvesakene er Havforskningsinstituttet på vår side. Norge er ett av to land som vil fortsette med sjødeponi, mens Chile og Tyrkia har satt en sluttdato. Vi er ikke radikale når vi sier at vi må slutte å dumpe avfall i norske fjorder. Det er regjeringen som er radikal når den sier at vi skal fortsette.
Natur og Ungdom og Knut Bjørlykke er enige om en ting, vi må forsøke å redusere skadevirkningene av inngrep i naturen mest mulig. Det vi derimot er uenige om, er hvor grensen går og hva vi som individer må ofre for det grønne skiftet. Vi må begrense forbruket vårt, og vi må begrense naturinngrepene våre. Klima og miljø går hånd i hånd, vi kan ikke redde oss selv fra klimaendringene, uten å prøve å redde naturen vår fra mer forurensning og utbygging.
Dette starter med at ungdommen gir beskjed, at ungdom lærer og engasjerer seg og så tar en relevant utdanning for det de brenner for. Det er vi som skal leve med naturen i fremtiden, og da vil vi at den skal tas vare på, inntil vi selv skal forvalte den.
Med dette avsluttes denne debatten i Forskningspolitikk
Foto: Aksjon Nei til gruvedumping i Repparfjord med Natur og Ungdom foran slottet i 2019. (Gorm Kallestad NTB)