Forskning

Forskning som grunnlag for aktivisme

Som ung i miljøbevegelsen får man ofte høre at man ikke har nok utdanning eller at man trenger mer livserfaring for å kunne ytre seg i debatten. Vi blir umyndiggjort og oversett. Hver dag kjemper vi for at planeten vi arver skal være bærekraftig for oss og kommende generasjoner.

SIGRID HODDEVIK LOSNEGÅRD og ERI MELHUS, sentralstyremedlemmer i Natur og Ungdom, svarer Knut Bjørlykke

Vi har grunnlovsfestet retten til et levelig miljø, men likevel blir ikke dette tatt hensyn til. Uavhengig av alder og erfaring er miljøkampen en kamp vi alle er en del av. Det trengs ingen utdanning for å forstå at noe er alvorlig galt med klimapolitikken Norge fører. Lytter vi til uavhengig forskning, kommer vi langt uten utdanning.


Dette er meningsutvekslingen mellom Bjørlykke og Natur og ungdom og miljøaktivisme og bruk av forskning:

  1. Bjørlykkes første innlegg: Tro, ideologi og konkurranse i forskningen.
  2. Natur og Ungdoms svar (ved Melhus og Losnegård): Forskning som grunnlag for aktivisme
  3. Bjørlykkes respons til Natur og Ungdom: Kunnskap om miljøet er viktig
  4. Losnegårds svar til Bjørlykke: Det kreves kunnskap for å vite hvordan naturen fungerer

Men hvorfor er miljøbevegelsen uenig med staten og de store selskapene når alle benytter seg av forskning?

Utbyggere er selv ansvarlige for å undersøke hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for naturen. De må altså utføre en konsekvensutredning. Nylig avslørte NRK at utbyggere kjøper konsekvensutredninger som gjør det lettere for dem å bygge ned viktig natur. Flere konsulentfirmaer opplever at kundene ber dem om å utelate data – gjerne hvis det er rødlista arter eller sårbar natur i omområdet hvor kunden har byggeplaner.

Ikke alle godkjenner slike forespørsler, men likevel er det flere som tillater det. Dette er også årsaken til at både staten og store selskaper legger frem rapporter som ikke tar med hvilket naturtap man står overfor i så stor grad som miljøbevegelsen snakker om. Det er problematisk at man kan utelukke viktig kunnskap i favør av egeninteresser og økonomisk profitt.

Når et godt kunnskapsgrunnlag mangler

Det har vært flere tilfeller hvor miljøbevegelsen har som sitt hovedargument at planer må midlertidig stanses fordi det ikke finnes godt nok kunnskapsgrunnlag. Et eksempel er åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen. Her har Havforskningsinstituttet sagt at vi ikke har nok kunnskap, men konsekvensutredningen til Olje- og energidepartementet sier noe annet.

Når Natur og Ungdom har demonstrert mot gruvedrift på havbunnen, har hovedbudskapet vært at kunnskap skal ligge til grunn. Dette har vært en kritikk mot regjeringens prosess rundt åpningen for gruvedrift på havbunnen, som Natur og Ungdom sammen med flere næringer og forskere mener ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag.

Det handler også om hva slags forskere man velger for å skrive en rapport. En geolog vil for eksempel si at det ikke er skadelig med sjødeponi, mens en marinbiolog vil være tydelig på at det skader livet i fjorden og er en trussel mot naturen og artsmangfoldet. Det finnes flere perspektiver alt etter hva man ser etter. Derfor er det viktig for miljøbevegelsen at det blir skapt et press på å følge føre-var-prinsippet og prioritere naturen over prestisje og profitt.

Vi har alle selv et ansvar for hvilken informasjon vi ønsker å stole på; om det er et Facebook-innlegg, en video på nettet eller en rapport skrevet av uavhengige forskere. Vi får informasjon fra alle kanaler. Ikke alt stemmer, og derfor har kildekritikk blitt en viktig del av pensum på skolen. Som klimaaktivist er det viktig å ha god kildekritikk, slik at man er sikret at man benytter seg av rette faktaopplysninger.

Uansett hvilken politisk sak man kjemper for, kan man finne forskning som taler for den veien man vil. Vår viktigste oppgave er å sikre at politikerne benytter seg av uavhengig forskning uten å tolke det i egen favør. Dessverre er det ikke alltid slik at natur blir prioritert, og derfor er aktivisme en stor del av hverdagen for oss i miljøbevegelsen.

Gravemaskin og veiutbygging.

Hvordan balanserer vi hensynet til naturen med interessene til ulike grupper, og hvordan kan forskere og konsulenter takle dette? Foto Naumoid.

Aksjonerer for føre-var-prinsippet

Noen må si ifra når staten velger å overkjøre naturen ved å bygge motorvei over naturreservat, dumpe flere tonn med gruveslam i rene fjorder eller åpne for en virksomhet som vi ikke aner konsekvensene av for naturen.

Hver dag peker vi på de riktige løsningene, spørsmålet er bare om norsk næringsliv og norske politikere er villige til å stille strenge nok miljøkrav til norsk industri og bruke de nødvendige ressursene på gjennomføringen av det grønne skiftet.

 Hver gang vi aksjonerer skyldes det at politikerne ikke følger føre-var-prinsippet. Vårt mål er å sørge for at norske politikere følger opp internasjonale avtaler og drar oss i en retning som sikrer en bærekraftig fremtid. Da er man nødt til å ha alle med på laget på tvers av politiske skillelinjer.

 Politiske ideologier

Det finnes ingen fasit for hvilken politisk ideologi som skal være grunnlaget for å løse klimakrisa. De fleste tenker at ideologien man selv følger, er den rette, men for å løse klimakrisa og naturkrisa kan man ikke la politiske skiller stå som hinder. Uansett hvor man står i det politiske spekteret, står man i den samme kampen.

Det som skiller miljøorganisasjoner som Natur og Ungdom fra politiske partier, er at vi ikke følger noen politisk ideologi. Ved å ikke følge noen ideologi kan man samarbeide om å finne de beste løsningene uansett hvor man plasserer seg på det politiske spekteret. Dersom vi skal løse natur- og klimakrisa, må vi få de politiske partiene til å prioritere kloden over profitt og egenvinning.

En uavhengig miljøbevegelse ser ingen ideologier, bare løsninger. Vårt prinsipp legger naturens behov til grunn, og det synet har man sjelden i næringslivet. Der kommer ofte økonomisk vinning foran klimaet. Derfor er det viktig at miljøorganisasjonene sier ifra og taler naturens sak.

Når unge miljøaktivister arrangerer lenkeaksjoner for å holde norske fjorder rene, er det fordi vi lytter til Havforskningsinstituttet. Når vi står foran Arbeiderpartiets landsmøte og ber dem om å ikke åpne for gruvedrift på havbunnen, er det fordi vi lytter til forskere fra hele verden. Vi vil at norske politikere skal følge føre-var-prinsippet. Vi har ingen egeninteresser, ingen ønsker om å tjene penger. Alt vi ønsker, er å holde naturen ren og bevare det enorme biologiske mangfoldet i den viktige naturen vår.

Denne artikkelen er et svar til Knut Bjørlykkes innlegg «Tro, ideologi og konkurranse i forskningen.»

Topp foto av Sigrid Hoddevik Losnegård (til venstre) og Eri Melhus. Fotomontasje basert på bilder av Isabelle Pool og GCShutter.