Forskning

Medarbeidere i norsk helsesektor: bak sine danske kolleger når det gjelder læring og innovasjon?

Et prosjekt om voksnes læring i arbeidslivet tyder på at de norske helsemedarbeiderne  generelt lærer og innoverer mindre enn sine danske kolleger. 

Liv Anne Støren, forsker, NIFU

BRAIN-prosjektet

I BRAIN-prosjektet ved NIFU, om voksnes  læring, arbeider vi blant annet med problemstillinger  knyttet til

• hvordan arbeidsrelatert opplæring varierer  mellom sektorer/næringer og land
• hvordan slik opplæring eventuelt er forbundet  med det å være innovativ på  jobben, og
• hvordan det å være innovativ på jobben  varierer mellom sektorer.

Her vil vi fokusere på én sektor, nemlig  helsesektoren.

Ung jente i sykehusseng.
Helesektoren i Norge ligger gjennomgående noe lavere enn sektoren i Danmark (foto: Ridofranz)

BRAIN-prosjektet bruker i stor grad  data fra OECD-undersøkelsen PIAAC om  voksnes ferdigheter og læring. Vi har gjort  sammenlikninger mellom mange land,  men særlig fokusert på fire land, nemlig  Danmark, Finland, Nederland og Norge.  Her skal vi sammenlikne Norge med Danmark,  som er det av de nevnte fire landene  Norge likner mest på.

Helsesektoren [1] er kjent som en læringsintensiv sektor. Gjelder det i samme grad i Norge som i Danmark? Og, er folk  like innovative på jobben i helsesektoren  som i andre sektorer?
30ADanske helsemedarbeidere er mer innovative  enn snittet, motsatt for de norske

PIAAC-dataene omfatter ikke spørsmål  om innovasjonsaktivitet, men vi har benyttet  spørsmål fra undersøkelsen til å utvikle  et mål på innovasjonsevne. I Forskningspolitikk  i mars 2016 skrev vi blant annet  at andelen som var «innovativ på jobben»  i Norge og Danmark, var om lag «midt på  treet» (med rundt 16 prosent). Ser vi på  helsesektoren spesielt, får vi derimot et annet  bilde:

Mens sysselsatte i helsesektoren i Danmark framstår som mer innovative enn hva en i gjennomsnitt er i andre sektorer,  er tendensen motsatt i Norge. Det er færre  av de sysselsatte i helsesektoren som oppfyller kriteriene i Norge enn i Danmark, 13  mot 21 prosent.

Tabellen viser andelen som skårer høyt  på hvert av kriteriene som inngår i vårt mål  på innovativitet, og høyt på flere kriterier  når de samles.

På et av kriteriene skårer Norge høyere  enn Danmark, og det er på det å lære gjennom  de oppgavene en utfører på jobben (learning by doing). Dette er ikke uviktig. I innovasjonslitteraturen  framheves det ofte at  learning by doing og «lærende organisasjoner » står sentralt når det gjelder innovasjon.
30BPå den annen side skårer helsesektoren  i Norge lavere på andre av de kriteriene vi  har benyttet, som det å holde seg oppdatert  på nye produkter og tjenester, det å ha aktive  læringsstrategier på jobben, og det å  «ganske ofte løse komplekse problemer på  jobben». På hvert av de to siste kriteriene  har vi høye andeler (om enn lavere i helsesektoren  enn tilsvarende i Danmark).

Men når vi ser på den samlede skåren  (det vil si at en skårer høyt etter alle kriterier),  får vi lavere andeler i Norge. Det spesielle er at den lave samlede skåren for  Norge bare gjelder helsesektoren, ikke  gjennomsnittet av andre næringer/sektorer,  der andelen er 16 prosent i begge land.

Helsesektoren i Norge har altså en  lavere andel som er innovative på jobben,  etter disse kriteriene.

Kulturelle forskjeller  mellom Norge og Danmark?

Gjenspeiles disse forskjellene i andre data i  undersøkelsen, som i data om det å delta i  arbeidsrelatert opplæring, ferdigheter og  utdanningsnivå?

Her fant vi at det vi kaller arbeidsprofiler hadde særlig stor betydning. Helsesektoren i Norge ligger gjennomgående  noe lavere enn helsesektoren i Danmark  på flere av faktorene vi har undersøkt, som  uavhengighet, selvstendighet/fleksibilitet og  det å gi råd og ha innflytelse.

Norske helsearbeidere er imidlertid like  gode til å dele arbeidsrelatert informasjon  som sine danske kolleger.

På den annen side er det data som tyder  på at ansatte i helsesektoren i Norge  bruker mer tid enn de ansatte i Danmark  på å fylle ut skjemaer. I Norge svarer 42  prosent at de gjør dette daglig, i Danmark  22 prosent.

Danskene deltar mer i opplæring

Spørsmål om deltaking i opplæring viser  også forskjeller. Svarene refererer til ikke-formell (men organisert) arbeidsrelatert opplæring og ikke til opplæring som er en  del av det formelle utdanningssystemet.

Det er ingen forskjell mellom Norge og  Danmark i andel som har deltatt i arbeidsrelatert  opplæring når vi ser på alle andre  næringer (samlet) enn helsesektoren. For  helsesektoren er det imidlertid en klar forskjell mellom Norge og Danmark.  I Danmark er det en svært høy andel i helsesektoren  som har deltatt i arbeidsrelatert opplæring i løpet av et år.

Slik deltakelse kan vare fra én til to dager  til mange uker. En nærmere analyse av  dataene viser at det ikke er slik at de ansatte  i norsk helsevesen deltar på lengre  kurs – snarere er det en viss motsatt tendens.

Hva med ferdighetsnivået?

I PIAAC (OECD 2013) ble det i Norge  målt høye leseferdigheter, numeriske ferdigheter  og problemløsende IKT-ferdigheter,  og Norge lå signifikant over OECD-snittet.  Dette resultatet framkom til tross for at den  yngste aldersgruppen (16–24 år) i Norge  gjorde det dårligere enn yngre aldersgrupper  i mange andre land. Unntak her var IKT- ferdigheter, der de unge i Norge gjorde det bra.

Også Danmark lå signifikant over snittet,  med unntak av for leseferdigheter, der  Danmark lå om lag på snittet i OECD. Figuren  nedenfor viser tall for sysselsatte,  som for øvrig har høyere snitt på ferdigheter  enn ikke sysselsatte.

I Norge er de numeriske ferdighetene i  helsesektoren signifikant lavere enn i andre  næringer (sett samlet). Det samme gjelder  IKT-ferdighetene. Imidlertid er IKT-ferdighetene  i helsesektoren i Norge like gode  som i samme sektor i Danmark. Det samme  gjelder de numeriske ferdighetene i helsesektoren,  siden den forskjellen vi ser i figuren  ikke er signifikant.

Bruken av disse ferdighetene er også  interessant. Bruk av numeriske ferdigheter  i jobben var i begge land lavere i helsesektoren  enn i andre sektorer (sett samlet).  Dertil var tendensen at bruken av numeriske  ferdigheter og IKT var noe mindre i  helsesektoren i Norge enn i Danmark.

Utdanningsnivå

Utdanningsnivået er også relevant. Det var  nokså likt i Norge og Danmark, og i begge  land mye høyere i helsesektoren enn i andre sektorer (sett samlet).

I helsesektoren var det en høyere andel  med treårig høyere utdanning i Danmark  enn i Norge, men noe høyere andel på  (minst) masternivå i Norge. Samlet var det  en høyere andel med høyere utdanning i  helsesektoren i Danmark enn i Norge.

Men, til tross for høyt utdanningsnivå  skårer altså helsesektoren i Norge lavt på  innovasjonsevne.

Andre nordiske land

Vi har også hatt et sideblikk på andre nordiske  land som var med i PIAAC; Finland  og Sverige. Her må vi se på den bredere  helse- og sosialsektoren, fordi det ikke  foreligger opplysninger om helsesektoren  separat i Finland.

Vi finner at de finske resultatene likner  på de danske, både når det gjelder andel i  helse- og sosialsektoren som har deltatt i  arbeidsrelatert opplæring, og andel som  var innovativ på jobben. Det vil si, med  hensyn til innovativitet lå Finland høyere  enn Danmark. De svenske resultatene derimot,  liknet på de norske.32BKonklusjon

Samlet får vi inntrykk av at det er et uutnyttet  potensiale i helsesektoren i Norge.  Med det tenker vi både på utvikling av  innovasjonsevne og bruk av kompetanse,  og på oppdatering og påfyll av kunnskap.  Bruk av kompetanse gjelder for eksempel  det å holde seg oppdatert, ha aktive læringsstrategier  og bruk av IKT-ferdigheter.  Oppdatering og påfyll av kunnskap dreier  seg om å delta i arbeidsrelatert opplæring,  men også om å holde seg oppdatert. Danskene  synes å gjøre begge deler i større  grad enn nordmenn.

Vi vil legge til at OECDs PIAAC-data  ikke er helt nye (2012). Mye kan ha skjedd  i de senere årene. Men, det er ganske sikkert  tilfellet også i andre land, som Danmark, og  i andre sektorer/næringer i Norge. Det er  liten grunn til å tro at sammenlikningene  vi har gjort her ikke er relevante også i  dagens arbeidsliv.

Referanser

[1] Helsesektoren har vi skilt ut i PIAAC-dataene ved å  se på næringskategorien «Human health and social  work activities». Vi trekker fra dem i denne kategorien  som arbeider i «Social work activities without  accommodation», slik at vi står igjen med «Human  health activities» (sykehus, lege- og tannlegetjenester)  og «Residential care activities», som det som omfatter  helsesektoren. Denne sektoren sammenliknes  her for enkelthets skyld med alle andre næringer/ sektorer samlet.