På forsommeren kom det noen skikkelige alvorsmeldinger om Norges medlemskap i det neste rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horizon Europe. Ryktet sa at Norge kunne bli nektet medlemskap i det nye programmet, og mange var bekymret for de fremtidige mulighetene for norske forskeres deltakelse i europeisk forskning. På Arendalsuka oppdaterte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø tilhørerne med siste nytt om saken.
Av Per Koch, Forskningspolitikk
Deltakerne på SINTEF og NTNUs toppmøte om forskning var Iselin Nybø, Gunnar Bovim, rektor på NTNU, SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd. Stein Mortensholm fra NTNU ledet debatten.
Brexit vil ikke gi en Noxit fra rammeprogrammet
Forskningsministeren fortalte at det var Brexit som hadde vekket bekymring i departementet. Brexit hadde skapt uro om britenes plass i rammeprogrammet, og gitt at EU nå har behov for å sette et eksempel gjennom å vise at det ikke lønner seg å melde seg ut, er departementet bekymret for at Norge kan bli collateral damage, for å bruke statsrådens uttrykk.
Et første utkast til programbeskrivelse har kommet, med en bestemmelse om at ikke-medlemsstater kan ekskluderes ved enkelte utlysninger. Nybø har deltatt på et ministermøte i EU, der hennes budskap var at Norge ikke bør ekskluderes fra noen deler av det nye rammeprogrammet. Hun mente Norge hadde møtt forståelse for dette, men som hun sa, Norge sitter ikke i de organene som fatter de endelige beslutningene.
Vi bidrar mer inn i programmet enn vi henter ut, fortalte stasråden. For Storbritannia er forholdet det motsatte, og «i forhandlingene er dette et godt kort å ha på hånda».
Det var ingen tvil om at statsråden vil gjøre alt hun kan for å sikre fullverdig norsk deltakelse i det nye rammeprogrammet, men uansett er det altså ikke snakk om at Norge vil bli stengt ute fra programmet. Det som eventuelt kan skje, er at Norge og andre ikke-medlemsland kan bli stengt ute fra enkelte utlysninger.
Som statsråden nevnte, er det i så fall et resultat av kommisjonens ønske om å vise alle medlemslandene at en utmelding vil koste dem svært dyrt. Noen mener også at den nye politikken kan være et ønske om å straffe det tyrkiske regimets mer og mer totalitære trekk.
«For actions related to Union strategic assets, interests, autonomy or security, the participation to specific actions of the Programme may be limited to entities established in Member States only, or to entities established in specified associated or other third countries in addition to Member States.»
European Commission COM(2018) 435 final
Norge har nådd toprosentmålet
Regjeringens mål har vært at norske fagmiljøer skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Ferske tall viser nå at returandelen er på 2,04 prosent, noe statsråden var fornøyd med.
Røttingen understreket at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig og at EU-programmene er et verktøy som gjør dette lettere. EU gir rom for store samarbeidsprosjekter med fagmiljøer vi kan lære mye av. Rammeprogrammet bidrar også til å skape relasjoner som åpner for nye markedsmuligheter, mente han.
På spørsmål om hvorvidt kvaliteten på søknadene til Forskningsrådet har blitt bedre etter at man nådde toprosentmålet i rammeprogrammet, svarte Røttingen at de ikke har tall som kan dokumentere om kvaliteten på søknadene har gått opp som følge av økt suksess i rammeprogrammet. Men han mente at økende publiserings- og siteringstall også skyldtes internasjonal konkurranse.
Mortensholm påpekte at en økning i rammeprogrammets omfang også fører til at 2-prosenten blir større. Bovin mente at Norge kan holde på sin andel, ettersom den norske veksten er bedre enn snittet i Europa. Vi har også en relativt kort tradisjon for å tenke på EU som en viktig del av vårt forskningsområde. Han mente vi må unngå at vi sender de nest beste ut i konkurransen. Vi må forvente at de som får midler fra Forskningsrådet, også får midler fra EU.
Statsråden påpekte at det ikke var lett å nå 2-prosentmålet, og det er heller ikke lett å holde seg der. Den kommende reviderte utgaven av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil se på dette.
Felles forståelse for utfordringer
Røttingen mente at det nye rammeprogrammet viser at vi nå har en felles forståelse av samtidens utfordringer. EU vil nå bruke FNs bærekraftsmål og snakker om global challenges i stedet for societal challenges. EU-kommisjonen er opptatt av å selge inn dette som en verdi for hele Europa, påpekte han. Bech Gjørv kom også inn på EU-kommisjonens dreining mot globale utfordringer og sirkulærøkonomi.
Bovin mente at vi skal være begeistret for at Europa utvider rammene fra Horisont 2020 til Horisont Europa. Han mente også at vi skal erkjenne at det ikke er ment som en finansiering av forskningsmiljøene først og fremst. EU er opptatt av hva som gjør Europa bedre, og derav følger en del spesifikke problemstillinger som Europa vil ha svar på. Hva som er viktig for å gjøre Europa til et bedre sted, er viktigere enn det å få ut mer penger, mente han.
Det er ikke lønnsomt å delta i prosjekter
SINTEFS leder ble spurt om det er lønnsomt å delta i EUs rammeprogram. SINTEF har fått mange gjennomslag for søknader de er med på. Alexandra Bech Gjørv understreket at deltakelsen er ikke lønnsom på prosjektbasis. «Vi har tapt 280 millioner kroner kr på dette,» sa hun. Men hun mente EUs rammeprogram er et attraktivt sted å jobbe med forskning og innovasjon. Det er med på å skape et nytt høyverdig næringsliv som fører til eksport.
Hun mente imidlertid at Forskningsrådets støtte til søkerne, de såkalte STIM-midlene, fortsatt ikke er god nok.