Mangelen på kunnskap om naturvitenskap svekker den politiske debatten omkring miljøspørsmål, hevder professor Knut Bjørlykke.
KNUT BJØRLYKKE, professor emeritus, Universitetet i Oslo
Mange faktorer påvirker forskningen og publiseringen av resultatene
Forskningskulturen var frem til 1960-årene preget av kravet om en streng objektivitet når det gjaldt selve forskningen og publiseringen av resultatene i vitenskapelige tidsskrifter. Det var krav om at forskningen skulle være nøytral i forhold til resultatene. Det var viktig at også forskningsresultater fra egen forskning og fra litteraturen som ikke støttet opp om hovedkonklusjonen, skulle tas med i diskusjonen i artiklene.
Dette idealet ble selvfølgelig ikke alltid fulgt, men det var et ideal og en rettesnor som ble holdt frem til studentene. Målet med forskningen skulle være å finne sannheten, selv om resultatene kunne stride mot det man hadde håpet på.
Dette er meningsutvekslingen mellom Bjørlykke og Natur og ungdom og miljøaktivisme og bruk av forskning:
- Bjørlykkes første innlegg: Tro, ideologi og konkurranse i forskningen.
- Natur og Ungdoms svar (ved Melhus og Losnegård): Forskning som grunnlag for aktivisme
- Bjørlykkes respons til Natur og Ungdom: Kunnskap om miljøet er viktig
- Losnegårds svar til Bjørlykke: Det kreves kunnskap for å vite hvordan naturen fungerer
En rekke faktorer kunne gjøre det fristende å avvike fra disse idealene. Konkurransen om å få publisert i de mest prestisjefylte tidsskriftene kunne gjøre det fristende å fremstille resultatene som helt klare og oppsiktsvekkende, uten at det var helt dekning for det. Forskere skulle konkurrere om hvem som var best og kunne få fast stilling ved universiteter og forskningsinstitutter.
På en del fagområder (forskningsområder) kunne konkurransen bli så skarp at den ble destruktiv for forskningsmiljøet ved en del av instituttene ved universitetene. Direkte fusk i forskningen er heldigvis ikke så vanlig. Det er imidlertid vanskelig for forskere å innrømme at de har tatt feil.
Ideologi og politikk
Motivasjonen for å ikke å følge forskningsetiske regler kan være personlig vinning og prestisje, men det kan også være andre drivkrefter, som ideologi og politikk.
Forskning danner grunnlaget for økonomiske og politiske beslutninger i samfunnet. På en del forskningsområder vil resultatene fra forskning få stor betydning for den politiske diskusjonen. Vi kan da få bindinger mellom forskning og politiske og ideologiske holdninger. Det er klart at samfunnsfagene her er mest utsatt, men det gjelder også for en del andre fag, også realfag. Det vises ofte til hva moderne forskning viser.
Særlig på 1960- og 1970-tallet kom det krav fra både venstresiden og høyresiden i norsk politikk om at forskning ikke bare skulle være relevant for samfunnets behov, men også at forskningen skulle tjene samfunnet i samsvar med politiske overbevisninger. Dette kunne motivere forskerne til å ønske seg resultater fra egen forskning som støttet deres politiske overbevisning.
Ved universitetene i Norge hadde bevegelsen AKP (m-l) stor oppslutning både hos studentene og mange av lærerne. Det var krav om at forskningen skulle være styrt av maoistisk ideologi når det gjaldt styringen av universitetene, forskningen og undervisningen.
Vi ser også i senere år at forskningen styres av argumenter som er preget av ideologiske holdninger og i mindre grad av faglige vurderinger. Forskningsrådet har programmer som stiller krav om at forskningen skal være relevant for viktige problemstillinger i samfunnet.
Miljøforskning og aktivisme
Forskning rettet mot miljøproblemer, særlig når det gjelder klima og forurensning, har blitt viktig, men det er vanskelig å finne løsninger, særlig fordi det for en stor del dreier seg om globale problemer.
Svært mange og særlig ungdommens organisasjoner har engasjert seg sterkt i miljøvern og har i noen tilfeller brukt kontroversielle metoder når de har demonstrert for miljøet.
Det er svært viktig å ta vare på naturen og redusere skadene på naturen, men dette må være basert på moderne naturvitenskap og teknologi. Svært få av ungdommene velger å studere fag som kan øke vår forståelse av hvordan naturen fungerer. Til dette kreves det avansert kunnskap i naturfag som biologi, geologi og andre fag relatert til prosesser på jorden og i havet. Mange velger bort naturfag i videregående skole.
Miljøbevegelsen har fokusert mest på viktigheten av å hindre at vi forurenser og ødelegger naturen. De har vært mindre flinke til å peke på realistiske løsninger på problemene.
Det er vanskelig å forhindre at 8 milliarder mennesker forurenser naturen på en omfattende måte. Dette er et globalt problem. Vi er stolte av at vi importerer mange elektriske biler som krever store batterier. Derimot tenker vi mindre på at metallene kommer fra forurensende gruvedrift et annet sted i verden. Hele verden trenger metaller til det grønne skiftet, men i Norge vil vi ikke ha noen gruver.
Natur og ungdom har demonstrert mot dumping av gruveavfall i havet. Kunnskaper i geologi og kjemi tilsier at gruveslam bør lagres i havet, der metaller er lite løselige (pH 8), og ikke på land hvor regnvannet er surere (pH 6). Ferskvannet fører til at metaller oksideres og forgifter ferskvann i elver, innsjøer og grunnvann.
Vi ser dette rundt gamle norske gruver. Vi er stolte av våre mange elektriske biler, men metallene som inngår i 500 kilos batterier, må produseres i land som ikke har råd til å si nei til gruvedrift, og der gruveslammet må lagres på land.
Uten kunnskaper om grunnleggende naturfag er det vanskelig å forstå miljøproblemer. Mangelen på kunnskap påvirker også den politiske debatten omkring miljøspørsmål. Blant politikere, inkludert dem som sitter på Stortinget, er det vel nesten ingen som har bakgrunn fra naturvitenskap eller teknologi. Det gjelder nok også de fleste av lederne i staten og i næringslivet. Det kan være et problem at ledere med en økonomisk/ administrativ utdannelse ikke forstår betydningen av rapporter fra ingeniører og andre faglige eksperter.
Når samfunnet i så stor grad styres av utviklingen innen naturvitenskap og teknologi, vil det være betryggende om de som styrer landet, hadde mer kunnskap på dette området.
Vi har bedt Natur og Ungdom komme med et svar til dette innlegget. Det finner du her.
Foto Urbazon